Slik skal omtrent 600 leiligheter og rekkehus på Fornebu bygges klimavennlig

– Ambisjonen vår er at vi skal ha 45 prosent reduksjon i bygg som står ferdig i 2026, opplyser miljødirektør Birgitte Molstad i Obos.

– Har gått lenger

Nylig skrev Dagsavisen om endringene regjeringen har gjort i reglene for hvordan hus skal bygges og bygges om. De innebærer blant annet at det fra nå av skal utarbeides klimaregnskap for materialene som brukes, ved oppføring av både boligblokker og yrkesbygg.

Men det er ikke satt noen øvre grense for hvor store utslippene fra byggematerialene kan være, i «regelboka» for bygging av hus – byggteknisk forskrift.

– Vi forventer at på sikt vil bygg bli bygget med lavere klimagassutslipp nå som det er krav om klimagassregnskap, sier likevel Ingunn Marton, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

For Obos har denne regelendringen i byggteknisk forskrift, ingen betydning.

– Obos har uavhengig av forskriften en strategi som innebærer krav om klimagassregnskap i alle nye prosjekter, siden 2021, forteller Birgitte Molstad.

– Obos har også gått lenger enn forskriftskravet og jobber med CO₂-reduksjon i nye byggeprosjekter. Reduksjonene skal ikke bare komme fra materialer, men også fra energi, fortsetter Molstad.

– Det betyr at vi jobber med å sikre at vi velger materialer som har redusert CO₂-avtrykk, og å optimalisere byggene så det trengs mindre materialer. Det kan bety bruk av mer lavkarbonbetong eller tre.

[ Regjeringen sender rydderegning til næringslivet ]

CO₂-kutt på Fornebu

Obos trekker fram Nansenløkka på Fornebu, med planlagt innflytting fra våren 2024, som ett eksempel på hvordan de nå jobber med utslippskutt.

Dette er noen av metodene som skal benyttes for de om lag 600 leilighetene og rekkehusene der:

Flere av boligene vil bli bygget i massivtre, fordi «massivtre har vesentlig lavere CO₂-avtrykk enn tradisjonelle byggemetoder i stål og betong», ifølge Obos.

Der Obos bruker betong på Nansenløkka, er det snakk om lavkarbonbetong (betong med bindemidler som flygeaske og slagg med mindre klimaavtrykk enn vanlig sement).

Ombruksmaterialer vurderes brukt i noen av kvartalene på Nansenløkka, fordi «ombruksmaterialer slik som gjenbrukstegl har tilnærmet ingen utslipp, kun til leveransen av teglen».

Boligene i området vil være bedre isolert enn det som er vanlig, noe som reduserer behovet for oppvarming.

Solceller på takene skal levere energi til byggene.

[ Nå får kronprinsparet energibrønner ]

Anbefaler bruk av tre

Obos har i arbeidet for å få ned utslippene, også laget en «Veileder for kostnadseffektive klimagassreduksjoner», både til intern bruk og til hjelp for arkitekter, rådgivere og entreprenører som Obos samarbeider med. Her kan vi blant annet lese følgende:

«Den samme konstruksjonen kan ha store forskjeller i klimagassutslipp, avhengig av hvilke produkter som er benyttet. Spennet kan være så stort som 500 prosent, og det er derfor av stor betydning å benytte klimaeffektive produkter.»

«Konstruksjonene med de høyeste klimagassutslip­pene kan forbedres ved bruk av produkter som lavkarbonbetong – men de kommer aldri helt ned på nivå med trekonstruksjonene.»

«Det (er) ofte mulig å jobbe med andelene innenfor en bygning, for eksempel ved å bruke trekonstruksjoner i en inntrukket toppetasje i stedet for betong og stål.»

«Ved å bruke de beste produktene innenfor hver materialgruppe kan klimagassutslippene knyttet til materialbruk reduseres betydelig. For noen materialer, for eksempel isolasjon og gipsplater, koster de beste produktene omtrent det samme som andre.»

«Ved å gjenbruke en eksisterende konstruksjon unngås klimagassutslippene fra å produsere en ny konstruksjon. Ombrukte bygningsdeler forårsaker ikke nye klimagassutslipp.»

[ – Bygg bruker i dag 40 prosent av energien i Norge ]

– Tilfredsstiller alle krav

Selv om regelboka for bygging av hus ennå ikke stiller krav til hvor høye klimautslippene kan være fra byggematerialene, er det en rekke andre krav relatert til klima og miljø i byggteknisk forskrift. Dette er noen av dem, opplyser Direktoratet for byggkvalitet:

• Det er ikke tillatt å benytte fossil energi til oppvarming.
• Det er krav til energieffektivitet i bygg.
• Det skal velges produkter som er uten eller med lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.
• Produkter skal være egnet for senere ombruk eller materialgjenvinning.
• Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering.
• Det er utslippskrav til vedovner.

– Har disse kravene påvirket boligbyggingen til Obos? Bygger dere annerledes nå enn tidligere?

– Obos har over tid jobbet med å forbedre miljøarbeidet i både eksisterende og nye bygg. Kravene som er ramset opp av Direktoratet for byggkvalitet, er derfor godt kjent i OBOS. Det vi bygger i dag tilfredsstiller alle krav i forskriften, svarer miljødirektør Birgitte Molstad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen