Innenriks

Lærer slår alarm: – Er for få voksne i skolen

Stadig mer tid til tilsyn med elevene stjeler tid til andre viktige oppgaver, opplever mange lærere. – Lærere rekker knapt å gå på do, forteller Hilde Monica Jørgensen.

– Vi skal følge elevene ut for å unngå uønskede hendelser i gangen og trappa. Vi skal også hente dem, følge dem inn og være til stede før elevene kan slippes inn i klasserommet. Vi har ikke anledning til å forlate elevene i klasserommet i fem minutter uten tilsyn av en voksen, for å unngå eksempelvis mobbing, trakassering og elever som bare forlater klasserommet, forklarer Jørgensen til Dagsavisen.

Hun er adjunkt ved Ytteren skole i Rana og hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.

– Det er lite tid til å jobbe på kontor og snakke med kolleger, som går utover planlegging og samhandling både faglig og sosialt, sier Hilde Monica Jørgensen til Dagsavisen.

«Lærere trenger også friminutt. Det går ut over undervisningen når friminuttene brukes til å patruljere skolegården», skriver Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolenes landsforbund, i et debattinnlegg i Dagsavisen 15. november.

Jørgensen deler den bekymringen. I jobben som hovedtillitsvalgt får hun ofte tilbakemeldinger om at det går mye tid til tilsyn og inspeksjon rundt om på skolene. En ukentlig tilsynsmengde fra 95 til 130 minutter i uka er vanlig, erfarer hun. Tilsyn innebærer uteinspeksjon i friminutter og elevenes spisetid.

Krav om redusert undervisning

Hun støtter kravet som Skolenes landsforbund (SL) tar med seg inn i forhandlingene til ny arbeidstidsavtale (SFS 2213): Lærere skal ha krav på redusert undervisning hvis tid til inspeksjon overskrider 60 minutter per uke.

– Det bør være andre voksne enn lærere som har tilsyn, men vi er ikke nok voksne, mener Jørgensen.

Med mindre kontor- og samtaletid til kolleger, reduseres muligheten til å samhandle både om sosiale og faglige forhold – med lærerkolleger, foreldre og barne- og ungdomsarbeidere, forklarer hun.

– For egen del merkes det godt at vi har veldig lite tid til samtaler med kolleger, foreldre og elever. Spisepausene våre er også korte. Vi skal påse at elevene kommer seg trygt ut og trygt inn igjen. Normal spisetid er ofte ikke mer enn 10-15 minutter. Lærere rekker knapt å gå på do i en veldig hektisk hverdag, sier hun.

Grunnen til den overveldende opplevelsen av ressursknapphet er en stadig redusert arbeidskraft, som gjerne ligger kun på grensa til lærernormen, påpeker Jørgensen.

– Selv er jeg nå kontaktlærer til 27 elever, og er heldig som har nok ressurser sammen med meg. Det gjelder ikke for alle med store klasser. Det blir stadig færre voksne på flere elever og oppgaver. Det skal også skrives rapporter. Alt i alt går dette også utover planlegging og faglig oppdatering mellom kolleger. Selv om vi har ti timer ikke-planfestet arbeidstid i uka, er det ikke alltid så lett å få samlet lærerne på teamet, poengterer hun, og viser til at lærere i dag har mange ulike oppgaver:

– Vi har veldig mange samtaler med elever, men ofte er det ikke tid til å prate med dem utenom friminutt eller etter skoletid. Noen elever må også følges på toalettet og ikke alle er selvhjulpne der.

Renhold, mekling og bleieskift

Nettopp det utvidede spekteret av arbeidsoppgaver lærere har, ønsker forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund å rette søkelys mot. Hun kaller dagens lærer «ekstremsportutøver og multikunstner».

Walker mener at det må gjøres noe med den totale arbeids- og ansvarsmengden som etter hvert er dyttet over på lærere på alle nivåer i undervisnings- og oppvekstsektoren.

Walker har i en epost til Dagsavisen listet opp ulike gjøremål, som pedagogiske ledere i barnehagen og kontaktlærere i både grunnskolen og videregående rapporterer at de utfører. Oppgavene er rapportert i undersøkelser SL har gjort.

---

Oppgaver som lærere utfører i barnehage, grunnskole og vgs

  1. Tømmer søppel, vasker pulter, bord, toalett, rydder gangen, tørker støv og mopper gulv
  2. Diskuterer pedagogiske opplegg med foreldre
  3. Veileder, trøster og mekler mellom foreldre og loggfører alt for sikkerhets skyld
  4. Lader iPad-er og fikser ulike digitale apper
  5. Kjøper inn undervisningsutstyr, låner ut turutstyr og handler med mat til elever som ikke har
  6. Ordner opp i uenigheter, krangling, slåssing, ufint språk og kjører elever til ulike instanser når foreldre ikke kan, snakker med dem som trenger det på kveldstid og i helger
  7. Følger og henter barn på bussen, ved porten, fra foreldres bil, vekker dem og henter hjemmefra
  8. Tar imot telefoner fra elever på kvelden, registrerer og følger opp fravær
  9. Skifter bleier (både barnehage og skole)
  10. Hjelper med bank-id, hjelper med å lese offentlige brev, hjelper med å søke stipend

Kilde: Skolenes landsforbund

---

– Renhold er et eget fag, med eget fagbrev. Det er ulike renholdsoppgaver som renholderne ikke gjør sånn uten videre. Det er en grunn for det. Dette handler om helse, miljø og sikkerhet, poengterer Walker.

Når det gjelder tidsbruk på inspeksjon og tilsyn, er dette normalen for veldig mange lærere, erfarer Hilde Monica Jørgensen.

– Det varierer fra klasse til klasse, men mine beskrivelser er normalen for veldig mange lærere i Nordland. Etter hva jeg hører, er det også normalen landet rundt, sier hun.

Vold og trusler

Jørgensen legger imidlertid ikke skjul på at behovet for inspeksjon og tilsyn er til stede. Det er et forebyggende tiltak som har tvunget seg fram i takt med økt grad av vold og trusler i skolen generelt, mener hun.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at hele 36.000 arbeidstakere innenfor undervisning utsettes for vold eller trusler årlig. Verst er det i grunnskolen, skrev Dagsavisen i mars i år.

– Med det fokuset vi har i dag på vold, trusler og mobbing i skolen, øker bare behovet for forebyggende tilsyn. Det skal være minst mulig rom for elevene til å finne på noe tull. Jeg støtter jo det, men opplever helt klart at vi er for få voksne. Vi er mange som lenge har snakket om at grensa er nådd, understreker Jørgensen.

De tyngste oppgavene hun og andre lærere har på siden av undervisningen de egentlig skal utføre, er nettopp konfliktløsing og til og med trusler og vold rettet mot dem selv. Det er komplekst, påpeker hun.

– Med ujevne mellomrom har man klasser med elever som utagerer med skjellsord, vold og trusler mot andre elever, men også mot lærere og andre voksne. Jeg har hørt om alt fra slag i magen til å bli spyttet på eller kløpet. Du kan også få kastet møbler etter deg og jeg har hørt om lærere som er blitt truet med saks. I sånne situasjoner skal læreren både beskytte seg selv og ikke minst de andre elevene, men samtidig ta vare på den som utøver volden, beskriver Jørgensen, og fortsetter:

– I et klasserom er vi nødt til å behandle alle likt, noe ikke alle elever takler, sier hun, og legger til at hun flere ganger har fått skjellsord slengt etter seg.

Frykten for en 9A-sak

Jørgensen peker på hvor krevende det er for lærere å håndtere konfliktsituasjoner – av to grunner: Manglende kompetanse og et strengt lovverk. Hun viser til paragraf 9A i opplæringsloven fra 2017, som skal sikre elevene et trygt skolemiljø, og mener paragrafen bidrar til at elevens subjektive mening går på bekostning av de ansattes rettigheter.

Denne ordlyden i kapittel 4, om skolens aktivitetsplikt, legger vekt på elevens subjektive mening: «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø».

– Lærere er ikke utdannet til å vite hvordan vi skal takle situasjoner hvor man blir truet, utsatt for vold eller hvor man trenger å stoppe vold mellom elever. Mange voksne i skolen er redde for at de ikke blir trodd hvis de griper inn og blir beskyldt for noe i ettertid, forklarer hun.

Gry Camilla Tingstad, leder for Utdanningsforbundet Trondheim, uttalte til Utdanningsnytt i fjor at maktbalansen i klasserommet har endret seg som følge av paragraf 9A. Vold i skolen kan dermed skremme mange fra å stå i jobben, påpekte hun.

– Mange lærere er redde for å være tydelig på grensesetting, og er nok redd for å få en 9A-sak på seg, uttalte Tingstad.

Jørgensen er av samme oppfatning:

– Som lærer blir man usikker på egen handling og er redd for konsekvensene, da man står ganske alene dersom man blir beskyldt for noe.

Til sjuende og sist hersker det en frykt for egen karriere dersom man skulle havne i en situasjon, ifølge Jørgensen, og påpeker at slike bekymringer kommer på toppen av den daglige tidsklemma lærerne står i.

– Jeg snakker med kolleger og mange av dem i Nordland opplever det samme som jeg nå beskriver. Det er tøft å stå i og veldig belastende. Jeg vet at flere har sluttet som lærere på grunn av det. Vi føler oss ikke tatt vare på eller at vi møter forståelse for at det er belastende å stå i en sånn arbeidssituasjon – dag ut og dag inn og år etter år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen