Populært tiltak for å bremse strømkostnadene: Nå får kronprinsparet energibrønner

– Det er 12 brønner, og de skal i første omgang varme opp Skaugum hovedhus og garasjen. Etter planen skal anlegget være klart i løpet av året, opplyser Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff.

– Hvem har tatt initiativ til dette prosjektet?

– På Skaugum har det vært et flisfyringsanlegg som skulle erstattes, og man kom da fram til at jordvarme var den beste løsningen, svarer Varpe.

Mye å spare

Det opprinnelige hovedhuset på Skaugum gård brant ned i 1930. To år senere flyttet daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha inn i bygningen som ble reist til erstatning for den som brant. Det to etasjer høye huset er senere blitt oppgradert flere ganger. Den mest omfattende fornyelsen fant sted i 2002. I 2009 ble fasaden pusset opp, og nå skal huset altså få grunnvarme.

Oppgraderingen av energisentralen der, innebærer at det skal settes inn tre varmepumper på til sammen 180 kilowatt, får Dagsavisen opplyst.

– Det nye anlegget vil dekke energibehovet for oppvarming på Skaugum, og reduserer behovet for kjøpt energi med nesten 65 prosent, opplyser prosjektleder Tor Sveine i Nordisk Energikontroll AS, som står for gjennomføringen av prosjektet på Skaugum.

Nordisk Energikontroll AS er totalentreprenør innen fornybar varme- og kjøling, og har spesialisert seg på bergvarmeløsninger til større bygg. Selskapet leverer slike anlegg både til borettslag og næringsbygg. Mange blir overrasket når de hører hvor mye man kan spare med disse løsningene, forteller Sveine.

– Med en energipris på to kroner per kilowattime, utgjør besparelsen på Skaugum 650.000 kroner i året, fortsetter Sveine.

– Bygget bruker like mye energi som tidligere, men man henter altså 60-70 prosent gratisenergi fra energibrønnene.

Mange oppdrag

Boringen av energibrønnene på Skaugum starter i september, opplyser Lasse F. Isaksen, Head of Heating and Cooling Consulting i

Rototec Group.

Rototec borer allerede for fullt andre steder, og er også i startgropa for enda flere lignende prosjekter rundt om i landet.

– Prosjektene vi borer på i dag er Letohallen i Eidsvoll, et litt mindre bygg i Nannestad og et borettslag i Lillestrøm, forteller Isaksen.

– Vi er i ferd med å øke kapasiteten vår, og skal den neste måneden starte opp prosjekter som en nybygget skole i Tromsø, pluss-boliger i Trondheim, en byggevareforretning i Asker, en ny stor enebolig på Bygdøy og Skaugum gård.

[ Energisystemet er i hurtig endring ]

Høye strømpriser

Forklaringen på at mange nå ønsker å få på plass energibrønner, er enkel, mener Isaksen.

– De stadig økende energi- og strømprisene har helt klart gjort energibrønner enda mer gunstige for å redusere oppvarmings- og kjølekostnadene i bygg, sier han.

– Vi ser at det definitivt har løsnet veldig og det er økende aktivitet, selv om det ikke ble ordentlig fart før utpå vårparten, for vår del. Men vi har nå masse jobb og kommer til å overgå nivået for fjoråret med god margin, spesielt i andre halvdel.

– Det har snudd såpass at vi delvis er i en kapasitetsskvis, og vi jobber nå hardt for å få inn nok folk til å ta unna, forteller Isaksen.

– Hvem er det som vil ha energibrønner?

– Det har nok styrket seg på alle områder, egentlig, svarer Isaksen.

– Private eneboligeiere var nok det første segmentet som virkelig fikk mer fart på seg når energi- og strømprisene begynte å stige. Men vi har også fått inn en del bedriftslokaler ­– kontorer, forretninger og så videre.

Når det gjelder offentlige bygg har ikke interessen for energibrønner skutt like mye fart så langt, er Isaksens inntrykk, noe han tror skyldes mangel på penger til slike prosjekter.

[ Omfattende fyring for kråka ]

Mange flere på kort tid

Grunnvarme handler kort og greit om å utnytte varmen som er lagret i berg, jord eller grunnvann. Da Dagsavisen i fjor skrev om boring av energibrønner for å kunne nyttiggjøre seg denne varmen, var det registrert i underkant av 48.000 energibrønner i den nasjonale grunnvannsdatabasen.

– Nå har vi 50.309 registrerte energibrønner i den nasjonale grunnvannsdatabasen, en økning med 2.422 flere energibrønner siden 13. desember 2021, forteller hydrogeolog Hans de Beer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Vi oppfatter at det ikke er mangel på oppdrag i brønnborebransjen, og ser en stadig økning av innrapporteringen, fortsetter de Beer.

Slik fordeler energibrønnene seg per dags dato:

• Enkelthusholdninger: 26.776.
• Større anlegg: 20.423.
• Gårdsbruk: 688.
• Turistnæringen: 385.
• Hytter og fritidsboliger: 303.
• Det er i tillegg 1.734 energibrønner i kategorien «ukjent».

Blant dem som allerede har energibrønner er Politiets nasjonale beredskapssenter, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Grorud IL i Oslo. Sistnevnte bruker grunnvarme til å varme opp en fotballbane vinterstid.

[ Seiler vekk dieselavhengigheten ]

Tykk jordskorpe

Borene som sørger for grunnvarme til stadig flere, går dypere og dypere. Gjennomsnittlig boredybde nærmer seg 250 meter.

– Det er veldig tykk jordskorpe i Norge, forklarer Randi Kalskin Ramstad.

Hun er førsteamanuensis II i grunnvarme og hydrogeologi ved NTNU, og rådgiver i rådgivningsselskapet Asplan Viak.

– Samtidig er det hardt berg i Norge, noe som også kan gjøre det krevende å bore energibrønner. Men samtidig har vi god borekompetanse, fortsetter Ramstad.

Andre steder i verden er jordskorpa tynnere og veien ned til grunnvarmen kortere. Det er forklaringen på at verdens største grunnvarmeanlegg er å finne helt andre steder.

– Noen steder er temperaturen på grunnvarmen så høy at den ikke bare kan brukes til oppvarming, men også til å produsere strøm, forteller Ramstad.

70 land bruker grunnvarme til oppvarming, mens 26 land bruker grunnvarme til å produsere elektrisitet, ifølge Wikipedia.

[ Tidligere miljøvernministre: Nå er det akutt krise ]

Stort potensial

The Geysers Geothermal Complex, omtrent 100 kilometer nord for San Francisco i California, er verdens største grunnvarmeanlegg. Det omfatter 18 kraftverk med en produksjonskapasitet på 900 megawatt, noe som er nok til å forsyne nesten én million boliger med energi, ifølge dowsclimatcare.com.

Også et annet av verdens ti største grunnvarmeanlegg er å finne i USA, mens resten befinner seg i Indonesia (2), på Filippinene (3), Mexico, Italia og Island.

Til tross for at de naturlige geologiske forutsetningene i Norge ikke er de beste, kan grunnvarme likevel dekke veldig mange nordmenns oppvarmingsbehov.

Det samlede potensialet for grunnvarme er på om lag 33 terawattimer, noe som tilsvarer om lag en femdel av Norges kraftproduksjon i et normalår, ifølge Ramstad.

Ikke minst på kalde vinterdager når strømforbruket er stort, kan grunnvarme bli viktig for å avlaste strømnettet.

[ Mange vil leve mer bærekraftig ]

Mindre russisk gass

Mer bruk av grunnvarme til oppvarming vil også kunne frigjøre elektrisitet til industrien og transportsektoren, som i økende grad baserer seg på elektriske kjøretøy, påpeker Ramstad.

En annen fordel ved grunnvarme er den positive effekten den har på klimautslippene, ettersom grunnvarme ikke innebærer utslipp etter at varmesystemet har kommet på plass. Energien er dessuten lokal og byggingen av slike anlegg innebærer ikke den samme risikoen for konflikter, som når det for eksempel er snakk om vindkraftutbygging.

– Potensialet for grunnvarme er fortsatt underkommunisert her til lands, mener Ramstad.

Grunnvarme er også høyaktuelt som et alternativ til russisk gass. Lenge før det russiske angrepet på Ukraina, besluttet ungarske myndigheter seg for å satse på grunnvarme for å kunne redusere importen av russisk gass, og dermed også redusere egne klimautslipp.

I byen Szeged, om lag to timers biltur fra Budapest, er nå et enormt grunnvarmeanlegg i ferd med å ferdigstilles. Innen utgangen av neste år vil blant annet 27.000 leiligheter bli forsynt med strøm fra 16 kraftstasjoner basert på varmt grunnvann, ifølge nyhetsbyrået AFP. Bruken av grunnvarme i stedet for gass, er beregnet til å kunne redusere Szegeds utslipp av klimagasser med 60 prosent.

[ Kommentar: Sjokkerte russere har fått servert en solid dose virkelighet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen