Innenriks

Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste

På det verste må du stå på venteliste i 73 dager om du trenger psykisk helsehjelp. Det er langt i fra målet regjeringen har satt seg.

– Da jeg var på det mørkeste, fikk jeg avslaget fra DPS. Jeg følte meg sviktet av systemet, og at jeg nå sto plutselig helt alene, forteller Shakila Ahmed (38).

Hun er en av de som har stått på venteliste før, og ikke minst fått avslag fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS), da hun følte seg som verst.

I snitt tar det 57 dager å få hjelp fra det offentlige psykiske helsevern. På det verste er det meldt om 73 dagers ventetid. Det viser beregning som er gjort for de første fire månedene (tertialet) av 2024 på Helsedirektoratets nettside der sykehusene rapporterer data én måned etter at tertialet er slutt.

Målet til regjeringen er at ventetiden skal ligge på 40 dager.

Ole-Marius Minde Johnsen er landsleder i Mental Helse. Han sier at når helsevesenet ikke har nok kapasitet til å hjelpe folk i krise, viser det at systemet ikke fungerer. Dette er noe som både helsevesenet og politiske myndigheter må ta på største alvor, mener han.

– Det er viktig å få rask og riktig hjelp, spesielt når man blant annet er langt nede i en depresjon. Et avslag på behandling i en slik situasjon kan gjøre alt mye verre, og i verste fall føre til enda dårligere psykisk helse, forteller han.

Johnsen understreker at målet til regjeringen om å få ned ventetiden til under 40 dager er viktig, men at det kan diskuteres om regjeringen har gjort nok for å nå det.

– Selv om det er iverksatt tiltak for å bedre kapasiteten, ser vi fortsatt at mange mennesker opplever lengre ventetider enn dette målet, særlig når behovet for hjelp er størst. Samtidig handler det ikke bare om ventetider, men også om kvaliteten på tilbudet, sier han og legger til:

– Selv om man får en plass, er det viktig at behandlingen er god nok og tilpasset den enkeltes behov. For å oppnå dette målet, trengs det en økt satsing på flere nivåer – både mer ressurser til helsepersonell, bedre samarbeid med kommunale tjenester, og lavterskeltilbud for å fange opp de som har behov for hjelp raskt, mener han.

Ahmed forteller at etter at hun fikk avslag fra DPS ble hennes psykisk helse enda verre på grunn av avslaget hun fikk.

– Enten var det slutten eller begynnelsen for meg. Jeg valgte det siste, sier hun.

---

Dette er bipolar lidelse:

  • Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av at du har avgrensede episoder med stor endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.
  • Med bipolar menes to motsatte tilstander. Stemningsleiet ditt svinger mellom to motsetninger, mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

(Kilde: Helsenorge.no)

---

– Jeg er en krigersjel

Ahmed vært diagnostisert med bipolar lidelse fra barndommen av. Derfor har hun vært inn og ut av helsevesenet. Kun 13 år gammel fikk hun sin første depresjon. Årene etter kunne hun veksle mellom depresjon og oppstemthet jevnlig.

Helse-Norge blir diagnosen bipolar beskrevet som en psykisk lidelse som kjennetegnes av at du har avgrensede episoder med stor endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.

– Jeg har vært heldig, og truffet noen gode mennesker på veien i helsevesenet. I tilleg er jeg en krigersjel som ikke gir opp. Det gjorde at jeg fikk meg utdanning og jobb etter hvert, selv med diagnosen, forteller hun.

Shakila Ahmed

Men i arbeidslivet møtte hun på utfordringer som gjorde at hun ble sykemeldt og valgte å slutte i jobben. Hun sa opp uka før koronapandemien stengte ned Norge 12. mars i 2020.

Til slutt henviste fastlegen henne til DPS. Ahmed ble overrasket over at hun fikk avslag.

Dagsavisen har sett avslaget der det står at DPS har konkludert med at ut ifra de opplysningene de har fått, har deres vurderingsteam konkludert med at Ahmed ikke har rett til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern voksne. Derfor henvises hun til et lavterskel tilbud i kommunen.

Les også: Teaterforestillingen «Stumfilm» lokker fram det bestialske (+)

---

Her kan du få hjelp:

  • Dine plager avgjør ofte hvor du kan få hjelp. Om du har milde psykiske plager blir man ofte henvist ved hjelp fra din fastlege til frisklivssentralen, eller gjennom psykisk helsetjeneste i kommunen. Dette tilbudet blir ofte omtalt som et lavterskeltilbud.
  • Om du har moderate plager vil tilbudet variere hvis ikke tilbudet i kommunen er tilstrekkelig, eller om du trenger utredning og behandling ved sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS), vil du trenge en henvisning fra din fastlege for behandling ved sykehus, avtalespesialist eller distriktspsykiatrisk senter.
  • Ved alvorlige plager har du nok behov for et forløp som er et tverrfaglig samarbeid mellom kommunen, fastlegen og de mer spesialiserte sykehustilbudene. Mange i denne gruppen har også nytte av tverrfaglige team som følger de opp.

(Kilde: Helsenorge)

---

– Dette var som et slag i magen. Jeg var på mitt verste da og alt så mørkt ut for meg. Dette er ikke noe en lavterskeltilbud som kan behandle. Jeg trengte hjelp, men sto nå uten noe form for hjelp fra det offentlige midt i koronapandemien. Jeg var ikke syk nok for DPS og for syk for kommunalt tilbud og havnet mellom to stoler i systemet, forteller Ahmed. Hun hadde noen samtaler med Nav om å bli ufør.

– Men jeg bestemte meg for å gjøre noe selv. Det er kjempeskummelt når man ikke har fagfolk rundt seg, men jeg satt jo ikke igjen med noe valg. Men heldigvis hadde jeg lært meg teknikker som går ut på kognitivt terapi og mindfulness av min tidligere psykiater. I tillegg til det leste jeg mange fagartikler. Fokuset mitt var kun å bli bedre. Jeg gjorde kun ting jeg likte, og jobbet kontinuerlig med meg selv. Dette sammen med de medisinene jeg brukte var med å på hjelpe meg.

Ahmed har siden da brukt ulike metoder, men fremhever kognitivt terapi, mindfulness og Ikigai, som er et japansk konsept som refererer til noe som gir en person en form for mening.

Ahmed spesifiser at hun ikke mener at dette er veien for alle og at det ikke kan kurere alvorlige psykiske sykdommer. Hun tviler imidlertid ikke på at det kan bedre situasjonen for mange.

– Jeg har klart å redusere medisinene mine selv. Men jeg tror nok at jeg har vært heldig. Jeg har alltid hatt en stå-på-vilje og et ønske om å ikke gi opp. Men jeg er utrolig bekymret over situasjonen til andre psykisk syke. Flere får avslag som meg og ikke minst så øker ventelistene innen psykiatrien. Det er alvorlig.

Det tok Ahmed flere år å bli bedre, og ønsker nå å hjelpe andre.

Derfor bestemte hun seg for å bli sosial entreprenør og daglig leder for Mandal Oak. Hun fikk etableringsstøtte av Nav og ble til slutt gründer. Tanken med hennes ny bedrift er å tilby tjenester som hjalp henne i vanskelige tider, med mål om å skape en plattform der andre kan styrke sin mentale og fysiske helse.

Les kommentar om landslaget: Norsk kollaps på første klasse (+)

Ole-Marius Minde Johnsen er landsleder i
Mental Helse

– Det at hun var på vei til å bli ufør, men klarte å snu situasjonen og bli gründer, er inspirerende. Den viser hvor sterke og motiverte mange med psykiske helseutfordringer kan være. Derfor er det så viktig at man virkelig satser på å koble Nav, fastlege og helsetjenestene sammen slik at man kan legge til rette for at flere kan komme tilbake i jobb, sier landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen.

Han deler bekymringen til Ahmed over ventetider som ikke går ned innen psykisk helsevern.

Johnsen mener det er behov for mer ressurser og bedre prioritering i psykisk helsevern, slik at flere kan få hjelp raskere. Det er også viktig å se på muligheter for økt samarbeid mellom DPS, fastleger og kommunale tjenester, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud tidlig i behandlingsforløpet.

Han forteller videre at mange deler opplevelsen Ahmed hadde med å bli henvist til et kommunalt lavterskeltilbud som var et samtale-tilbud.

Over tre av ti har selv opplevd, eller kjenner andre, som ikke har fått nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige helsevesenet ved psykiske helseplager. For over halvparten av disse er grunnen lange ventetider. Det viser tall fra Kantar Helsepolitisk barometer 2024.

36 prosent av dem som ikke har fått nødvendig helsehjelp, forteller at det er så lang ventetid at de ikke har kontaktet legen for henvisning, seks prosent sier at legen ikke henviste videre på grunn av lange ventetider, mens sju prosent ble henvist, men fikk avslag på hjelp i det offentlige helsevesen.

– Denne ventetiden kan være ekstremt belastende, spesielt for de som allerede er i en sårbar situasjon. Når de endelig får time, kan det ofte være en skuffelse å bli henvist til lavterskeltilbud som ikke kan gi den spesialiserte hjelpen de virkelig trenger, sier Johnsen.

Les også: – Det kan ha sneket seg inn en «Trump-tretthet» (+)

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i helse- og omsorgsdepartementet.

– En bekymring for oss

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier at det er krevende å hente inn et behandlingsetterslep og snu en trend. Han påpeker at spesielt etter pandemien har det vært en økning innenfor somatikk og psykisk helsevern.

Bekeng har ikke svart på spørsmålet om når sist lå ventetiden på 40 dager som er regjeringens mål, men fra 2023 til 2024 har gjennomsnitts-ventetiden gått opp fra 52 til 57 dager.

– Ja, dette har vært og er en bekymring for oss. Derfor er et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken rask tilgang til tjenester i hele landet. Det er derfor statsråden, Jan Christian Vestre (Ap) satte i gang Ventetidsløftet kort tid etter at han ble helse- og omsorgsminister, forteller Bekeng.

I Ventetidsløftet har partnerne forpliktet seg til å jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025.

– Vi forventer at de regionale helseforetakene klarer styringsmålet for 2024 innen utgangen av året og at vi dermed ser en nedgang i år sammenlignet med i fjor. I 2025 forventer vi å se en markant nedgang i ventetidene, sier han.

Bekeng forteller at det er satt i gang mange ulike tiltak som kan gi reduserte ventetider og samtidig effektiv og god behandling, blant annet tidlig avklaringsteam flere steder for å sikre at pasienter med uklar eller kompleks problematikk får rask avklaring av hvilken helsehjelp det er behov for.

– Vi foreslår 400 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025, blant annet 45 millioner kroner til ulike former for vurderingssamtaler i tidlig avklaringsteam i psykisk helsevern. Her skal videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten avklares. Målet er riktig pasient til riktig sted og til riktig tid og at pasienter får rask avklaring og hjelp til å orientere seg i hjelpetilbudet, sier han.

Les også: Ellen fortalte ikke om plagene hun hadde. Nå vil hun ha mer åpenhet i arbeidslivet

Mer fra Dagsavisen