Innenriks

Oslo Ap-lag vil skrote dagens nasjonale prøver

Lærernes fagforeninger vil ikke ha dem. Regjeringens ekspertutvalg vil ikke ha dem. Nå følger Utdanningspolitisk forum i Oslo Ap etter, og ber regjeringen skrote dagens nasjonale prøver i skolen.

«Utdanningspolitisk forum tar tillitsreformen på alvor, og støtter lærerprofesjonens ønske om å avskaffe dagens nasjonale prøver», heter det i uttalelsen som ble vedtatt på deres årsmøte tirsdag kveld.

Forumets leder, Anders Kvernmo Langset (som også er utdanningspolitisk rådgiver for Aps stortingsgruppe) sier til Dagsavisen at uttalelsen ble vedtatt som et innspill til programkomitéen til Arbeiderpartiet, som i disse dager henter inn innspill til nytt partiprogram som skal behandles på landsmøtet neste år.

– Vi vil ha nye prøver som gir god styringsinformasjon og hjelper lærerne i det pedagogiske arbeidet. Hovedpoenget med denne uttalelsen er å gi støtte til regjeringen i deres arbeid med en tillitsreform i skolen. Vi må ha en skole basert på tillit, faglighet og mangfold, som gjør læreren til sjefen i klasserommet, og som gir læreren tid til å gi læring og oppfølging til elevene, sier Langset.

Problemet med dagens nasjonale prøver, mener forumet, er at de både gir upresis informasjon om elevers læring, ikke er et godt nok verktøy for lærerne og at det brukes til å rangere skoler, å skape et slags «VM i skole». I stedet for dagens nasjonale prøver vil forumet utarbeide nye prøver i samarbeid med partene i skolen.

«Resultatene fra disse prøvene skal ikke offentliggjøres på skolenivå», heter det i uttalelsen.

Prøitz-utvalget foreslo nylig endring i de nasjonale prøvene, og det må både Ap og regjeringen diskutere. Poenget er at de nasjonale prøvene i dag ikke gir lærerne god nok hjelp i det pedagogiske arbeidet. Vi vil ha prøver som gir bedre læring i skolen, og som er utformet sammen med lærerne og organisasjonene i skolen.

– Vil dere beholde selve grunnprinsippet, altså at den samme prøven går ut til alle elever i hele landet samtidig?

– Ja, men vi ønsker som sagt å utforme nye prøver i samarbeid med skolen. Da er det et poeng i seg selv at vi ikke har alle svar klare før det er gjort, sier Langset.

---

NASJONALE PRØVER

  • Dagens nasjonale prøver skal gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
  • De elektroniske prøvene blir gjennomført om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

---

Omstridte prøver

De nasjonale prøvene ble innført i grunnskolen 2004 under utdanningsminister Kristin Clemet i Bondeviks andre regjering. De nasjonale prøvene fyller 20 år i år.

Forslaget kommer etter at Tonje Brenna, den gang kunnskapsminister, i april 2022 satt ned et utvalg for å vurdere blant annet de nasjonale prøvene og se på alternative vurderingsmodeller i skolen, Prøitz-utvalget.

– Vi vil avvikle de nasjonale prøvene og erstatte de med mer læringsstøttende prøver som er mer relevante for skolens arbeid og lærernes arbeid med elevenes læring, sa professor og utvalgets leder og Tine Sophie Prøitz under overlevering av rapporten.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mottar sluttrapport fra Professor Tine S. Prøitz i utvalget for kvalitetsutvikling i skolen.

Ifølge Prøitz oppleves dagens nasjonale prøver som mindre nyttige for lærerne. Hun sa også at de har et mer begrenset utviklingsorientert fokus.

– Lærerne trenger mer umiddelbar tilbakemelding på elevens læring, noe utvalget mener best støttes av læringsstøttende prøver, uttalte Prøitz den gang.

Nåværende kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mottok rapporten i november i fjor.

– Mye har endret seg i skolen de siste tiårene, da er det viktig å se om de prøvene og verktøyene skolen har fremdeles er relevante. Jeg er opptatt av at lærerne og skolen skal få den informasjonen de trenger om elevenes læring og utvikling, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) den gang ifølge regjeringens sider.

Lærernes største fagforening Utdanningsforbundet ga tommel opp til forslaget fra Prøitz-utvalget.

– Nasjonale prøver har hatt 20 år på å forsvare sin posisjon i norsk skole, men har ikke lyktes. De bidrar til skolestress hos mange elever, og oppleves som lite nyttige for lærerne i deres arbeid med elevenes læring. I tillegg gir de upresis styringsinformasjon, sa daværende leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal da rapporten ble lagt fram.

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Ikke endelig

Selv om Utdanningspolitisk forum nå har vedtatt at de ønsker å avvikle dagens nasjonale prøver, og spiller dette inn til programarbeidet i Arbeiderpartiet, sier leder av Oslo Ap Frode Jacobsen at Oslo Aps politikk om nasjonale prøver ligger fast.

– Det er bra at dette partilaget tenker nytt og utvikler ny politikk. Men så lenge det ikke foreligger noe alternativ mener Oslo Ap at nasjonale prøver bør beholdes, sier han.

Samtidig understreker han at både han og Oslo Ap i likhet med lærernes organisasjoner er kritiske til hvordan dagens nasjonale prøver noen ganger brukes.

– Jeg har selv tre unger i skolen, og har sett hvordan undervsiningsopplegget noen ganger er veldig tilpasset det som kommer på nasjonale prøver. Vi har vært kritiske til noe av hvordan dette utspiller seg i praksis. Men samtidig mener vi de nasjonale prøvene har vært nyttige og gitt god informasjon om hva elevene kan og ikke kan. Så lenge det ikke foreligger noe alternativ til dagens nasjonale prøver vil vi beholde dagens ordning, sier Jacobsen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen