Innenriks

1.000 km med nye veier i skogene: Går til sak for å stanse ny skogsbilvei

Nye skogsbilveier er en av de største truslene mot naturmangfold og naturopplevelse, mener Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), som nå går rettens vei for å hindre byggingen av en ny skogsbilvei.

– Vi går til søksmål mot Nordre Follo kommune som i fjor høst ga tillatelse til en 5,3 kilometer lang skogsbilvei i Sørmarka, innenfor markagrensen, opplyser Håkon Eide Gundersen, daglig leder i NOA.

– Åpner for flatehogst

– Vi mener denne tillatelsen er ugyldig, fordi kommunen behandlet saken uten reguleringsplan, fortsetter Gundersen.

– Plan- og bygningsloven krever reguleringsplaner ved større inngrep. Når det er snakk om slike inngrep i Oslomarka, skal disse planene vurderes opp mot markaloven av Klima- og miljødepartementet. Og formålet med markaloven er blant annet å fremme og tilrettelegge for naturopplevelse og friluftsliv og bevare et rikt og variert landskap og naturmiljø der.

– Mener NOA at den aktuelle skogsbilveien kan være i strid med markaloven?

– Både globalt og nasjonalt er skogsbilveier en av de største truslene mot naturmangfoldet. I Norge har det lenge vært stor utbygging av skogsbilveier over hele landet.

– Nye skogsbilveier åpner for flatehogst, også i områder med vanskelig terreng som har «vernet seg selv» i hundre år eller mer, og hvor naturmangfoldet er størst, svarer Gundersen.

– Når det gjelder veien som er utgangspunktet for vårt søksmål, vet vi ikke hvordan veiplanene vil se ut etter riktig planbehandling, men vi mener at veien må vurderes opp mot plan- og bygningslovens reguleringsplankrav og dermed også markalovens formål, fordi det er snakk om et såpass stort inngrep i et svært mye brukt friluftslivsområde. Prinsipielt er det også viktig å få avklart om plan- og bygningsloven skal benyttes ved søknader om nye skogsbilveier.

1.062 nye km siden 2011

De nyeste tallene til SSB viser at det ble ferdigstilt 107 kilometer med nye skogsbilveier i Norge i 2021. I perioden 2011-2021 ble det til sammen ferdigstilt 1.062 kilometer med nye skogsbilveier.

Dette innebærer at det nå er om lag 50.000 kilometer med skogsbilveier til sammen i Norge, går det fram av Skogsvei.no, som viser til Kartverket i den anledning.

– Det blir med skogsbilveier som med hyttebygging, sier Håkon Eide Gundersen i NOA.

– På ett eller annet tidspunkt må vi si at vi har nok skogsbilveier. Derfor er det viktig at bygging av nye større skogsbilveier gjennomgår en god planprosess, slik at bare veier av stor verdi for skogbruket og med små miljøkonsekvenser tillates bygd.

Gundersen minner om den globale naturavtalen som det ble enighet om i Montreal i desember, og som innebærer vern av minst 30 prosent av land- og havarealene. I Norge er vi langt unna både dette målet og tidligere fastsatte mål om blant annet skogvern, som Dagsavisen tidligere har skrevet.

– Nye skogsbilveier åpner for flatehogst, også i områder med vanskelig terreng som har «vernet seg selv» i hundre år eller mer, og hvor naturmangfoldet er størst, påpeker Håkon Eide Gundersen, daglig leder i NOA.

Vei for tømmerbiler

Den 5,3 kilometer lange skogsbilveien som er grunnlaget for NOAs søksmål, er tenkt bygd i to traseer i området Sterkerud mellom Bøleråsen og Siggerud. Planene omfatter oppgradering av traktorvei samt nybygging av vei, og alt skal kunne tåle vekten av store tømmerbiler, opplyser NOA.

Arbeidet med veien ble igangsatt før jul, men ble stanset da Follo og Nordre Østfold tingrett tok NOAs begjæring om midlertidig forføyning til følge. 17. januar er det nytt rettsmøte i Follo og Nordre Østfold tingrett. Da skal tingretten avgjøre om den midlertidige forføyningen skal forlenges, eller om anleggsarbeidene kan gjenopptas.

– Vi ønsker at tingretten skal opprettholde kjennelsen om stans i veibyggingen inntil søksmålet mot Nordre Follo kommune er avklart, fordi vi mener at tillatelsen til veibyggingen er basert på feil juridisk grunnlag, sier Gundersen.

Dagsavisen har bedt ordfører Hanne Opdan (Ap) i Nordre Follo kommune om en kommentar til søksmålet. Opdan sier at hun er kjent med saken, men mener at slik saken står er det naturlig at den besvares administrativt. Opdan henviser derfor til kommunedirektør Øyvind Henriksen. Dagsavisen har vært i kontakt med Henriksen, som opplyser at han trenger å involvere dem som jobber med saken, før han kan kommentere den.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: