Strikkeglede på flyktningmottaket: Her forsvinner garnet på et blunk

Hjelpeorganisasjonen Røde Kors ønsker seg flere frivillige til ankomstsenteret i Råde, som er flyktningers første møte med det norske mottaksapparatet.

De trenger også stadig donasjoner av garn, forteller Brit Krosby Hovde (74) og Harald Hovde (75), to av de frivillige som bruker av sin egen tid for å holde aktiviteter i gang ved senteret.

Brit samarbeider selv med andre frivillige om å samle inn garn og strikkepinner til senteret. Det er nemlig et svært populært tidsfordriv blant beboerne.

– Garn og strikking er så populært at vi ønsker mye mer restegarn dersom noen har noe å avse. Behovet er løpende, vi kan aldri få for mye. Kommer vi med to store søppelsekker for utdeling, er garnet borte på et blunk, forteller Brit.

– Og de er flinke. Mange strikker flotte plagg, legger Harald til.

Det er samlet inn 150 søppelsekker med garn til ankomstsenteret i år. Giverne er både privatpersoner, butikker og andre.

[ Klager inn ideell omsorg: – Bryter reglene ]

Trenger flere frivillige

Det er alltid mange barn på ankomstsenteret og et stadig behov for innsats fra frivillige for å tilby aktiviteter til folk i alle aldre. Da Dagsavisen besøkte senteret 24. november, var det nær 550 midlertidige beboere der, ifølge UDI. Kapasiteten er 850.

Ekteparet Hovde fra Larkollen er blitt rutinerte hjelpere etter at de fant ut som pensjonister at de hadde tid å avse.

– Vi har et veldig godt liv hvor alt er «på plass». Vi har tid til overs, som vi ikke ville hatt noen problemer med å fylle med flere ulike hobbyer, men vi fant ut at vi ville gjøre noe som betyr noe for andre. Det er en sterk drivkraft, forteller de.

Vi er blitt glad i Google translate. Det funker bra!

—  Brit Krosby Hovde (74) og Harald Hovde (75), frivillige for flyktninger ved Nasjonalt ankomstsenter.

Harald leker med barna på lekerommet, holder dem i aktivitet og sørger for at konfliktnivået er lavt. Han kunne vært oldefar til noen av barna, men de finner lett tonen sammen gjennom legobygging, lekebiler og ved å perle sammen.

– Vi har jo ikke et felles språk, men det er ikke noe problem, skjønner du. Og blir en situasjon alvorlig nok, snakker jeg bare til dem på norsk i et alvorlig tonefall. Så skjønner de hvor jeg vil og tar det til seg. Det er ikke alltid vi forstår hverandre, men vi kommer langt med kroppsspråk, som vi bruker mye av, forteller Harald.

Nærmest i kor legger de begge til:

– Ellers er vi blitt glad i Google translate. Det funker bra!

Røde Kors har nærmere 20 aktive frivillige knyttet til ankomstsenteret i dag. Men de har behov for flere, understreker migrasjonskonsulent Kine Venning-Jøssund i Røde Kors.

− Vi trenger flere som kan bidra med aktiviteter for voksne eller barn. Du trenger ikke være redd for å forplikte deg, her er det bare å skrive seg opp på vakt når du har mulighet, sier Venning-Jøssund.

Hun er stasjonert ved ankomstsenteret og ser selv hvordan kontakt med frivillige bygger tillit og trygghet hos flyktningene.

– Frivillige velger å bruke av sin fritid til å være sammen med flyktningene i aktivitetene vi har. De er ikke her på jobb fordi de får betalt, og det er noe helt spesielt ved det. Det vet også mange av flyktningene, som er kjent med Røde Kors fra før og har en trygghet i at de frivillige er her sammen med dem fordi de har et genuint ønske om å hjelpe, poengterer Venning-Jøssund overfor Dagsavisen.

[ Nansenprisen går til en tidligere flyktning ]

– Blir vist tillit og åpenhet

Ekteparet Hovde pleier å stille på senteret en gang i uka og stepper inn litt ekstra når spesielle aktiviteter skaper behov for det. De startet som frivillige i 2015, i forbindelse med flyktningstrømmen fra Syria, da ved et lokalt mottak.

– Der lagde vi mat og samlet inn klær. Vi har også bidratt til å samle inn møbler og nødvendige ting til bosetting av flyktninger. Det er utrolig hva folk gir bort når de bare blir introdusert for muligheten og formålet, mener de og skynder seg å påpeke:

– Det er viktig å understreke at jobben vi gjør kommer i tillegg til det kommune og stat plikter å gjøre.

Ved ankomstsenteret i Råde har de to vært engasjert som frivillige for Røde Kors i halvannet år. De meldte seg til tjeneste kort tid etter at krigen i Ukraina startet i slutten av februar 2022.

– Vi erfarer at flyktningene setter veldig pris på det vi gjør og får god kontakt med mange. Vi får direkte tilbakemeldinger, blir vist tillit og åpenhet, som er signaler om at de setter pris på oss, mener Brit.

Derfor er det også om å gjøre ikke å bli helt slukt av menneskemøtene og skjebnene, påpeker Harald, og de forklarer sammen:

– Konkrete oppgaver skal håndteres av instanser som familievern, politi, lege og andre, og Røde Kors har tydelige retningslinjer for hva vi ikke skal gjøre. Det er for å unngå at vi blir for personlig engasjert enten emosjonelt, praktisk eller økonomisk. Vi blir jo veldig engasjert i menneskene, men retningslinjene er veldig til hjelp og tillater samtidig at vi kan gjøre vårt med en grunnleggende verdighet og respekt i bunnen.

Brit driver med norskundervisning for voksne og har 10–25 lærevillige i klasserommet per gang.

– Det er en morsom øvelse, synes hun.

– Jeg kan bare norsk og engelsk, men vi bruker kroppsspråk og skuespill. Det er ekstremt nyttig! Jeg opplever at de viser enorm lærevilje. Vi starter gjerne med standardfrasen «Hei, jeg heter … hva heter du», smiler Brit.

[ Savner avlastning for pårørende: – Ikke mulighet til å leve mitt eget liv ]

– Det er gull verdt

Hovde-paret oppfordrer andre med ledig tid til å engasjere seg, da det vil glede både dem selv og menneskene de hjelper. De trekker fram Røde Kors som et fint sted å begynne.

– Vi synes at Røde Kors er en veldig fin og seriøs organisasjon å ha i ryggen. Alle vet hva Røde Kors gjør og hva de står for, så vi opplever aldri at våre hensikter stilles i tvil. Da er det også morsommere og mer givende å jobbe som frivillig, mener de.

Det er ingen omfattende prosess å komme i gang, påpeker de (se fakta). Dessuten har Røde Kors lagt godt til rette for fleksibilitet for sine frivillige, opplever paret, slik at man ikke blir for låst til å prioritere frivillig-arbeidet foran andre hobbyer og gjøremål.

– Vi er pensjonister som vil eie vår egen fritid. Det som er så fint med å være frivillig her, er at vaktplanen er veldig fleksibel og at vi kan legge inn oss selv når det passer slik at vi får planlagt tiden vår. Her er det lett å stille opp. Fleksibiliteten er gull verdt og viktig for en god oppslutning av frivillige, sier Brit, mens Harald sier seg enig og påpeker at faste oppmøtedager fort kunne hindret dem i å delta på andre ting.

Utenfor møterommet vi befinner oss i, som brukes blant annet til undervisning, har flere kvinner fått øye på garnnøstene som ligger klare til fotografering. De stiller seg forventningsfullt i kø. I en sofa ute i oppholdsarealene sitter en mann og tvinner pinner med konsentrert blikk.

Mens vi prater, tikker det inn en melding på Haralds telefon. Det er fra garnbutikken på Rygge storsenter.

– Se, her står det en kurv klar til henting, sier han begeistret og viser oss bilde av flere garnnøster i ulike farger.

Avslutningsvis ber Brit innstendig om at vi må få med at det er mulig for folk å komme i kontakt med dem på e-post, frivillig.ostfold@redcross.no, hvis man vil bli frivillig eller donere restegarn.

[ Kaller Putins krig for «frossen konflikt» ]

---

Frivillig på Nasjonalt ankomstsenter

• Må være over 18 år, vise politiattest uten merknad og gjennomføre Røde Kors sitt eget startkurs for nye frivillige.
• Ingen krav til tidligere erfaring.
• Får opplæring av Røde Kors, som også inkluderer en grundig innføring i rutiner og regler på ankomstsenteret, slik at ingen skal føle seg utrygge på vakt.
• Aktiviteter ledet av frivillige organiseres som gruppeaktivitet hvor det alltid skal være to eller flere frivillige sammen.

Kilde: Røde Kors

---

[ Forlater Twitter/X: – Dette er en global kloakk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen