Nylig påpekte Naturvernforbundet i en artikkel i Dagsavisen, at det er gitt tillatelse til felling av flere helnorske ulver enn det finnes her til lands, av rovviltnemndene og rovdyrnemndene.
– Det sier kanskje litt om hvor meningsløs ulveforvaltninga i Norge er, når det gis tillatelser til å felle flere ulver enn vi har. Sånn kan vi ikke holde på, responderer Kjerstad, som er naturpolitisk talsperson i SV.
– Ødeleggende forvaltning
– Ulv er som alle andre dyr en helt kritisk del av naturen og artsmangfoldet, fortsetter Kjerstad.
– Menneskene har drevet en så ødeleggende forvaltning av dyrelivet over mange år, at vi nå må ta grep for å ha en levedyktig natur i framtida, understreker hun.
I slutten av november stilte Kjerstad et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om det store uttaket av ulv det er åpnet for i de kommende månedene. Det skal foregå både utenfor og innenfor ulvesonen.
«Mener statsråden at det er forsvarlig å ta ut fire ulveflokker innenfor ulvesonen når staten nylig har tapt i to rettsrunder for uttak av ulv i ulvesonen?» spurte Kjerstad.
Hun siktet med det til at staten både i Oslo tingrett og deretter i Borgarting lagmannsrett, så sent som i juni, ble domfelt for å ha vedtatt felling av seks ulver i Letjenna-reviret, som ligger innenfor ulvesonen. Det skjedde etter at NOAH - For dyrs rettigheter, gikk til sak mot staten.
I sitt skriftlige svar til Kjerstad viser klima- og miljøministeren til at staten har anket Borgartings dom til Høyesteretts ankeutvalg, som skal behandle saken.
– Borgartings dom er dermed ikke rettskraftig, konstaterer Eide.
[ Slik er ulvenes liv etter døden ]
– Genetisk variasjon
Når det gjelder Kjerstads spørsmål om forsvarligheten ved nye uttak av ulv innenfor ulvesonen, svarer Eide at «vedtaket er påklaget til departementet (av Naturvernforbundet, journ. anmrk.) og er for tiden under klagebehandling.»
– Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om forsvarligheten av et gitt uttak før saken er ferdig forberedt og det er fattet endelige vedtak om lisensfelling innenfor ulvesonen, skriver Eide videre.
– Jeg er uroet over at klima- og miljøministeren ikke svarer ordentlig på dette, når alle som kan regne ser hvor farlig det er å gi så mange fellingstillatelser, sier Kjerstad til Dagsavisen.
I sin henvendelse til Eide, påpeker SV-politikeren at «i dag er den sørskandinaviske ulven kritisk trua, den står på lista over rødlistede arter. Dette innebærer at vi har et spesielt ansvar for dette rovdyret.»
I stedet er dagens praksis en helt annen, konstaterer Kjerstad også.
«I Norge er det utviklet en praksis der bestandsmålet blir brukt som ei maksimumsgrense og dermed blir det aldri flere individer enn at arten alltid vil være kritisk trua. (…) Internasjonalt forstår en bestandsmål for trua arter som et minimumsmål, altså at dyra må være minst så mange for at det skal være mulig for arten å komme ut av statusen som trua art», skriver Kjerstad.
«Dersom en ønsker en sunn og levedyktig bestand av en art, må det finnes nok genetisk variasjon og mange nok individer til at arten kan overleve», konkluderer SV-politikeren.
[ Regjeringen sår tvil om antallet rovdyr ]
57 ulver kan felles
Ifølge Rovdata ble det registrert 51–52 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser vinteren 2021–2022. I tillegg ble det registrert 74–77 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Hvor mange ulv det er nå, er uklart ettersom denne sesongens tellinger bare så vidt er påbegynt.
Etter ulvejakta sist vinter, har Naturvernforbundet regnet seg fram til at det var igjen 31–32 helnorske levende ulver i Norge per 31. mars i år.
Rovviltnemndene har bestemt at det kan felles 31 ulver i løpet av jakta som startet 1. desember og som varer til 31. mai neste år, mens Rovdyrnemndene har bestemt at 26 ulver skal kunne skytes innenfor ulvesonen mellom 1. januar og 15. februar 2023.
[ – Skandaløst dårlig norsk forvaltning av en kritisk truet art ]
[ – Skal vi forby menn fordi de står for mest voldtekt, drap og vold? ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen