«Eksisterende verneområder dekker 17,8 prosent av Norges areal. Foreslåtte verneområder i Naturbase og i arbeidet med supplerende vern, kan bringe andelen vernet areal opp i cirka 20 prosent», framgår det av en ny rapport.
– Hvis myndighetene ønsker å følge Naturavtalen også her i Norge, vil vern og bevaring av natur måtte stå høyere på prioriteringslisten for å oppfylle arealmålene, påpeker Erik Framstad.
– Flere nasjonalparker
Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og er en av dem som står bak den nye rapporten «Naturavtalens mål om 30 prosent vern av natur innen 2030». Den omhandler verneområder og andre bevaringstiltak på land og i ferskvann utenom polarområdene.
Rapporten er utarbeidet av NINA og forsknings- og utredningsselskapet Holth & Winge på oppdrag fra miljøorganisasjonene Sabima og WWF Verdens naturfond.
– Hva må til for å nå 30 prosent vern?
– Flere store nasjonalparker vil åpenbart gi store tillegg til dagens vernede areal, svarer Framstad.
– Problemet er bare at slike nasjonalparker sjelden kan etableres i de delene av landet der andelen vern foreløpig er for lav til å nå målet om representativitet (slik at man får bevart hele mangfoldet av arter og naturverdier, journ. anmrk).
– Her må det nok heller etableres mange flere naturreservater, som da i mange tilfeller ikke kan bli så store som man ideelt sett skulle ønske, fortsetter Framstad.
Han nevner også muligheten for å koble sammen naturreservater som ligger nær hverandre, ved at arealene mellom dem drives mindre intensivt, eller blir restaurert.
Les også: – Et Oslo-byråd som vil slippe biltrafikken løs (+)
Foreslår 30 prosent
På tampen av 2022 ble verdens land enige om en global avtale som blant annet innebærer å bevare 30 prosent av all natur på land og også like mye av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030.
For å nå dette målet «foreslår regjeringen at norsk bidrag blir bevaring av 30 prosent av arealet. Dette inkluderer både vern og andre effektive arealbaserte virkemidler.»
Det framgår av «Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold», som regjeringen framla 27. september.
De viktigste formene for vern er nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat og marint verneområde. Det er nå over 3.000 verneområder her til lands, ifølge Miljødirektoratet.
De skal «sikre variasjon i naturen og bidra til å beskytte sårbare landskap, naturtyper og arter» i Norge.
Les også: Den siste reisen i en kiste av sopp, papp eller trevirke? (+)
308 forslag om vern
Samtidig jobber både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet kontinuerlig med å kartlegge og dokumentere mulige nye verneområder.
Mye informasjon om disse områdene er samlet i «Naturbase» på Miljødirektoratets nettsider.
I midten av april omfattet Naturbase 308 foreslåtte verneområder, utenom polarområdene og marine verneområder, går det fram av den nye rapporten fra NINA og Holth & Winge.
De 308 områdene omfattet både forslag om helt nye verneområder og utvidelser av allerede eksisterende verneområder. Hele 301 av dem var foreslått som naturreservater.
I tillegg var tre områder foreslått som nasjonalparker, og resten andre typer verneområder.
Les også: – Bedre å ta bilferie til Danmark og se sjiraffer der enn å dra til Afrika (+)
7.000 kvadratkilometer
– Hvorfor vil vern av alle disse områdene bare øke andelen vernet natur med 2,2 prosent – fra 17,8 til cirka 20 prosent?
– De fleste verneområdene er naturreservater som vanligvis er nokså små, så det skal mange verneområder til for å øke verneandelen betydelig, svarer Framstad.
Samtidig påpeker han at en økning på 2,2 prosent, vil merkes.
– 2,2 prosent av Norges areal utgjør faktisk over 7.000 kvadratkilometer, opplyser Framstad.
Det tallet blekner likevel mot Fastlands-Norges totale areal, som er på 323.810 kvadratkilometer, ifølge Kartverket.
Per midten av februar var 57.528 kvadratkilometer av dette arealet vernet, noe som altså utgjør 17,8 prosent.
– Det er i første rekke nasjonalparker og landskapsvernområder som bidrar med mye areal, sier Framstad.
Den største nasjonalparken vi så langt har i Fastlands-Norge, er Hardangervidda nasjonalpark med sine 3.422 kvadratkilometer.
Les portrett av Einar Selvik: – Jeg er opptatt av å ikke klatre i trær som ikke har røtter (+)
Hindrer ikke hogst
– For nasjonalparker er vernet ganske sterkt, fortsetter Framstad.
Men …
– Vern i form av landskapsvernområder, hindrer ikke pågående virksomhet som jordbruk og skogbruk. Den verneformen gir altså mye areal, men ikke så sterk beskyttelse mot arealbruk, som for eksempel flatehogst, påpeker NINA-forskeren.
Likevel var det så mye som 17.265 kvadratkilometer som var vernet som landskapsvernområde i midten av februar, ifølge den nye rapporten fra NINA og Holth & Winge.
31.725 kvadratkilometer var da vernet som nasjonalparker.
Naturreservatene utgjorde til sammen 7.944 kvadratkilometer, og andre typer verneområder 595 kvadratkilometer.
Som Framstad allerede har vært inne på, er det også andre svakheter ved måten norsk natur så langt har blitt vernet på.
– Norge har i større grad vernet de arealene som vi har mindre bruk for, enn de arealene som ville gitt flest arter og naturtyper effektiv beskyttelse, påpeker han.
Hannah Gitmark: De fremstiller Norge som et mislykket land
– Underdekning i Sør-Norge
– I dag er det for eksempel omfattende verneområder i fjellet, men en klar underdekning i lavlandet, spesielt langs kysten i Sør-Norge, nevner Framstad.
– Hovedårsaken til dette er at det er vanskelig å etablere store verneområder i lavlandet, der det er sterk konkurranse om arealbruken og en stor del av naturen allerede er sterkt påvirket av nedbygging og intensivt jordbruk og skogbruk.
– Myndighetene må legge inn en ekstra innsats i å sikre de gjenværende naturverdiene – spesielt der dette foreløpig er gjort i for liten grad, anbefaler Framstad.
– Her må man nok også inn med restaureringstiltak for å rette opp negativ påvirkning fra tidligere og pågående aktiviteter, fortsetter han.
Selv om restaurering av natur både kan være dyrt og krevende å utføre på en kompetent måte, er det likevel ikke gode nok grunner til å la være å gjøre den jobben.
– Det ligger nå klare krav om at omfattende deler av forringet natur skal restaureres, både i naturavtalen og i EUs nylig vedtatte forordning om naturrestaurering, som også vil gjelde for Norge, påpeker Framstad.
Les også: Forskning: De nye generasjonene lever lenger, men med dårligere helse
– Lite interesserte
Det tok 11 år, 5 måneder og 28 dager fra Østmarkas Venner lanserte forslaget om en nasjonalpark i Østmarka til den ble en realitet. Nå er det mye kortere tid enn det, bare litt over fem år, før målet om å bevare hele 30 prosent av naturen skal være nådd.
– Tror du det er mulig å nå dette målet?
– Det avhenger både av politiske prioriteringer og om miljøforvaltningen har god nok oversikt over mange og store nok potensielle verneområder, svarer Framstad.
– Generelt sett bør også vern av natur skje etter faglig gode kriterier med tilstrekkelig kunnskap om områdene til å prioritere de viktigste områdene først.
– Hva er de de største hindrene for å nå målet om 30 prosent bevaring?
– I hovedsak konflikter med annen arealbruk som både nasjonale og lokale politikere og kanskje folk flest heller vil prioritere – som fornybar energi, næringsutvikling, skogbruk, boligbygging, hyttebygging og bedre veier, svarer Framstad.
– Sentrale myndigheter virker lite interesserte i å overkjøre lokal motstand mot verneområder. Dessuten er det åpenbart et problem med for lite midler til erstatninger, og for så vidt også til registreringer og saksbehandling for å fange opp mange nok områder til å nå naturavtalens mål.
Framstad nevner i den anledning regjeringens kutt i beløpet til frivillig vern av skog med 444,2 millioner kroner, sammenlignet med i år, i forslaget til statsbudsjett for 2025.
Les også: Teaterforestillingen «Stumfilm» lokker fram det bestialske (+)
