De kommende dagene deltar Sandvik under naturtoppmøtet i Cali i Colombia. Der skal han presentere regjeringens ferske naturmelding «Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold».
Den har fått hard medfart fra flere hold, etter at den ble framlagt 27. september, men Sandvik ser annerledes på det.
– Vi har lagt fram en helhetlig og god naturmelding, sier Sandvik.
– En stor jobb å gjøre
– Hvor er handlingen i denne handlingsplanen? Lovendringer? Konkrete tiltak? Midler?
Det var spørsmål biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson stilte i en kronikk i Aftenposten i begynnelsen av oktober. Der omtalte hun naturmeldingen som «et gedigent tafatt gjesp».
Da regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for 2025, begynte kritikken å hagle igjen, ikke minst fordi bevilgningen til frivillig skogvern reduseres med 444,2 millioner kroner kommende år. Samtidig nøyer regjeringen seg med å sette av 30 millioner kroner til restaurering av natur, og noen titalls millioner til andre naturtiltak, blant annet til bekjempelse av parasitter hos villaks og til bekjempelse av pukkellaks.
WWF Verdens naturfond, på sin side, mener det trengs satsinger i milliardklassen hvis naturkrisen skal stanses.
– Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, til NTB.
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
– Bruker store penger
I forkant av klima- og miljøminister Tore O. Sandviks reise til Cali i Colombia, har Dagsavisen stilt ham en rekke skriftlige spørsmål om regjeringens ambisjoner vedrørende dette møtet og naturavtalen.
Her følger spørsmålene og svarene vi har fått per e-post fra statsråden.
– Hvor mye penger er regjeringen innstilt på å bruke her hjemme for at naturavtalen skal bli innfridd?
– Vi bruker store penger for å følge opp naturmeldingen. I vår regjeringsperiode har vi hatt rekordhøye bevilgninger til skogvern, som har fått ned etterslepet på frivillig skogvern, og bidratt til at vi kommer raskere mot målet om 10 prosent skogvern, som er et viktig naturtiltak i naturmeldingen. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2025 blant annet foreslått å øke satsingen på naturregnskap med 50 millioner kroner og øke midlene til naturrestaurering med 30 millioner kroner.
– Hvilke tiltak vil være mest kostnadskrevende her hjemme?
– Utvikling av naturregnskap og økt innsats på naturrestaurering er eksempler på tiltak som vil kreve penger. Derfor har regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 foreslått å øke satsingen på naturregnskap med 50 millioner kroner og øke midlene til naturrestaurering med 30 millioner kroner.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Vil stå seg godt
– Er regjeringen innstilt på å fjerne subsidier som er skadelige for naturen? I så fall – hvilke subsidier kan det være snakk om?
– Regjeringen vil jevnlig evaluere hvordan ulike subsidier ivaretar hensyn til naturmangfold på en ønsket måte. Det er per i dag ikke tatt stilling til endring av konkrete subsidier.
– Nå skal verdens land legge fram sine planer for hvordan de vil gjennomføre naturavtalen under naturtoppmøtet i Colombia. Hva forventer du av disse planene?
– Så langt har 35 land levert oppdatert handlingsplan og 111 land har levert nasjonale mål. Det kommer fremdeles inn nasjonale handlingsplaner og mål, så hvordan det totale bildet ser ut, vet vi først når den globale gjennomgangen er ferdig.
– Hvordan tror du regjeringens naturmelding vil stå seg sammenlignet med andre lands planer?
– Den vil stå seg godt. Vi har lagt fram en helhetlig og god naturmelding som svarer på både nasjonale behov og som gir gode bidrag til det globale naturarbeidet.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
– Vil gjøre det vi kan
– Hvor mye penger er regjeringen innstilt på å bruke i andre land for at naturavtalen skal bli innfridd? Og hvilke tiltak i andre land vil motta mest penger fra Norge?
– Norge vil stille opp økonomisk for å bidra til at naturavtalen blir innfridd. Vi har nylig annonsert at vi forlenger regnskogsatsingen til 2035, og vi er allerede en stor bidragsyter globalt til natur.
– Det er under 1.800 dager til 2030 når naturavtalen skal være oppfylt. Har du, Norge og verden nok tid til rådighet for å klare det?
– Norge spilte en aktiv rolle for å sikre enighet da verden ble enige om naturavtalen for to år siden. Jeg reiser til Colombia med mål om at Norge skal fortsette å ha en aktiv og konstruktiv rolle i forhandlingene. Vi vil gjøre det vi kan for at naturtoppmøtet blir et viktig steg videre for å oppfylle naturavtalen. Naturmeldingen «Bærekraftig bruk og bevaring av natur» viser konkret hvordan Norge skal følge opp naturavtalen her i landet.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
– Skal følges tett
– For å sikre at landene gjennomfører sine planer, skal det komme på plass et gjennomførings- og overvåkingssystem. Hvordan er dette systemet ment å fungere?
– Norge vil ha en aktiv rolle i å få etablert et effektivt system for gjennomføring i naturavtalen. Systemet skal bidra til at landene følger opp sine forpliktelser i naturavtalen gjennom nasjonal handling og rapportering. Landenes planer og faktiske resultater skal følges tett med sikte på gradvis styrket innsats.
– Forventer du full oppslutning fra alle land om dette systemet?
– For første gang har nå alle parter til konvensjonen for biologisk mangfold utviklet en handlingsplan for natur – det er en god start. Gjennomførings- og overvåkingssystemet er en av de mange viktige sakene som skal forhandles på COP16 (naturtoppmøtet i Cali i Colombia, journ. anmrk.). Norge vil arbeide for å ferdigstille et effektivt og helhetlig gjennomføringssystem for naturavtalen.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
Stor delegasjon
– Den norske delegasjonen til Colombia omfatter over 50 personer. Er det vanlig med så store delegasjoner til slike toppmøter?
– Forhandlingsmøtet i Cali er tre partsmøter i ett: konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Nagoya-protokollen om genressurser og Cartagena-protokollen om biosikkerhet. Til sammen står 67 punkter på agendaen i de to ukene med forhandlinger. Agendaen til COP16 er preget av at mange av detaljene knyttet til naturavtalen, vedtatt på COP15 (i Montreal i Canada i desember 2022, journ. anmrk.) er uavklart.
– Naturtoppmøtet har ikke noe system som skiller mellom forhandlere og øvrige norske deltakere. Stortingskomiteen for energi og miljø og fire bedriftskontakter er derfor formelt med i delegasjonen selv om de ikke skal delta i forhandlingene. Mange av de innmeldte skal også delta i kortere deler av det til sammen tre uker lange møtet, men må likevel stå på listen. Norge stiller med om lag samme antall forhandlere som ved forrige naturtoppmøte.
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
