Norge rangeres som et av de verste landene for utlendinger å jobbe i

Norge kommer svært dårlig ut i rapporten fra InterNations, som for tiende år på rad har spurt nesten 12.000 expats over hele verden om hvordan de trives i landet de jobber i, melder Finansavisen.

Norge havnet på 52. plass av totalt 53 land – rett etter Kuwait. Expats som bor her i Norge mener Norge er «uvennlig» og svært dyrt, og Norge falt hele 18 plasser fra undersøkelsen i 2022.

En «expat» er en person som er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra – som regel for å jobbe.

[ – Konkrete forskjeller kan ikke sosialiseres bort ]

Flest polske

Polske arbeidere utgjør den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere i Norge, ifølge tall fra SSB.

Sylwia Balawender er leder i Razem=Sammen, en organisasjon som jobber for å skape plass til den polske minoriteten i Kristiansand. Hun opplever at folk ringer inn fra hele landet, hele tiden, med problemer knyttet til sin arbeidsplass.

– De fleste som ringer har blitt utnyttet av sin arbeidsgiver, og har ikke fått tilstrekkelig informasjon om rettighetene sine, hevder Balawender overfor Dagsavisen.

Organisasjonen Razem=Sammen prøver å bistå med hjelp til de som har havnet i en slik situasjon.

– Vi er tilgjengelig på telefon, og har tilbud om individuell veiledning, samt å gi ut forståelig informasjon om hvilke rettigheter man har som arbeidstaker, forklarer hun.

Arthur Kubik i fagforeningen Solidaritet, som jobber for interessene til polske ansatte, forteller at de også er i kontakt med mange fortvilte.

– Vi jobber med saker der folk ikke får feriepenger i riktig tid, trakassering på jobb, og rett og slett at rettighetene deres som arbeidstaker ikke møtes, sier Kubik til Dagsavisen.

[ Ap står i en krevende spagat ]

Språkbarriere

Balawender peker på at språkbarrieren er noe av grunnen til at mange av dem de snakker med sier at de føler seg urettferdig behandlet på jobb.

– Mange ganger skriver de kontrakt og vet ikke hva de skriver under på. Jeg synes informasjon fra arbeidsgivere må komme på flere språk, sier Balawender.

Ikke bare etterlyser hun informasjon på flere språk i jobbsammenheng, men også ellers om det som skjer i samfunnet. Å være tilkoblet til lokalsamfunnet ved å bli informert om hva som skjer, tror Balawender kan hjelpe mye med integrering, og de polske arbeidernes trivsel med Norge som arbeidsplass.

– Flere har bodd i Kristiansand i mange år uten å vite hvem politikerne i byen er. Vi må kobles på, for vi vil være en del av samfunnet vi også.

Dette er noe av grunnen til at Organisasjonen Razem=sammen har startet opp sin egen nettavis, der de skriver om lokale saker fra Kristiansand, på polsk. Videre forklarer hun at det også er svært vanskelig for mange å lære seg norsk.

– Mange har lange dager og har ikke tid eller krefter til å gå på språkkurs, eller å komme seg ut i samfunnet, sier hun.

Ifølge inkludering og mangfoldsdirektoratet kom det 16.900 arbeidsinnvandrere til Norge i 2021.

[ Muhammad ble drept: – Ord kan ikke beskrive hvordan familien har det ]

Behov for et miljø

Undersøkelsen Finansavisen omtaler, viser at halvparten mener det er vanskelig å komme inn i kulturen i Norge og sliter med å få seg venner. En tredel beskriver nordmenn som uvennlige mot utlendinger.

Kubik forteller at få har et stort miljø når de kommer til Norge, og sier at de da møter på enda større utfordringer når de ikke har et miljø som kan gjøre integreringen lettere for dem.

– Det er mange som kommer hit alene, det er ikke bare-bare å bosette seg i Norge, sier han.

Balawender trekker fram at miljøet man har i Norge også spiller en rolle for hvilke jobber man søker seg til.

– Når man søker jobb i Norge er det viktig med referanser, noe de færreste har i Norge, forteller Balawender og fortsetter:

– Å søke seg inn i bransjen man egentlig har utdanning i blir derfor vanskeligere, og flere faller inn i bransjer de egentlig ikke hører hjemme i, forklarer Balawender.

[ Småbarnsmor: – Vitensenteret er ikke drømmeferien ]

[ Skrudde opp heten på Slottsfjell ]