Vil bare gi støtte til grønne jobber

– Jeg vil at nye jobber skal være «Paris proof» – at de fører til 55 prosent utslippsreduksjon i forhold til konvensjonelle jobber. Det bør være et kriterium for å få statlig støtte. Slike arbeidsplasser bør i hvert fall prioriteres høyest i bunken av søknader, sier Vestre til Dagsavisen.

– Stort behov for lån

Nylig skrev Dagsavisen om regjeringens nye satsing «grønne vekstlån», som er spesielt innrettet mot å realisere Norges forpliktelse om 55 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2030.

– Det er stort behov for gunstige lån til prosjekter innen hydrogen, batterier, havvind, skog- og treindustrien og andre grønne verdikjeder, påpekte Håkon Haugli.

Han er administrerende direktør i Innovasjon Norge, som har fått i oppdrag av regjeringen å håndtere den nye ordningen med grønne vekstlån.

Innovasjon Norge kan låne ut inntil 300 millioner kroner i slike lån i år, et beløp som kan bli doblet hvis det lykkes å få Det europeiske investeringsfondet med på satsingen.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, er likevel ikke fornøyd.

– Denne låneordningen er bitte liten i forhold til de svimlende summene som fortsatt investeres i olje og gass og store motorveier, påpeker han.

[ Naturavtale kan snu opp ned på næringslivet ]

– Tar utfordringen

Som del av initiativet «Broen til framtiden», har Naturvernforbundet og en rekke andre organisasjoner lenge argumentert for behovet for 100.000 nye klimajobber – jobber som kutter klimagassutslipp.

– Jeg er like utålmodig som disse organisasjonene. Jeg tar med glede utfordringen om å skape et tilstrekkelig antall klimajobber eller bærekraftige jobber som er i tråd med FNs bærekraftsmål, sier Vestre.

– Hvor mange slike jobber som trengs er nok et litt bevegelig mål. NHO mener det er behov for mer enn 250.000 etter hvert som det gradvis blir færre arbeidsplasser i olje- og gassektoren. Kanskje ligger antallet et sted mellom 100.000 og 250.000.

Det haster å komme i gang med denne jobbskapingen, understreker Vestre.

– Vi har sinnssykt dårlig tid, bare åtte år på å mer enn å halvere utslippene, samtidig som vi har et mål om å øke eksporten med 50 prosent. Men det er mulig å begynne nå.

[ Etterlyser mer bruk av oppskriftene som kan få verden på rett kjøl ]

– Økning i investeringstakten

Vestre varsler at han vil bruke hele den næringspolitiske verktøykassa for å lykkes. Noe av det viktigste blir å skaffe de mange milliardene som trengs for å finansiere det grønne skiftet i arbeidslivet – inkludert «mest mulig privat kapital».

Pengene stilt til rådighet for «grønne vekstlån» er bare det første lille dryppet, sammenlignet med Vestres ambisjoner.

– Vi hadde tre uker på oss til å få på plass et statsbudsjett etter at vi tiltrådte. Fra dag én sa jeg at vi måtte få opp investeringene på fastlandet, og det var dette vi rakk. I sum kan endringene vi gjorde i statsbudsjettet mobilisere tre milliarder kroner i grønne investeringer, sier Vestre.

– Hva forventer du skal komme ut av ordningen med «grønne vekstlån»?

– Under den forrige regjeringen sto investeringene i fastlandsindustrien på stedet hvil mens de økte på sokkelen. Det er ikke et uttrykk for omstilling.

– Nå forventer jeg selvfølgelig en økning i investeringstakten, at nøkkelferdige prosjekter realiseres og at prosjekter havner her hos oss i Norge og ikke i utlandet, svarer Vestre.

[ Angriper offentlige anskaffelser ]

Tro på seks næringer

Felles for alle prosjektene som skal få tilsagn om «grønne vekstlån», er at det på en så god måte som mulig skal dokumenteres at de vil føre til klimakutt.

Etter å ha besøkt mer enn 200 små og store virksomheter siden han tiltrådte som næringsminister, har Vestre god tro på at mange vil kunne levere, også på hans ønske om 55 prosent kutt i utslippene ved etablering av nye jobber.

– Jeg opplever dem jeg har besøkt som en framoverlent gjeng, sier Vestre.

– Men alle sier også at de trenger staten som en medhjelper for å kunne lykkes, tilføyer han.

I januar varslet regjeringen at Norge skal bli en «grønn industrigigant» ved et «grønt industriløft». I løpet av våren skal det legges fram et veikart for hvordan dette skal skje.

Vestre sier at det er seks næringer som peker seg ut i den sammenheng, med potensial for store utslippskutt både hjemme og ute.

Det handler om prosjekter som omhandler batterier, havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, prosessindustrien og skog- og trenæringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen