Innenriks

Dette er møtene som kan avgjøre verdens skjebne

I høst gjennomføres en rekke viktige møter for klimaet, miljøet og naturen. Viktigst er klimatoppmøtet COP27 og naturtoppmøtet CO15, mener WWF Verdens naturfond.

COP27 avholdes i Sharm el-Sheikh i Egypt mellom 6. og 18. november.

– Den skjerpede geopolitiske situasjonen og mangel på tillit mellom land vil påvirke årets klimatoppmøte i stor grad. Det vil også alt det 2022 har bragt oss av ekstremvær verden over, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

COP15 finner sted Montreal i Canada i perioden 7. til 19. desember.

– Vi skal da få felles miljømål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser. Naturavtalen skal bli en slags Paris-avtale for naturen. Det vil si at den vil få enorme ringvirkninger for alle sektorer i samfunnet, både globalt og nasjonalt, påpeker Andaur.

Hav og plast i New York

De første av høstens viktige møter for klimaet, miljøet og naturen er allerede i full gang. Denne uka deltar statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møter i FNs havpanel, i forbindelse med FNs 77. generalforsamling i New York. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er med og leder møter i høyambisjonskoalisjonen mot plastforurensing, samme sted. Årets generalforsamling i FN er for øvrig den første siden 2020 hvor verdens ledere har mulighet til å være fysisk til stede, ettersom det verste av koronapandemien er unnagjort, påpeker FN-sambandet.

6. oktober legger så Støre-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. WWF er spent på det vil gjenspeile Hurdalsplattformens løfte om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk».

13. oktober lanserer WWF «Living Planet Report», som omtales som «WWFs flaggskiprapport om naturens tilstand». Forrige utgave kom i 2020. Den avdekket at vi har mistet 68 prosent av våre dyrebestander siden 1970, og at én million arter står i fare for utryddelse.

18. oktober arrangerer så WWF et seminar om klimabudsjett, i oppfølgingen av statsbudsjettet, med klima- og miljøminister Espen Barth Eide til stede. Regjeringen har nemlig lovet at klimabudsjett skal bli det nye overordnede verktøyet for å systematisere klimapolitikken, minner WWF om.

– Stadig flere ser at natur- og klimakrisen krever internasjonalt samarbeid og nye løsninger man må finne i fellesskap. Denne høsten blir en test på evnen til å bli enige om slike løsninger på globalt nivå, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Finansiering av tap og skade

Deretter er det tid for klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh.

Finansiering av tap og skade vil være ett viktig tema under det kommende COP27, opplyser Andaur.

– Det er et politisk vanskelig tema som handler om hvordan rike land med historisk stort ansvar for klimakrisa skal hjelpe sårbare land som nå kjenner klimaendringene på kroppen, forteller Andaur.

– Tap og skade er de virkningene av klimaendringer som vi ikke kan tilpasse oss til. Tenk for eksempel flommen i Pakistan som eksempel på såkalte «sudden onset events», eller havnivåstigning på stillehavsøyer som såkalte «slow onset events».

– Land som Norge, som har tjent seg rike på fossil energi, må gå foran og ta et tydelig ansvar for de skadene klimaendringene forårsaker i land som selv knapt har bidratt til problemet. Det trengs generelt langt mer støtte til klimatilpasning og til tap og skade, understreker Andaur.

Hun er også opptatt av hva som kommer til å skje med vedtaket som ble fattet under det forrige klimatoppmøtet, som fant sted i Glasgow, om å fremme ren energi, fase ned kull og fase ut ineffektive fossil-subsidier.

– Hvordan landene nå i fellesskap skal finne en måte å gjøre dette på, påvirkes veldig av den europeiske energikrisen, og det at europeiske land anses å bedrive såkalt «backsliding», det vil si at de går tilbake på egne mål, samtidig som de ikke senker kravene til andre, sier Andaur.

Handel med truede dyr

Før klimatoppmøtet avsluttes er det tid for et nytt stort møte, denne gang i Panama, mellom 14. og 25. november, hvor handelen med truede og sjeldne arter er tema. Under «World Wildlife Conference» skal delegatene diskutere strengere handelsreguleringer for nærmere 600 dyr og planter, som det antas er i større fare for å bli utryddet enn tidligere antatt.

Rett etter at de er ferdige med sitt i Panama, nærmere bestemt i perioden 28. november til 2. desember, samles så FNs medlemsland i Uruguay for det første av fem forhandlingsmøter om en ny global og rettslig bindende plastavtale.

Det skal diskuteres hvordan verden skal få på plass en avtale som både er ambisiøs og sterk nok til å stanse plastforsøpling. Møtet markerer startskuddet for en toårig forhandlingsprosess.

Før den tid, i begynnelsen av november, lanserer WWF «Footprint Report» – en rapport som ser på hvordan vi kan halvere den økologiske fotavtrykket vårt og få en økonomi innenfor planetens tålegrenser.

– Ikke innsett alvoret

Naturmøtet som avholdes i Montreal i desember, skulle egentlig vært avholdt i Kunming i Kina for to år siden, men ble utsatt flere ganger på grunn av koronapandemien.

– Man har dessverre ikke kommet så langt som WWF hadde håpet i forhandlingene som har vært til nå. Det er som om mange land ikke helt har innsett alvoret ennå, konstaterer Andaur.

– Den store utfordringen er å bli enige om hvem som skal betale for hva. Landene i sør mener vesten må betale mer for at de skal beskytte sin natur, ettersom vesten selv gjennom flere år har ødelagt store deler av egen natur for å bli rike. Samtidig ser vi at dynamikken begynner å endre seg i flere viktige diskusjoner, og at det er mange som ønsker sterke og tydelige mål for å stoppe det pågående naturtapet og få en framtid med mer natur.

– Stemningen mellom land på klimatoppmøtet i november, og hva de kommer fram til, vil antagelig påvirke naturtoppmøtet i desember. Det er de samme landene og faktisk mange av de samme menneskene som er involvert, påpeker Andaur.

Gruvedrift på havbunnen

WWF har også merket seg følgende ting som er på trappene:

Det er stor mulighet for at Olje- og energidepartementet legger ut konsekvensutredningen for gruvedrift på havbunnen på høring i løpet av høsten. Konsekvensutredningen dekker et område som er 1,5 ganger større enn Norges landområder, og har fått sterk kritikk fra både miljømyndigheter, forskningsmiljø og miljøorganisasjoner.

Regjeringen skal lage et konsesjonssystem for havvind som skal på høring i høst. Det blir avgjørende hvilke naturhensyn regjeringen velger å ta når den skal bygge ut 30 GW havvind til 2040 med start i 2023.

I EU er det fleste prosesser på gang om store og avgjørende saker for Norge og Europa, som for eksempel forhandlinger om EUs klimapakke «Fit for 55», revisjon av energimarkedet og forhandlinger om EUs lov om restaurering av natur.

Første COP om avtalen om uregulert fiskeri i Polhavet, avholdes i slutten av november.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen