Hard kamp om penger til tryggere skoleveier

Interessen for tilskuddsordningen, som ble etablert i fjor, har nemlig vist seg å være mye større enn bevilgningene til den.

36 av de 89 kommunene som søkte om penger i år til å sikre skolebarna sine, fikk derfor avslag på alle sine foreslåtte tiltak.

Nå tar flere til orde for at tilskuddsordningen styrkes vesentlig.

– Vårt innspill til Samferdselsdepartementet har vært at det settes av 250 millioner kroner neste år, sier Eline Oftedal, generalsekretær i Syklistenes Landsforening.

Nær 64 prosent av barna i alderen 5-13 år gikk eller syklet til skolen i 2020, går det fram Barnas reisevaneundersøkelse i regi av Statens vegvesen.

Samtidig ble 20 prosent av dem kjørt dit av foreldre eller foresatte.

De øvrige 16 prosent reiste med buss eller kollektivt på andre måter.

– Oppleves som utrygge

– Hvorfor vil dere at det skal settes av hele ti ganger mer enn det regjeringen har foreslått?

– Fordi 25 millioner er langt, langt under behovet, svarer Oftedal.

– Kommunene søker om langt mer midler enn det regjeringen legger opp til. Samtidig er dette en viktig ordning for at vi skal kunne nå det nasjonale målet om at 80 prosent av barna som bor nærmere enn 4 kilometer fra skolen, skal gå eller sykle dit.

– Når vi er langt unna det nasjonale målet, er den viktigste grunnen til det at skoleveiene oppleves som utrygge, fortsetter Oftedal.

– Skal vi unngå at barn er avhengige av at mor eller far kjører dem til skolen, må det jobbes mer med å trygge skoleveiene. Det er kjempeviktig.

Også Trygg Trafikk mener det å bevilges langt mer til tryggere skoleveier.

– Tilskuddet bør økes til minimum 90 millioner kroner i året for å være i tråd med føringer i gjeldende Nasjonal transportplan og Barnas transportplan, sier pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk.

– Etter vårt syn forplikter det nasjonale målet om at 80 prosent av barna skal sykle eller gå, myndighetene til å tilrettelegge for trygg skolevei. Små og relativt rimelige tiltak kan ha stor betydning for trafikksikkerheten. Likevel er slike tiltak ofte lavt prioritert i fylkeskommunale og kommunale budsjetter.

[ – Vi er avhengige av en intakt natur ]

Ikke penger til 93 tiltak

De 89 kommunene som søkte om penger til tryggere skoleveier i år, ønsket til sammen å gjennomføre 163 små og store tiltak for til sammen cirka 100 millioner kroner, ifølge Statens vegvesen.

De 22 millionene som var satt av til formålet, holdt til bare 70 av disse tiltakene, altså 93 færre enn det kommunene så for seg.

Det ble blant annet bevilget penger til belysning, fortau, sykkelparkering, droppsoner og fartsreduserende tiltak.

Kommende år ønsker 96 kommuner å gjennomføre hele 187 tiltak, ved hjelp av penger fra tilskuddsordningen, får Dagsavisen opplyst fra Statens vegvesen.

Om alle disse søknadene og tiltakene oppfyller kriteriene for å få tilskudd, har Statens vegvesen ennå ikke oversikt over. Vegvesenet har så langt heller ikke oversikt over hvor mye penger det totalt er søkt om.

Hvilke kommuner som får penger og hvor mye hver enkelt kommune får, blir klart først på nyåret, altså en god stund etter at statsbudsjettet er vedtatt.

[ Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager ]

– Det er helt vanvittig

På Stortinget er flere partier enige med Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforbund i at det må bevilges mer til tryggere skoleveier enn det regjeringen har foreslått. SV vil bevilge 150 millioner kroner, går det fram av partiets alternative budsjett. MDG topper det beløpet, og går for 250 millioner kroner, altså det samme som Syklistenes Landsforening.

– Mange steder utenfor de store byene er det svært utfordrende å gå eller sykle trygt til skolen, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Han viser i den anledning til en ulykke i fjor, da en 12-åring ble påkjørt og drept i Øygarden utenfor Bergen.

– Her må barna ofte løpe over en vei som har fartsgrense 80 kilometer i timen for å komme seg til bussen. Det er uakseptabelt, sier Hermstad.

– Det er helt vanvittig at det ikke er trygt for alle barn over alt å komme seg til skolen uten å være livredd for biler som kommer i høy fart, fortsetter Hermstad

– Er det grunn til å tro at det er nødvendig med tiltak for tryggere skoleveier i alle landets 356 kommuner?

– Jeg er ikke i tvil om at det kan gjøres mer for å skape trygge skoleveier i de fleste kommuner. Du trenger ikke reise langt for å se farlige strekninger hvor barn utsettes for stor fare. Det er også mange som vegrer seg for å sende barna til fots eller på sykkel til skolen, svarer Hermstad.

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

– Foreldre en del av problemet

– Hva tror du det kan føre til, det at mange kommuner får avslag på søknader om penger fra tilskuddsordningen for tryggere skoleveier?

– Dagens lille pott kan medføre at kommuner dropper å søke fordi de ikke har tro på at de kan få tilskudd, svarer Hermstad.

– Men det er vel ikke nødvendigvis slik at ingen tiltak for å sikre skoleveier blir gjennomført hvis en kommune ikke får penger fra denne nye tilskuddsordningen? Bygging av gang- og sykkelveier har jo pågått i mange år.

– Mange kommuner har ikke midler selv til å prioritere denne type tiltak, eller de er nødt til å utsette dem. Jeg mener at vi ikke kan vente med å sikre mange flere skoleveier der folk bor. Det holder ikke å la dette viktige arbeidet foregå tilfeldig. Da må vi øke potten så kommunene kan få penger som skal brukes på skoleveier, svarer Hermstad.

– Det er ingen tvil om at behovet for mer penger er enormt. Infrastrukturtiltak kan være kostbare, påpeker pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk.

– Men ikke alt kan løses med bedre infrastruktur. Foreldre er også en del av problemet i dag, fordi så mange kjører barna sine til skolen, og slipper dem av på steder som kan være dårlig egnet til det, før de skynder seg videre til jobben i bilene sine.

38 prosent av foreldrene som kjørte barna sine til skolen i 2020, forklarte det med at trafikken var for farlig til at barna kunne gå eller sykle, går det fram av Barnas reisevaneundersøkelse.

[ Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter ]

– De fleste har utfordringer

Nordre Follo var blant det «heldige» kommunene da inneværende års tilskudd til tryggere skoleveier ble fordelt.

Kommunen, med godt og vel 62.000 innbyggere, fikk støtte til tre prosjekter:

• Bilfri skolevei Tårnåsen: 400.000 kroner.
• Oppgradering parkeringsplass ved Siggerud skole, barnehage og idrettshall: 200.000 kroner.
• Hjertesoneprosjekter ved flere skoler – skilting og oppmerking: 200.000 kroner.

Nordre Follo kommune er en av i alt 171 kommuner som er godkjent som «Trafikksikker kommune» – en godkjenningsordning utarbeidet av Trygg Trafikk i samarbeid med fylkeskommunene. Like fullt er langt fra alt fryd og gammen der.

– De fleste skolene i vår kommune har utfordringer med at det er mer kjøring til dem enn hva som er ønskelig og kanskje også strengt nødvendig.

Det sier Nina Larsen Tveten, avdelingsleder i plan- og prosjektavdelingen for vei og park i Nordre Follo kommune.

– Hvor viktig har støtten fra tilskuddsordningen vært for å få gjennomført de tre prosjektene dere har fått penger til i år?

– Kommunen har egne investeringsmidler til mindre trafikksikkerhetstiltak fra år til år. Det gode med å få innvilget tilskuddsmidler, er at kommunen skaffer seg midler til å gjennomføre enda flere tiltak enn vår årlige ramme dekker, svarer Tveten.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

– Et kontinuerlig arbeid

Nordre Follo har 12 barneskoler, to barne- og ungdomsskoler og seks ungdomsskoler. I tillegg drifter kommunen Follo barne- og ungdomsskole – som er en spesialskole, og fem spesialavdelinger for elever med spesielle behov.

– Er det fortsatt mye ugjort i kommunen for å sikre barn en tryggere skolevei?

– Å sikre barn trygg skolevei er et kontinuerlig arbeid, svarer Tveten.

– For eksempel kan det skje byggeaktivitet ved en skole som fører til en midlertidig situasjon med omlegging av gangtrafikken. Derfor har vi godt utbytte av å ha en tverrfaglig trafikksikkerhetsgruppe i kommunen, hvor representanter fra blant annet skoler, barnehager, byggesak og veimyndigheten deltar.

– Gjennomfører dere andre tiltak for å sikre barn en tryggere skolevei?

– Mange barneskoler har trafikkvakter og velfungerende «Kiss & ride- løsninger» hvor foreldre kan levere og hente barna sine, svarer skolefaglig rådgiver Hanne Birgitte Moen, som er med i den tverrfaglige trafikksikkerhetsgruppa i Nordre Follo kommune.

Hun kan også fortelle at det er jevnlige møter med trafikkontaktene ved skolene hvor trafikksikkerhet rundt skolen diskuteres.

Lokalpolitikerne har dessuten vedtatt at det skal opprettes «hjertesoner» rundt barneskolene i kommunen.

– I 2023 har fem barneskoler i kommunen deltatt i prosjektet. Tiltakene består av både fysiske tiltak som skilting, oppmerking, fartsdemping og parkeringsrestriksjoner, og holdningsskapende tiltak som informasjon, kampanjer, premiering og samarbeid, forteller Moen.

---

Skolebarn og trafikkulykker

• Det er 2.741 grunnskoler i Norge.
• Forrige skoleår var det 437.855 elever i barneskolene og 199.079 elever i ungdomsskolene.
• 51 fotgjengere og 34 syklister opp til og med 15 år ble skadet i trafikken i fjor.
• I tillegg ble to fotgjengere i denne aldersgruppen drept.
• De seneste fem årene er 312 fotgjengere og 283 syklister i samme alder blitt skadet.
• Totalt seks fotgjengere og én syklist opp til og med 15 år har omkommet i samme periode.
• Det er uvisst hvor mange av disse ulykkene som skjedde på vei til og fra skolen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Trafikkulykkesregisteret til Statens vegvesen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen