---
5
KONSERT
Lil Nas X
Slottsfjell, Kongescenen
---
TØNSBERG (Dagsavisen): Med Lil Nas X som hovednavn på festivalens første dag, bekrefter Slottsfjell i Tønsberg at de er en av Norges mest framoverlente festivaler. Han ble døpt Montero Lamar Hill, og er visstnok og av alle ting oppkalt etter en SUV. Det er et helt annet kjøretøy enn det han et par dager før sin første norgeskonsert ble stanset på i Festningstunnelen i Oslo. Han kunne da heller ikke dy seg for å kommentere fra scenen at han «nesten» ble arrestert av politiet på sparkesykkel, men han sa ingenting om hvor han hadde forvillet seg hen.
Det var derimot ikke noe tunnelsyn å spore på Slottsfjell. Lil Nas X har en sjelden sterk visuell tilstedeværelse på scenen, og man kan heller ikke gjøre annet enn å lure på hvordan han reiser rundt i Europa med en scenedekorasjon som fyller hele Kongescenen som en skulptur. Det er kompromissløst i seg selv, og utgangspunktet for et gjennomkoreografert show som overbeviser langt mer enn det minst interessante låtmaterialet han har opparbeidet seg. Så er det kanskje ikke enkeltlåtene, men helheten i det visuelle, i visjonen og i det gjennomarbeidede budskapet som er kjernen i Montero Lamar Hills artistiske uttrykk. Inkludert åtte dansere som speiler alt dette.
«Vil dere se slangen min», sier han med et skjelmsk blikk, vel vitende om at spørsmålet har minst en dobbeltbunn. Ut kommer en slange, en gigantisk sølv- og gullblinkende slange som danserne bærer og fører som var det en kinesisk karnevalsdrage. Det er humor, sensualitet, seksualitet, sex og et lass av undertoner som bygger opp under alt Hill står for, enten det bunner i klær og kostymer, attityde, videoer eller ved måten han også verbalt går foran som et forbilde for alle som lurer på om de skal tørre å være seg selv eller ikke.

Både gjennom det han sier og i kraft av seg selv går han i strupen på homofobiske strømninger og uttalelser og snakker konservative og dogmereligiøse midt imot. I dagens USA er 24-åringen som vokste opp i Atlanta, Georgia en viktig motstemme mot en polemisk fløy som forsøker å holde den gammelmoralske fanen høyt. Han trengs åpenbart her i Europa også.
[ Stor guide: Slik blir festivalsommeren 2023: Fra Slottsfjell til Øya ]
Når han går på scenen på Slottsfjell til introen av «Montero (Call Me By Your Name)» er det både symbolsk og musikalsk magi som er i ferd med å utspille seg. Låten er inspirert av en av de første skeive filmene han så, Luca Guadagninos vakre kjærlighetshistorie med Timothée Chalamet og Armie Hammer. «Call Me By Your Name» er siden blitt både et stikkord og et slagord, og Lil Nas X lot sin versjon få følge av en video der han gir selveste Satan en «lapdance», til stor forargelse på den amerikanske høyresiden som fordømte både artisten og videoen. André Aciman, forfatteren av boken filmen er bygget over, gikk ut og forsvarte artisten bedyret sin beundring for han etter å ha hørt «Old Town Road». Aciman mente at om sangen til Lil Nas X er på noen måte inspirert av filmen bygget på hans bok, så er det mer enn han noensinne kunne drømt om.
Nå står titusener og synger «Call Me By Your Name» også i Norge, mens estetikken og bildene fra videoen flerrer over bakveggen. Det er en kjærlighetserklæring og en markering av Lil Nas Xs visjon om å gjøre en forskjell ved hjelp av tilsynelatende provokasjoner, men som går rett i hjertet på alle dem som knekker koden. Det var noen tusener av dem denne kvelden. Han kom til sine egne, skeive eller ikke.

Plutselig står han på scenen, eller dekorasjonen, etter å ha sendt inn sine åtte dansere. Han er i helhvitt, men på ingen måte uskyldig. Stor fuskepels, hvite lodne bukser og med et salig flir om munnen og verdens største ullete leggvarmere, eller rettere sagt såkalte «chaps», som en outrert del av cowboyestetikken som han har lekt seg med hele veien. Den ennå uutgitte låten «Batty Boy» blir en sterk markering av det politiske i bunnen av Lil Nas Xs show, en tittel som er nedsettende jamaicansk slang på en homofil eller feminin mann, men som Hill tvert imot gjør til en hyllest av begjær og forelskelse.
[ Aurora kjærlighetskrigeren - bedre enn noensinne (+) ]
Det er litt av en markering av en låt, all den tid verden vet hva det kan koste. Det har kostet han selv også å erkjenne for seg selv at han er homofil. Dette har han vært åpen om i flere sammenhenger, blant annet i TikTok-historiene «My story». Lenge tenkte han at han aldri skulle stå fram, rett og slett fordi kombinasjonen svart og homofil rapper ikke uten videre ville være en vinneroppskrift, men gjennom smart bruk av sosiale medier beredte han grunnen for en suksess ikke mange har opplevd maken til. Det blir vi minnet på når «Old Time Road» kommer, hiten som særlig ble universell i en miks med countrystjernen Billy Ray Cyrus. Lil Nas X sparker på ingen måte inn åpne dører.

Gjennom de første låtene på Slottsfjell har han slitt litt med å dra med seg det helt store publikummet. De fleste kjenner «Old Time Road», men ikke det øvrige låtmaterialet og hva han står for. Men nå endelig løsner det. Nå danses det hardt og skapes en fest Slottsfjell knapt kan ha sett maken til.
Og da vil han til og med «slowe» ned litt, men det er kraft nok i «Sun Goes Down» til at det danses videre, om enn mer sakte, mens en fuglelignende figur også danses fram på scenen og den siste solrødmen fra en oppsprukken himmel går ned bak Kaldneset.
[ Superstjerner klare for afrobeat-fest på Slottsfjell og Øya (+) ]
Han har oss nå. Vi svelger til og med pauseinnslaget med samplinger fra Rihannas «S&M», en snutt fra Megan Thee Stallion og Olivia Rodrigos «Deja Vu» mens danserne virkelig får vist seg fram. Alle skjønner jo at det er et klesskift på gang, og det tar tid, selv om det bare er en blå truse med en Longhornkveg-hodeskalle med horn og det hele som blir resultatet idet Lil Nas X kommer på scenen igjen og gir oss «Panini».

Vi vet at dette kommer til å bli kort og godt. Det er et festivalsett under snittet i lengde, og kanskje er det et resultat av at han ennå ikke har den helt store katalogen å bla i foran begivenheter som dette. Men han gjør noe fantastisk ut av det han har. Det er på dette tidspunktet i showet han litt tørt kommenterer han at han nesten ble arrestert her om dagen, på en «skuter» Han gjør ikke noe videre poeng ut av det, muligens med unntak av at uttalelsen etterfølges av «That’s What I Want». En av vår tids mest kjærlighetshungrige sanger, og en av Lil Nas Xs beste. I så fall et godt skussmål for oslopolitiet.
Så drar det seg til. «Lost In The Citadel» sitter som en kule, og så kommer kveldens andre virkelige potensielle provokasjon, en versjon av «Industri Song» hvor han sampler et langt strekk av Michael Jacksons vokal i «Beat It» før han selv slår seg løs og lar energien skinne nok en gang. Han hviler aldri, og gjør et show som Slottsfjell ikke helt greier å verdsette verdien av. Han er festivalens og kanskje til og med den norske festivalsommerens beste booking, men Tønsbergs sommerpublikum er tunge å be opp til den dansen han byr på. Gud og Satan på scenen skal vite at det ikke var hos artisten selv det buttet.
