– Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare

Helt konkret handler det om følgende prosjekter:

• Ny E16 og Ringeriksbanen, som slik traséen er nå, vil gå gjennom Synneren naturreservat og Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat.
• Davvi vindpark som er planlagt bygd i Norges nest største inngrepsfri naturområde i Lebesby kommune i Finnmark.
• Hordfast-prosjektet på E39 mellom Stord og Os i Vestland, som vil innebære ny veitrasé over flere øyer med truede naturtyper.
• Eidfjord Resort i Eidfjord kommune, en helårs alpinlandsby som er planlagt bygd i et område den nå nær truede villreinen på Hardangervidda ferdes i.

[ Slik blir norsk natur spist opp ]

– Store og alvorlige inngrep

– Hvorfor vil MDG stanse disse prosjektene slik som de framstår nå?

– Det internasjonale naturpanelet fastslår at det å bygge ned naturen er den største trusselen mot artsmangfoldet. Det er åpenbart at vi trenger drastiske endringer i måten vi behandler naturen på og bruker arealene våre – i Norge og verden, svarer MDGs Kristoffer Robin Haug.

– Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare. Det er massive endringer som skal til. Da må vi gjøre det som om vi skulle spist en elefant: starte med en bit av gangen og sette i gang nå, fortsetter Haug.

– Vi har foreslått noen viktige steder å starte, som er prosjekter vi vet har store og alvorlige naturinngrep. Det er første skritt på den lange veien vi som samfunn har fram til vi kan si at vi tar vare på naturen vår.

– Hvilke andre nye utbyggingsprosjekter mener dere bør stanses? Hyttefelt? Oppdrettsanlegg? Industriområder?

– Alle typer prosjekter er aktuelle å se på. Det betyr ikke at vi må stanse all utvikling, men vi må få det å ta vare på naturen vi er avhengige av for å overleve, som premiss før vi turer i vei med prosjektene våre, svarer Haug.

– Slik det er i dag så er det aller letteste og billigste som regel å ofre naturen som en del av nesten ethvert utviklingsprosjekt, fortsetter Haug.

[ Vet ikke hvor mye natur vi mister ]

Planer om massiv nedbygging

Mye natur har gått med de seneste årene. Bare i perioden 2008-2019 ble om lag 540 kvadratkilometer bygget ned, ifølge SSB. Til sammenligning er hele Oslo på 454 kvadratkilometer.

42 prosent av arealet som ble bygd ned var skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr.

Nedbyggingen vil fortsette for fullt i årene som kommer. Kommuneplanene tilsier at 2.777 kvadratkilometer blir bygget ned fram mot 2030, konstaterer SSB. Det tilsvarer et område mer enn seks ganger så stort som Oslo.

Skog utgjør 56 prosent av det samlede arealet som er planlagt nedbygd, jordbruksarealer 6 prosent og myr 8 prosent.

Når skogen er hogd, myrene drenert og traktorene fjernet fra jordene, vil bygningsarbeidere rykke inn i stort monn.

«Vi forventer fortsatt stor utbygging av fritidsbygg i områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tettsted, og spesielt i de mellomsentrale og mindre sentrale kommunene», skriver SSB.

Av arealene som ble bygd ned i perioden 2008-2019, gjaldt om lag 40 prosent boligbygging.

SSB påpeker også at «bygging av motorvei har hatt en kraftig økning de siste årene.» SSB regner med at videre veibygging vil stå for om lag 10 prosent av den gjennomsnittlige årlige nedbyggingen fram mot 2030.

[ Lager plan for mer vern av Oslomarka ]

Fra 17,6 til 30 prosent

Samtidig har politikerne satt seg et mål som tilsier en helt annen utvikling fram mot 2030. Naturavtalen det ble enighet om i Montreal i desember – med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) som en av pådriverne, tilsier vern av minst 30 prosent av alle land- og halvarealer innen 2030.

Som Dagsavisen nylig skrev, mener Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) at denne utfordringen må bli møtt med nedsettelsen av et offentlig utvalg som snarest mulig utreder helt konkret hvilke områder som må vernes her til lands for å komme opp i 30 prosent. Ved inngangen til 2022 var 17,6 prosent av landarealene og 3,6 prosent av havarealene til Fastlands-Norge vernet, ifølge SSB.

Også MDG vil ha 30 prosent vern innen 2030.

– Ja, MDG vil verne minst 30 prosent av Norges havområder og 30 prosent av Norges landområder i samsvar med anbefalte internasjonale mål, sier Kristoffer Robin Haug.

– Akkurat nå er Norge langt unna det målet. Den naturen Norge faktisk verner, har heller ikke god nok beskyttelse. En rapport fra Naturvernforbundet viser at hele 94 prosent av dem som søker, får tillatelse til å sette opp bygninger, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett og gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare 6 prosent av søknadene får avslag, påpeker Haug.

– Vi forventer nå at statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen følger forpliktelsene i den globale naturavtalen om 30 prosent vern av land- og havarealer. Og at regjeringen starter med å ikke gi noen nye tillatelser til store naturinngrep før vi har oversikt over hvor mye som bygges ned og før vi har et regelverk som sikrer at vi ikke bygger ned for mye, sier Haug.

[ Barth Eide vil verne 30 prosent av klodens arealer, men: – Målet gjelder ikke hvert enkelt land ]

Gågate i fjellet

Det ene av utbyggingsprosjektene som MDG i første omgang vil stanse, Eidfjord Resort – «800 meter over havet», blir presentert slik på prosjektets egne hjemmesider:

«Vi planlegger en tett og intim fjellandsby med gågate, butikker, restauranter, serveringssteder og underholdningstilbud. Det er også planlagt ett hotell med alle fasiliteter. Ferdig utbygget vil Eidfjord Resort ha et rikt aktivitets- og opplevelsestilbud for store og små, sommer og vinter. Her kommer blant annet alpinbakker, akebakker, terreng- og railspark, klatrepark og aktivitetspark for barn og unge. Fra enden av den koselige gågaten i landsbyen er det planlagt en cirka 1.500 meter lang stolheis til toppunktet vi har valgt å kalle Amundsens viewpoint. Her vil du kunne nyte en fantastisk utsikt over Hardangervidda, Hardangerjøkulen og Sysendalen.»

Davvi vindpark, som MDG også vil stanse, presenterer seg slik:

«Planområdet for Davvi vindpark ligger i et fjellområde i Lebesby kommune mot grensen til Tana kommune og dekker et areal på cirka 63 kvadratkilometer. Planområdet er svært karrig og har ifølge Multiconsults konsekvensutredninger et lavt artsmangfold av planter og dyr kombinert med svært gode vindressurser.»

Når det gjelder de to andre nevnte utbyggingsprosjektene, har MDG fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse planlagte inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder og naturverdier og raskt utrede et alternativt trasévalg for Ringeriksbanen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hordfast-prosjektet, E39 Stord-Os, ikke realiseres slik det er planlagt i dag.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen