Flere har reagert på de nye reglene til Frelsesarmeen på Lillehammer. Nå må de som stiller seg i matkø bevise at de er fattige, og det mener Frelsesarmeen at de kan bevise ved å vise dokumentasjon på at de mottar stønader fra Nav. Dette er for å sikre at de når ut til de aller fattigste i landet, har Frelsesarmeen fortalt tidligere til Dagsavisen.
De som kvalifiserer seg for å motta mat i matutdelingen til Frelsesarmeen på Lillehammer er de som er uføretrygde, minstepensjonister, AAP-mottakere og de som mottar sosialstønad.
Reaksjonene lot seg ikke vente på. Rødt-politiker, Mímir Kristjánsson sa dette tidligere til Dagsavisen:
– Det å gå på Nav blir et bevis på at man er fattig. Det er et paradoks at det at man går til Nav er et bevis på at man er fattig. Egentlig burde det være motsatt, nemlig at man ikke trenger å gå i matkø dersom man får hjelp fra Nav.
– Nav skal oppleves som et trygt sted
Frelsesarmeen forteller at det er mange som opplever et vanskelig møte med Nav, og derfor foretrekker å komme til dem istedenfor å oppsøke Nav. Nå reagerer Nav-direktør Hans Christian Holte og forteller at dette har han også hørt.
– Jeg tar det på alvor og har forståelse for det. Generelt kan det være vanskelig å gå til det offentlige og be om hjelp, selv om man har krav på det. Det kan være behov for å dokumentere hvorfor den rettigheten er der for den enkelte, og det er sånne forhold som kan gjøre det vanskeligere til å komme til oss enn å gå til frivilligheten, sier han og legger til:
– Vi alle er på et tidspunkt i livet navere. Dette er fordi vi alle møter Nav i ulike roller og situasjoner i livet. Det å gå på Nav gjør man av ulike grunner. Noen av de som går til Nav går for å få den helt grunnleggende støtten til livsopphold. Jeg vil veldig gjerne at Nav skal oppleves som et trygt sted å gå i slike situasjoner også, sier han.
Han forteller videre at han er opptatt av å forbedre Nav.
– Jeg er opptatt av å gjøre det best mulig å kunne komme til oss slik at vi kan ivareta deres rettigheter med verdighet uten at det oppleves som vanskelig. Det har med vår evne til å møte folk som er i en vanskelig situasjon på en god måte. Dette ansvaret må vi aldri glemme. Nettopp fordi det er vanskelig å be om hjelp. Det tror jeg de aller fleste av oss kan kjenne på, og det kan oppleves som ekstra vanskelig i møte med en stor offentlig virksomhet som Nav. Derfor jobber vi med dette hele tiden, sier Holte.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Nav direktør ønsker ikke å gå inn på hvordan Frelsesarmeen vurderer sitt tilbud og hvilke krav de stiller når det gjelder matutdelingen deres.
– Når et kontor i Frelsesarmeen gjør slike vurderinger som de har gjort på Lillehammer, så er jo det i alle fall et uttrykk for en veldig stor pågang og et stort press på det kontoret. Samtidig så viser dette også viktigheten av frivilligheten i Norge. Min vurdering er at frivilligheten og spesielt Frelsesarmeen i dette tilfellet er et veldig viktig supplement til det som er vårt ansvar i Nav og det vi skal levere i Nav.
I NRK kom det fram at matkøene vokser i Norge. En Fafo-rapport fra 2023 viste at det flere steder i landet var så mange som ønsket gratis matposer at de som deler ut maten, ikke har hatt nok.
– Betyr det at dere svikter i samfunnsoppdraget deres, når flere og flere må ty til Frelsesarmeen for å få mat på bordet?
– Dette har vært en situasjon over tid nå. Det er mange i Norge som har det tøft, og jeg er opptatt at vi skal hjelpe de som har det vanskeligst. Vi skal sørge for at folk får de ytelsene og den støtten de har krav på fra det offentlige. Så er det slik at frivilligheten også spiller en viktig rolle i dag. Som sagt som et supplement, men et supplement som oppleves som viktig for mange.
– Men likevel så vokser matkøene, hva tror du er årsaken?
– Det er nok en sammensatt forklaring på, men jeg vil nok peke på to forhold. Det ene er at vi over lengre tid har hatt prisøkninger i helt grunnleggende utgifter for alle mennesker, nemlig som mat. Den andre faktoren som også påvirker dette er at vi har hatt en betydelig flyktningstrøm fra Ukraina, som også i mange kommuner mottar sosialhjelp for eksempel, mange av de benytter seg også av matutdeling, sier Holte.
Håkon Løtveit, kommunikasjonsrådgiver i Frelsesarmeen har også påpekt på at det er mange flyktninger som ønsker mathjelp fra dem. Derfor har Frelsesarmeen på Lillehammer skrevet spesifikt i de nye matutdelingsreglene at de som mottar introduksjonsstønad ikke vil være berettiget til å få mathjelp, til tross for at en Fafo-rapport sier at to av tre som står i matkø er født utenfor Norge, og at fire av ti har ukrainsk bakgrunn. Dette fordi Frelsesarmeen mener at introduksjonsstønad er en av de bedre ordningene.
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
Rapport: Ikke forsvarlig livsopphold
Mímir Kristjánsson, Redd Barna og Frelsesarmeen har nevnt tidligere til Dagsavisen at stønadene må opp.
Nav-direktøren sier at størrelsen på de statlige stønadene er noe den politiske ledelsen har på sitt bord, og at det er de som avgjør størrelsen på stønadene.
– Det vi vurderer på et Nav-kontor er evnen til å ha et godt livsopphold og få dekket grunnleggende behov i livet. Og da er det jo slik at i noen tilfeller så dekkes det av statlige ytelser, i andre tilfeller litt avhengig av hvilke ytelser man får så er det behov for sosialhjelp, svarer Holte.
Han legger til at Navs rolle er å se helheten i det enkelte menneskes liv og se hva som skal til for å sikre det helt grunnleggende.
– Men du som Nav-direktør, hva er det du erfarer, bør statlige ytelser opp?
– Vi erfarer at i løpet av de siste par årene, så har generelt situasjonen blitt vanskeligere for mange mennesker i Norge. Det viser vår undersøkelse i høst og forskning fra Sifo. Det er flere som er økonomiske utrygge, slik at det er en situasjon som jeg opplever treffer både mennesker som er i lønnet arbeid, mennesker som mottar ytelser og mennesker som har behov for sosial hjelp i utgangspunktet. Så det er en vanskelig situasjon flere mennesker i Norge i dag står i, enn tidligere. Dette merker vi. Sosialhjelpen som kommunene er ansvarlige for betale ut har gått ganske betydelig opp fra 2022 til 2023, sier han.
I år kom SIFO med en rapport som konkluderte med at de veiledende sosialhjelpssatsene ikke dekker et forsvarlig livsopphold.
– Føler du at Nav gjør jobben sin, når det rapporteres om at sosialhjelpssatsene ikke dekker et forsvarlig livsopphold?
– Jeg føler at det er alltid noe vi kan strekke oss etter for å levere enda bedre i Nav. Jeg opplever at det er veldig mange av våre ansatte som strekker seg langt i dag. Så må vi hele tiden gjøre det vi kan innenfor de rammene som til enhver tid gjelder, slik som ytelsesnivå og kriterier for når ytelser gis. Men det er til syvende og sist det årlige statsbudsjettet og en politisk prioritering som ligger til grunn her.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
Nav er underlagt arbeids og inkluderings departementet. De har også fått mulighet til å svare på kritikken fra Mímir Kristjánsson, Redd Barna og Frelsesarmeen.
Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at regjeringen er opptatt av å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og har satt inn flere treffsikre tiltak gjennom de siste årene for å hjelpe på i en vanskelig periode.
– Vi har blant annet økt de veiledende satsene for sosialhjelp med ti prosent fra 2023, og økt minstepensjonen for enslige med 4000 kroner. Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad ble økt fra 1. juli i år. Vi har også økte barnetrygden de to siste årene, satt ned makspris i barnehage med 1000 kroner måneden, gjort SFO billigere, og økt bostøtte og studiestøtte. Det har vi nettopp gjort i lys av den krevende tiden med prisstigning og økte renter, sier hun og legger til:
– Jeg synes det er positivt at Frelsesarmeen og andre frivillige organisasjoner gir informasjon til de som står i en vanskelig og krevende situasjon om å ta kontakt med Nav Det er vårt felles sikkerhetsnett og derfor er det veldig viktig at de som trenger økonomisk hjelp bruker Nav og ber om hjelp.
Les også: Erna Solberg bidrar til mistenkeliggjøring av unge uføre
