– Med seks ubåter vil Forsvaret til enhver tid kunne operere flere ubåter på patrulje samtidig i norsk farvann. Det vil vesentlig øke Norges evne til både avskrekking og overvåking av norske områder, sier leder Ine Eriksen Søreide (H) i forsvarskomiteen.
Stortinget har også blitt enige om å få på plass langtrekkende luftvern til det sentrale østlandsområdet, inkludert Oslo. Planen skal gjelde i tolv år fremover.
– Det er et veldig befolkningstett område, men det er også et område der sentrale samfunnsinstitusjoner må beskyttes, sier Søreide.
Regjeringens forslag var å bevilge totalt 600 milliarder ekstra over de neste 12 årene, men Stortingets forlik øker summen med ytterligere 11 milliarder kroner i planperioden.
Det skal også utarbeides en overordnet dronestrategi, sier komiteens medlemmer.
– Vi ønsker også en utvidet dronesatsing. Ikke bare for å bruke droner i fremtiden, men for å ha mottiltak mot droner. Den teknologiske utviklingen går så raskt at vi er nødt til å være frampå, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).
Høyre fornøyd
For Høyre var det avgjørende med bedre luftverndekning, styrket ubåtkapasitet, en ny dronestrategi og styring og kontroll med langtidsplanen for Forsvaret. Det skriver partiet i en pressemelding.
– Høyre er fornøyd med forhandlingsresultatet. For oss har det vært avgjørende med bedre luftverndekning, styrket ubåtkapasitet, en ny dronestrategi, fokus på forsvarets personell, og på styring og kontroll med gjennomføringen av langtidsplanen. Forsvaret må få et betydelig løft både nå og i årene fremover, sier Ine Eriksen Søreide (H), som er leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Regjeringens forslag var 600 milliarder over 12 år, men forliket øker summen med ytterligere 11 milliarder kroner i planperioden.
– Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig med en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av forsvaret gjennom skiftende politiske flertall. Derfor er det ekstra viktig at alle partiene har klart å samles om et forlik, sier Eriksen Søreide.
---
De viktigste endringene som Stortinget går inn for:
- Et enstemmig storting går inn for innstillingen om langtidsplanen for Forsvaret.
- Regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan i april. De foreslo å bruke til sammen 1624 milliarder kroner på Forsvar fram til 2036.
- Over tolvårsperioden var det en økning på 600 milliarder kroner ekstra, sammenlignet med fjorårets budsjett. Forliket tirsdag innebærer en økning på 11 milliarder kroner på toppen av dette.
- Enighet om anskaffelse av ytterligere ett langtrekkende luftvern som skal beskyktte Østlandet og det sentrale hovedstadsområdet.
- Regjeringen foreslo opprinnelig å anskaffe fem nye ubåter, med opsjon på en sjette. Stortinget vil utløse denne opsjonen slik at seks ubåter skal anskaffes.
- Det skal utarbeides en overordnet dronestrategi.
- Stortinget pålegger også regjeringen å rapportere årlig til Stortinget om status og framdrift.
---
Arbeiderpartiet: Langtidsplanen er et sterkt signal
– Langtidsplanen for Forsvaret er et sterkt signal til trusselaktører om at vi i Norge står samlet om forsvaret av vår trygghet og frihet, sier Ap.
Nils-Ole Foshaug, forsvarspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier dette i en felles pressemelding med regjeringspartner Senterpartiet etter presentasjonen av forliket om langtidsplanen som alle partiene på Stortinget er blitt enige om.
– For Arbeiderpartiet er tryggheten til Norge og nordmenn vår viktigste jobb. Derfor er jeg veldig glad for at vår langtidsplan for forsvaret vedtas i sin helhet av alle partiet på Stortinget. Det er et sterkt signal til forsvaret om at vi skal satse på dem fremover. Det er et sterkt signal til folk om at vi prioriterer deres trygghet, sier Foshaug også.
– Det er bra for tryggheten for folk i Norge at et samlet storting stiller seg bak regjeringens langtidsplan for forsvaret. Planen sikrer en styrking innenfor alle forsvarsgrener, til havs, i luften og på land. At vi ruster oss til å kunne forsvare landet vårt, vil alltid være viktig, sier Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet.
Statsministeren begeistret
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier enigheten om en ny langtidsplan for Forsvaret er historisk og et viktig signal både til allierte og «andre».
Det er første gang alle partiene på Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret, påpeker Støre i en pressemelding like etter at langtidsplanen ble lagt fram.
– I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier Støre.
Han sier enigheten sender et viktig signal om at Norge står samlet om sitt forsvar av landet.
– Det er bra at en samlet komité stiller seg bak ytterligere én ubåt, og at det anskaffes et ekstra langtrekkende luftvern for å gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Både Støre, Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har jevnlig møtt forsvarskomiteen og partilederne for å orientere om mulige handlingsalternativer underveis, og for å lytte til deres innspill.
Enighet
Det var opposisjonspartiene som først ble enige om at det må bli mer langsiktig styring av politiet gjennom flerårige planer. Også regjeringspartiene Ap og Sp ble med på forslaget, slik at det nå er et samstemt storting som står bak.
– Jeg er meget godt fornøyd med at vi i justiskomiteen har fått til en enstemmig innstilling hvor vi ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet. Regjeringen skal komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med hvordan dette skal gjøres, sier Helge André Njåstad (Frp), som leder justiskomiteen.
Vil styrke kamp mot kriminelle nettverk
Regjeringen har ikke selv tatt til orde for en slik langtidsplan. Men opposisjonen grep muligheten da justiskomiteen fikk en stortingsmelding som handler om å bekjempe økonomisk kriminalitet på sitt bord i vår.
Frp, Høyre, Venstre og SV fant felles grunn for å se mer overordnet på hvordan rammene legges for politiet. Deretter fikk de med seg KrF og Rødt, som ikke sitter i justiskomiteen.
– De kriminelle blir stadig sluere og tar stadig i bruk nye teknologiske verktøy for å bedrive kriminalitet. Ikke minst har tunge utenlandske kriminelle nettverk enorme ressurser som de bruker for å motvirke politiets tiltak og etterforskning. Derfor må vi gjøre politiet i bedre stand til å imøtekomme disse truslene på en langt mer robust måte enn i dag, noe vi mener langtidsfinansiering vil bidra til, sier Njåstad.
Hvordan innretningen blir og hvor mange år perioden skal omfatte, går partiene ikke detaljert inn på. Men i utgangspunktet ser partiene for seg at langtidsplanen bør være tilsvarende langtidsplanen som gjelder for Forsvaret. Der styres drift, rammer og innretning gjennom en plan som legges fram hvert fjerde år.
Selv om regjeringen ikke har lagt fram noe forslag om flerårige planer for politiet, har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Stortinget tidligere i vår erkjent behovet for å se på hvordan man kan oppnå bedre langsiktighet og bedre styring av hva politiet bruker ressurser på.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Vil kunne løfte blikket
Hovedargumentene handler om:
- Politiet vil få mer forutsigbarhet enn i dag, hvor man styrer fra budsjett til budsjett.
- En flerårig plan vil gi politiet mulighet til å jobbe mer langsiktig og følge de store linjene. I dag ser man at politiet styres ad hoc etter hvilke temaer som dominerer samfunnsdebatten, argumenterer flere av partiene.
- En langtidsplan gir bedre overordnet styring – blant annet langsiktige investeringer i digital infrastruktur.
- Det vil gi bedre oversikt over ressurser, kapasitet og kompetanse i politiet, samt behov når man planlegger for antall studieplasser.
Lenge etterlengtet fra politiet
Politiets egne arbeidstakerorganisasjoner har lenge presset på for en slik langtidsplan. I fjor høst sendte organisasjonene fra Parat, Politiets Fellesforbund og Norsk Tjenestemannslag et brev til Mehl. Der ba de om at det må innføres flerårige planer for politiet, basert på politidirektørens faglige råd og med risikovurdert ambisjonsnivå.
Politidirektør Benedicte Bjørnland har også gitt uttrykk for at hun ønsker en langtidsplan velkommen. Under Arendalsuka i fjor understreket hun at det er krevende å planlegge fram i tid med priser som stiger og endrer seg, skrev Politiforum.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet
Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)
