Klimaforsker om framtidsutsiktene: – Det er ikke dommedag. Det er verre enn som så

---

Nyhetsintervjuet:

• Italia har opplevd de verste oversvømmelsene på 100 år. I tillegg har land som Spania og Vietnam notert seg nye varmerekorder.
• Flere forskere tror dette bare er smakebit på hvordan årets sommer vil bli for store deler av verden. Ekstremvær står på manges prognoser.
• Bjørn Hallvard Samset er en av Norges fremste klimaforskere og har vært med i FNs klimapanel. Han har virkninger av klimaendringer som et av sine spesialfelt.

---

– Klima- og miljøminister Espen Barth Eide uttalte nylig til NRK at han tror vi står overfor den mest dramatiske klimasommeren i manns minne. Deler du hans syn?

– Ja. Høyst sannsynlig gjør vi det. Med forbehold om at det er stor variasjon i nøyaktig hvor ille det blir et bestemt år. Det vi vet er at verden blir litt varmere for hvert år som går. Og jo varmere jorden blir, jo større er sannsynligheten for skikkelig ødeleggende ekstremhendelser. Det som er sikkert, er at et eller annet sted vil det komme ekstremhendelser også i år.

– Hvorfor det? Hva er grunnen til at årets sommer kan få ekstra mye ekstremvær rundt omkring i verden?

– Grunnen er at vi er stadig i ferd med å varme opp verden. Jorda har blitt jevnt over varmere fra år til år, helt siden 1970. Omtrent 0,2 grader hvert tiår. Den utviklingen har vi fortsatt. Vi vet i tillegg at jo varmere verden er, jo kraftigere blir hetebølgene. Det sier seg selv. Men det fører også til at det fordampes mer vann. Det vannet må komme ned et sted. Det gjør det i form av ekstremregn. Så har du de litt mer subtile endringene, som havstigning. Havstigningen skjer fortere nå enn noen annen gang i menneskehetens historie. Det gjør at mange steder er ekstra utsatt for storm. Hvis det kommer en storm, selv om den er like kraftig som før, vil stormfloa merkes tydeligere.

– Hvordan vil dette merkes rundt omkring i verden? Har du noen konkrete eksempler?

– Hetebølger merkes ofte godt i Midtøsten, India og Kina, hvor vi allerede har sett hetebølger så langt i år. Vi vet dessuten at Middelhavsområdet var varmt og tørt allerede i fjor. Framskrivningen til meteorologer sier at vi kan forvente en varm sommer rundt Middelhavet også i år. Da vil tørken fortsette fra i fjor. Det kan føre til problemer for matproduksjonen i land rundt Middelhavet. På steder som Afrikas horn, hvor du også har tørkeproblemer, ligger det også an til en varm sommer. Det vil dessuten komme kraftige episoder med ekstremregn. De er mindre forutsigbare. Vi har sett i Italia den siste tiden hvordan effekten av det kan være. De fikk seks måneders normalregn på bare noen dager. Det er helt klart en klimaendringseffekt. Det vi er sikre på, er at dette kommer til å skje flere steder.

– Hva med i Norge?

– I Norge ser vi dette mest i form av nedbør og ekstremregn. Vi har også hetebølger, men våre hetebølger er ikke så intense som andre steder i verden. Men ja, det blir stadig varmere enn det vi er vant til. Samtidig har vi et av de mest variable værene i verden. Det gjør det vanskelig å komme med værforutsigelser mer enn noen dager i forveien. Men alt tyder på at vi får en varm og tørr sommer, også i Norge. Det legger til rette for mange skogbranner, også på steder hvor det ikke forventes.

[ Debatt: «Byene må tilpasses det nye klimaet. Men i Norge fortsetter vi som før» ]

– Gjør denne utviklingen deg bekymret?

– Ja, så klart er det grunn til bekymring. Veldig stor bekymring. Det betyr ikke at jeg mener at det er dommedag. Det er snarere verre enn som så. Hvis det var dommedag ville alt gått under og vi hadde ikke trengt å forholde oss til noe. Men dette er en fremtid med et klima som vi er nødt til å forholde oss til. Vi er nødt til å ta på alvor at disse forandringene kommer. Vi må leve i en verden hvor det er mer ekstremvær og stadig flere naturkatastrofer. Derfor må vi komme raskt i gang med å tilpasse oss et varmere klima.

– Hvordan kan vi gjøre det?

– Det handler om å være forberedt på hvilke fysiske forhold vi kommer til å ha. Hvis du har et hus i Norge i dag som på noen helst måte er påvirket av regn, må du tenke: «Hva hvis det kom dobbelt så mye regn?». Det må du forberede deg på, lenge før ekstremværet kommer. Hvis du jobber i en norsk kommune bør du dessuten tenke over hvor i kommunen det kan gå ras utløst av ekstremvær. Det handler også om å tenke på hvilke deler av landbruket som er sårbare for en veldig tørr sommer og hvor det kan oppstå skogbranner. Alt handler om å finne ut i forkant hvordan vi kan unngå at ekstremvær gjør stor skade, når det først skjer. For det gjør det. Norge blir påvirket. Alt vi har opplevd fram til nå blir mer ekstremt. Så vi må definitivt tilpasse oss, selv om andre steder blir påvirket mer. Så kan vi også bidra til klimatilpasninger andre steder. Det er bedre for mennesker enn å hjelpe til med skadene etterpå. Der er Pakistan i fjor et godt eksempel.

[ Studie: Vannet minker i over halvparten av verdens innsjøer ]

– Du har vært en del av FNs klimapanel. Hvordan ser du på mulighetene for å begrense de globale klimaendringene, slik situasjonen er i dag?

– Klimaendringene er ikke til å unngå, men mulighetene for å begrense dem er gode. Det blir i hvert fall en halv grad til med global oppvarming. Da er vi på mellom halvannen og to graders oppvarming. Høyst sannsynlig blir det mer enn det også, men vi jobber hardt med å komme oss under to grader. Det er fortsatt mulig, men selv det vil ha veldig sterke konsekvenser.

– Det snakkes mye om værfenomenet El Niño. Hva er egentlig det?

– Det er en del av en variasjon i hvor varmt havet i Stillehavet er på overflaten. Stillehavet er gedigent, så overflaten fungerer som en slags radiator. Når det er varmt på havoverflaten bidrar det til å varme opp hele jorden med inntil 0.2 grader. Når det er kaldt, som det er av og til er, skjer det motsatte. Da går overflatetemperaturen ned. Dette er helt naturlige variasjoner som alltid har vært der. Omtrent hvert sjuende år har vi en varm fase og så en kald fase.

[ Global oppvarming raskt på vei mot 1,5 grader ]

– I år ligger det an til en varm fase?

– Ja. Nå har vi hatt en periode med tre litt kalde år. Da heter det La Niña. Nå er vi på vei over i en El Niño-fase. Det utvikler seg nok ikke før ut på høsten, og vil nok ikke bli gjeldende før ut i 2024. Så dette vil nok ha konsekvenser først for sommeren neste år, som da er et dystert framvarsel.

– Tror du årets sommer vil bli en smakebit på hva vi har i vente fremover?

– Ja. Vi har hatt ekstremhendelser og fullstendig ødeleggende naturkatastrofer hvert bidige år i det siste. Det er ingen grunn til å tro at de blir færre framover – og de blir litt kraftigere for hvert år.

[ Bitcoinfabrikker i Nord-Norge bruker nesten like mye strøm som Lofoten ]

[ Mistenker at spekkhoggere lærer ungene sine å angripe båter i Middelhavet ]