Innenriks

Ingen myndigheter vil ta ansvar for gammel miljøsynd

40 år gamle plastpellets flyter fortsatt omkring i Frierfjorden i Telemark. Ikke vårt ansvar, sier både lokale kommuner, Miljødirektoratet og Kystverket.

Slik kan det se ut i områdene hvor de flere tiår gamle pelletsene har drevet i land fra Frierfjorden.

Det var i forbindelse med ryddeaksjonen etter det store utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier i februar i fjor, at det ble påvist noe som Kystverket omtaler som «større mengder plastpellets» i Frierfjorden.

Analyser viste at disse plastpelletsene ikke stammet fra Trans Carrier. De både så annerledes ut og var ikke av samme type plast.

Dermed falt søkelyset på INEOS Bamble, en lokal produsent av plastpellets.

Vil ikke betale for alt

– Det har vært produsert pellets ved dette anlegget i over 40 år. I dag er det doble barrierer på alle avløp for å unngå at pellets havner i fjorden. For 30–40 år siden var ikke rutinene like gode. Den gang var det også båteksport. I dag går alt med bil, forteller Ola Brevig, HMS-sjef i INEOS Bamble.

INEOS vil likevel ikke påta seg ansvaret for alle plastpelletsene som fortsatt er å finne i Frierfjorden og på strendene rundt den.

– Enkelte typer av disse pelletsene som brukes av andre lokale firmaer, er ikke produsert av INOES, og det kan også være pellets som stammer fra virksomheter som er nedlagt, sier Brevig.

INOES har tidligere bokstavelig talt betalt for fortidens miljøsynder, og er også innstilt på å bidra økonomisk på nytt for å få ryddet opp.

– For to år siden bekostet vi opprydding av Frierstranda i Porsgrunn, i samarbeid med Porsgrunn kommune. Der skrapte vi vekk pellets i det øverste jordlaget og la på ny jord, forteller Brevig.

– Vi har nå sagt oss villige til å gjøre en ny jobb for å få fjernet pellets fra Frierstranda.

Samtidig mener Brevig at det ikke er rimelig at INEOS skal påta seg ansvaret for all framtidig opprydding av pellets i Frierfjorden, ettersom det har vært flere kilder til utslippene av pellets.

Også med det blotte øye er det mulig å se forskjell på pelletsene, som trolig stammer fra en rekke ulike utslipp de siste tiårene.

Pellets kommer tilbake

Det å få fjernet plastpelletsene som har havnet i Frierfjorden gjennom årtier, kan bli en kostbar affære. Brevig har nemlig ingen tro på at det vil holde med bare én ny ryddeaksjon.

– Strømningsforholdene i Frierfjorden er slik at ting som flyter i vannet har lett for å legge seg på enkelte steder, men når det kommer ekstra høyvann vaskes pelletsene ut igjen. På Frierstranda, som vi altså ryddet for to år siden, viser det seg nå at det er pellets igjen. Jeg tror derfor at vi må gjenta denne operasjonen med jevne mellomrom, sier Brevig.

Et annet fordyrende problem er at plastpelletsene er svært små.

– Det går 50.000 pellets på ett kilo, påpeker Brevig.

Dermed blir det en stor utfordring å få samlet opp alle, nesten uansett hvilken metode som velges.

Under en befaring som Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning (IUA) gjennomførte sammen med Ineos i mai, ble det funnet plastpellets fem-seks steder.

– På hvert sted var det mellom ti og 100 pellets, men du kan jo ikke sende ut folk for å plukke opp ti pellets, sier rådgiver Jan-Olaf Kristoffersen i IUA, Telemark.

Uenige om ansvaret

Også de lokale kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien innser at det kan bli svært ressurskrevende å følge opp pelletsutslippene gjennom årtier på en miljømessig god måte.

– Vi er klar over at det har vært plastpellets i Frierfjorden ganske lenge og at det potensielt er flere bedrifter, i tillegg til Ineos, som er ansvarlige for det. Men vi føler ikke at vi er rette myndighet til å følge opp dette, sier miljørådgiver Christian Hagstrøm i Bamble kommune.

– Hvorfor ikke?

– Det er Miljødirektoratet som er forurensningsmyndighet. Dette handler om hva som er våre oppgaver og hva som ikke er det, svarer Hagstrøm.

Miljødirektoratet er av en annen oppfatning, går det fram av et brev direktoratet sendte til Kystverket i februar, etter å ha blitt orientert om funnet av gamle plastpellets.

«For opprydding av pellets som Kystverket beskriver, er kommunen myndighet», konstaterer Miljødirektoratet med henvisning til forbudet mot forsøpling i forurensningsloven.

Forsøpling eller forurensing

Hagstrøm, på sin side, mener de gamle pelletsutslippene ikke er å regne som forsøpling.

– I forurensningsloven defineres avfall som «løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere». Plastpellets er et stoff som brukes i plastproduksjonen, og ikke noe som noen har til hensikt å kassere, påpeker han.

Både Bamble, Porsgrunn og Skien kommune mener derfor pelletsproblemet er å betrakte som forurensning og ikke forsøpling. Dette vil også framgå i et felles brev som de tre kommunene snart vil sende til Miljødirektoratet.

Også Kystverket toer sine hender. «Plastpelletsene i Frierfjorden faller utenfor Kystverkets myndighetsområde», heter det i det før nevnte brevet til Miljødirektoratet.

– Det skyldes at plastpellets i Frierfjorden ikke er «akutt forurensning» etter forurensningsloven, i motsetning til utslippet fra Trans Carrier. Da er det ikke en del av Kystverkets ansvarsområde etter denne loven, forklarer aksjonsleder Rune Bergstrøm i Kystverket, til Dagsavisen.

Ingen overvåking

Selv om INOES har sagt seg villig til å fjerne plastpellets på nytt, er det så langt ikke gjennomført noen ryddeaksjon etter befaringen i mai, får Dagsavisen opplyst.

– Det er beklagelig at man hadde dårligere rutiner for å håndtere pelletsen før, men fokus den gang var litt annerledes enn det er i dag, sier Ola Brevig i INEOS.

Ifølge Senter for oljevern og marint miljø slippes anslagsvis 450 tonn med plastpellets ut årlig i Norge, i forbindelse med produksjon av plast.

«Pellets kan inneholder miljøgifter som DDTs, PCBs, HCH og nonylphenol. Per dags dato eksisterer det ingen overvåking eller rapportering av små til middels store utslipp av plastpellets som havner på avveie», konstaterer senteret.

– Ut ifra et miljøperspektiv er det ikke ønskelig å ha plastpellets i Frierfjorden. Fisk og fugl risikerer å få det i seg, påpeker miljørådgiver Christian Hagstrøm.

– Kan søke om midler

Miljødirektoratet fastholder at det er de lokale kommunene som må ordnet opp i de gamle pelletsutslippene.

– Det er i utgangspunktet et kommunalt ansvar å følge opp forsøpling, herunder plastpellets og annet plastavfall som ligger ute i naturen. Dette gjelder selv om forsøplingen kan stamme fra virksomheter som er regulert etter forurensningsloven, sier seksjonsleder i hav- og industriavdelingen, Harald Sørby.

– Hendelser med utslipp av plastpellets til sjøen fra en virksomhet med tillatelse etter forurensningsloven, vil bli fulgt opp av Miljødirektoratet, Statsforvalteren eller Kystverket, tilføyer han.

Til det at INEOS ikke vil ta det fulle økonomiske ansvaret for oppryddingen, har Sørby følgende kommentar:

– INEOS er ikke ansvarlig for plastforsøpling som ikke stammer fra deres virksomhet. For Miljødirektoratet er det uklart hvor mye av plasten som kan knyttes til INEOS sin virksomhet.

– Hvem må da ta betale for oppryddingen?

– Kommunen har ikke rettslig plikt til å gjennomføre opprydding av forsøpling. Det er spørsmål om kommunen har budsjetter til å rydde opp. Det er et generelt problem at det er vanskelig å finne den ansvarlige for plastforsøpling som ligger i marint område, svarer Sørby.

– Kan den gamle pelletsen dermed forbli liggende i naturen?

– Dersom det ikke finnes en ansvarlig for forsøplingen kan blant annet ideelle organisasjoner, private virksomheter og kommunale organer søke om tilskudd fra Miljødirektoratet til å rydde opp i marin forsøpling. Dette følger av forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!