De importerer alene opp mot 400.000 tonn kull årlig. Nå vil Elkem kutte

– Håpet er at vi kan fase ut fossilt kull, sier kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i Elkem, en av verdens ledende produsenter av metaller, med smelteverk en rekke steder i Norge, blant annet i Bremanger, Orkdal og Rana.

Elkem importerer alene i størrelsesorden 350.000-400.000 tonn kull per år, opplyser Norman.

Fra kull til biokarbon

– Hvorfor bruker dere så mye kull?

– Elkems norske virksomhet er fullt ut basert på norsk vannkraft som energikilde, med null CO₂-utslipp. Vi bruker med andre ord ikke kull som energikilde, men som reduksjonsmiddel i en kjemisk prosess, svarer Norman.

– Den kjemiske prosessen for å fremstille rent silisium krever karbon som reduksjonsmiddel, og kull har tradisjonelt vært den mest hensiktsmessige kilden til karbon, forklarer han.

Norman påpeker også viktigheten av at det produseres silisium.

– Silisium er definert som et kritisk råmateriale av EU-kommisjonen, som følge av materialets betydning for å lykkes med både digitalisering og det grønne skiftet.

Men det grønne skiftet vil også innebære mindre bruk av kull, og det er Elkem i ferd med å ta konsekvensen av.

– Elkem har bærekraft som en sentral del i vår strategi, og vi har laget et ambisiøst klimaveikart for å kutte våre totale fossile CO₂-utslipp med 28 prosent fram til 2031 og til netto null innen 2050, opplyser Norman.

– Et viktig grep i den forbindelse er å erstatte fossilt kull med biokarbon (også omtalt som trekull, journ. anmrk). Vi har allerede økt andelen biokarbon fra 0 til 20 prosent og sikter nå mot 50 prosent innen 2030.

– Elkem satser mye på forskning og utvikling på dette området, blant annet med en pilotfabrikk for biokarbon i Canada, tilføyer Norman.

[ Vil bare gi støtte til grønne jobber ]

Starter med biokarbon i år

I fjor kom 41 prosent av de globale utslippene av CO₂ fra kullsektoren, skriver Energi og klima med henvisning til Global Carbon Project.

Olje sto for 33 prosent av CO₂-utslippene, gass for 22 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Importen av kull, koks og kullbriketter til Norge, har ligget stabilt på mellom 1,1 og 1,2 millioner tonn de seneste årene, går det fram av SSBs oversikter.

Eramet Norway, med smelteverk Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal, er et annet av selskapene som bidrar til at disse importtallene er såpass høye.

– Vi benytter koks som er basert på kull. Koks brukes som et reduksjonsmiddel i vår produksjonsprosess, og vi importerte 233.000 tonn reduksjonsmidler i 2021, opplyser Kåre Bjarte Bjelland, strategi- og kommunikasjonsdirektør i Eramet Norway. – Koksen er utviklet spesifikt for å sikre kontrollerte og hensiktsmessige kjemiske reaksjoner i våre smelteovner, slik at vi kan produsere manganlegeringer som verden trenger, på en sikker og stabil måte. De kjemiske reaksjonene gjør at mangan frigjøres fra manganmalm, forklarer Bjelland.

I likhet med Elkem har Eramet Norway konkrete planer om å bli mer klimavennlige.

– Vi har som mål å bli en klimanøytral leverandør av manganlegeringer innen 2035, blant annet ved å redusere bruken av fossilt koks i vår produksjonsprosess.

– Vi planlegger å starte introduksjon av biokarbon som reduksjonsmiddel på våre smelteovner allerede i 2023, forteller Bjelland.

[ Besteforeldre krever advarselsmerking av fossile produkter ]

Bruker petrokoks i stedet

Finnfjord AS, med smelteverk på Senja, omtaler seg selv som «en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsenter av ferrosilisium», men er like fullt blant selskapene som bidrar til utslipp av CO₂ på grunn av bruken av kull.

– Finnfjord importerer virka 80.000 tonn kull i året, opplyser administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

– Vi bruker ikke kullet som energikilde. Kullet bruker vi «kjemisk» – som et reduksjonsmiddel. Det vil si vil at karbonet i kullet skal reagere med kvarts slik at vi får dannet silisiummetall.

Som Elkem er Finnfjord opptatt av å bli en mer klimavennlig virksomhet.

– Finnfjord har mange spennende prosjekter på gang for å redusere klimagassutslippene, forteller Wintervoll.

Andre selskaper som produserer ulike metaller i Norge, opplyser at de ikke bruker kull i sin produksjon, men i stedet tyr til petrokoks/petroleumskoks, som utvinnes som et biprodukt fra olje.

– I forbindelse med aluminiumsproduksjonen bruker vi anoder som inneholder petroleumskoks, men det er et kjemisk framstilt produkt og ikke mineralsk, slik som kull, påpeker kommunikasjonsdirektør John Eckhoff i Norsk Hydro, som blant annet produserer aluminium.

– Petrokoks er ikke kull, understreker også kommunikasjonssjef Trym Solhaug Vassvik i Alcoa Norway, med aluminiumsverk på Lista og i Mosjøen.

[ 1.000 kilometer med nye veier i skogene: Går til sak for å stanse ny skogsbilvei ]

Forbudt for private

– Tilførsel av karbon i elektrolyseprosessen er i dag den eneste kommersielt tilgjengelige metoden å lage aluminium på. Selv om denne metoden er heftet med CO₂-utslipp, er norsk aluminium likevel bransjeledende ettersom det lages på ren, fornybar vind- og vannkraft. Vi har også gjennomført en rekke avkarboniseringstiltak for å ytterligere senke utslippene våre og kunne tilby lav-karbon produkter til våre kunder, fortsetter Vassvik.

– Til sammenligning er et kullfyrt kinesisk aluminiumsverk 10 ganger så CO₂-intensivt per tonn som vår aluminium, påpeker han.

Også i Danmark brukes petrokoks i industrien, men fra 1. januar 2019 ble det forbudt å bruke petrokoks til å varme opp private boliger.

Røyken fra petrokoks inneholder svovel som kan omdannes til svovelsyre og føre til syreskader og forsuring av miljøet, skriver braendefyringsportalen.dk om bakgrunnen for dette forbudet.

Aske fra petrokoks inneholder opptil 7 prosent nikkel, noe som er en så høy andel at asken må karakteriseres som farlig avfall, påpeker nettstedet også. Industri i Danmark som benytter petrokoks, må derfor både ha renseanlegg for røyken og sikre rutiner for å behandle asken som farlig avfall.

[ Cerrejón – kullgruven som fjernet alt ]

Kritisk til kullimport

Framtiden i våre hender (FIVH) påpeker at kull kan ha flere problematiske sider ved seg enn utslipp av klimagasser. Miljøorganisasjonen viser til at importen av kull fra Colombia til Norge har vært økende de seneste årene, selv om mye av gruvedriften i Colombia har et til dels svært dårlig rykte.

FIVH konstaterer blant annet at «dødsulykker er vanlig, blant annet på grunn av dårlig ventilasjon, gasseksplosjoner og ras. 60 prosent av alle gruveulykker i Colombia skjer i kullgruvene».

FIVH opplyser også at «mange barn jobber i gruvesektoren i Colombia. Her bruker de farlige verktøy og blir utsatt for giftige gasser og kjemikalier.»

FIVH omtaler i tillegg «fordrivelse av urfolk, landran, dumping av farlig avfall, forgiftet drikkevann, sanert matjord og ødelagte fiskemuligheter» og «mangel på mat, vann og svært dårlige helse- og sanitærforhold.»

Både Eramet Norway og Finnfjord har leverandører i Colombia, får Dagsavisen opplyst fra selskapene.

– Det er et begrenset antall land som eksporterer koks i dagens marked, og opprinnelsen til det vi benytter i dag, er Polen og Colombia, forteller strategi- og kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland i Eramet Norway.

– Hvordan følger dere opp åpenhetslovens paragraf 4 om «plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger» i forbindelse med denne importen?

– Erametkonsernet og Eramet Norway har gjennomført ulike CSR-vurderinger («corporate social responsibility»/bedriftens samfunnsansvar, journ. anmrk.) av leverandører i en årrekke, svarer Bjelland.

– Vi benytter oss av Eco Vadis, verdens største leverandør av bærekraftsevalueringer, samt av andre tredjepartsselskaper der det er hensiktsmessig. I tillegg gjennomfører vi egne CSR-undersøkelser og systematiske etiske vurderinger. Vi besøker også leverandører for å se på anlegg og arbeidsforhold, gjennomfører inspeksjoner og samarbeider med leverandører for å utarbeide forbedringstiltak der det er nødvendig, utdyper Bjelland.

– Vi har god kjennskap til dagens kullkilder, og bruker denne kunnskapen for å bestemme kildene for det kullet vi behøver.

Det svarer administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord på det samme spørsmålet om selskapets oppfølging av åpenhetsloven.

[ – Hvordan kunne min elskede far gjøre noe så grusomt? ]

[ Still lokalpolitikerne til veggs ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen