USA-korrespondent Lars Os har fått det til å koke under sølvmankene til NRK-veteranene Christian Borch og Hans-Wilhelm Steinfeld. Førstnevnte i en bok om egen karriere, sistnevnte i et forsvar for en tid med standardisert språk på Dagsrevyen. Det er de eldre herrers privilegium å mimre over egen storhet, og spesielt om tiden da Dagsrevyen var Norges leirbål.
De dager er over da NRK holdt seg med en revy for dagen som definerte døgnet, framført på flatt bokmål fra Oslo vest. Å bli forstått er en selvfølge for TV- og radiojournalister, men altså ikke på dialekt. «Lokaldialekter forstyrrer og distraherer den generelle forståelsen av det som blir formidlet; de er som sand på skøytebanen og hinder fri flyt», for å si det med Borch.
[ Det kan bli tomt for brus og utepils ]
Til å være dannede og utdannede er det store glipptak i NRK-veteranenes kamp mot dialekter. Den samme Dagsrevyen har i moderne tid tillatt Lars Os’ dialekt fra Østerdalen, samt talemål fra Nord-Trøndelag og Troms. Er det journalistenes narsissisme som er årsaken til dialektfrislippet, eller kan det være at «normalisert talespråk» ble en tvangstrøye? Journalistisk vurdert: Gikk det ut over kvaliteten da nyhetsankeret Ingerid Stenvold avholdt sin legendariske grilling av daværende idrettspresident Tom Tvedt på dialekt? Snarere er det grunn til å tro at Stenvold og andre av NRKs dialektbrukere føler seg sikrere i rollene sine når de slipper å knote.
Norges dialektflora har kjente forklaringer. Topografi og geografi har holdt oss atskilt nok til at språklige særegenheter i fjordarmer og i fjellbygder fikk vokse i fred. Århundrene som koloni og et dansk-orientert embetsmannsvelde skapte et fornorsket dansk i form av riksmål og senere moderert som bokmål. I Stavanger slo dansk inn i form av sosiolekt, der det «pene» Eiganes-språket markerte en høyere klasse enn arbeiderne og deres «gadespråg». Klasse, geografi og identitet spilte inn da dialektbølgen skyllet over landet på 1970-tallet. Dialektene fikk høyere status da gutter og jenter fra distriktene og fra ulike sosiale lag la ut på klassereisen og begynte å studere.
Historiene om husverter i Oslo som ikke ville leie ut til nordlendinger er sanne – det samme er mindreverdigheten siddiser og trøndere har kjent på i møtet med hovedstadens – og NRKs – krav til standardisert talespråk. Det vil si oslosk. Fra vårt hjørne av landet reiste Stavangerensemblet og Per Inge Torkelsen dialektstoltheten, mens etableringen av TV 2 i 1991 strippet NRK for en del av stivheten. Dialekter er en del av demokratiseringen av Norge – NRK-veteranenes motstand er nok mer et utslag av en forgangen generasjons følelse av å være irrelevant.
På vegne av alle oss sandkorn på skøytebanen: Lars Os sier «kessen, kesst og keffer». Meteorolog Siri Kalvig utløste seerstorm med «Finnmarksviddå». Begge deler er fullt forståelige med et minstemål av velvilje.
[ Streikekortene må legges på bordet ]