Skadeskutt før de sultet i hjel

Det viser røntgenfotografering av 94 døde ærfugler samlet inn i Vestfold, Telemark, Agder og Østfold.

– Dette vitner om altfor ivrige jegere. Det skal ikke være nødvendig at så mye som 14 prosent av ærfuglene blir skadeskutt. Skadeskyting skal unngås, sier Per Espen Fjeld, prosjektleder i Statens naturoppsyn.

Les også: Organisasjoner krever jaktforbud etter massedød av ærfugl

Hundrevis av døde fugler

I april kunne Fjeld fortelle Dagsavisen om funn av hundrevis av døde ærfugler i området fra Agder til og med Østfold. Felles for dem alle var at de var helt avmagret og uten flygedyktige muskler.

– Blåskjell, hovedføden til ærfugl, er mer enn mindre borte over store områder i Oslofjorden, påpekte Fjeld da.

104 av de døde ærfuglene som ble samlet inn av Statens naturoppsyn, ble sendt til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Nå bekrefter obduksjonen av 43 av disse fuglene, at det trolig er sult som er den primære dødsårsaken. Men som røntgenfotograferingen av de fleste av de innsamlede fuglene viser, er ikke matmangel nødvendigvis hele forklaringen på massedøden.

Les også: Her spiser leppefisk opp maten til ærfugl

– Vesentlig andel skadeskyting

«Det er mye at hele 14 prosent av ærfuglene er skadeskutt. Det tyder på at jakten på ærfugl har et stort omfang og den medfører en vesentlig andel ikke-tilsiktet skadeskyting», heter det i en ny rapport fra NINA.

«Det er helsemessig belastende å være skadeskutt, og disse individene kan være mer sårbare for perioder med næringssvikt», påpekes det også i rapporten.

NINA ser ikke bort fra at enkelte av de røntgenfotograferte ærfuglene kan ha blitt skadeskutt flere år tilbake i tid.

En indikasjon på det, er at det også er funnet døde hunnfugler med hagl i kroppen, og dem har det ikke vært tillatt å jakte på siden høsten 2017.

«Individene som er mest alvorlig skadet av skadeskyting, vil dø etter timer og dager. I dette materialet fanger vi opp de skadeskutte individene som har overlevd siden forrige jaktsesong eller siden tidligere jaktsesonger», presiseres det i rapporten.

Etter massedøden tidlig i vår, er det ikke funnet flere ærfugler som har dødd av sult i sommer, opplyser NINA. Foto: Sveinn Are Hanssen/NINA.

Må skytes på kort avstand

– Hvordan er det mulig for ærfugler å overleve skuddskader i årevis?

– Hvis hagl ikke treffer vitale organer, kan de bli liggende rett under skinnet til ærfuglen, svarer Fjeld.

– Ærfugler er hardskutte fordi de har en tung og tett fjærdrakt. For å unngå skadeskyting må de dermed skytes på veldig kort avstand og med riktig størrelse på haglpatronen, fortsetter han.

– Men det er veldig vanskelig å beregne avstander på over 20-25 meter på sjøen. De som jakter på sjøfugl må derfor være flinke til å holde tilbake skuddet. Det må heller ikke skytes på ærfugler i flokk. Da risikerer man å skadeskyte andre ærfugler enn den man sikter på. De dyktigste jegerne er derfor de som ikke skyter i disse situasjonene.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

– Nødvendig konsekvens

– Undersøkelsen av disse ærfuglene viser at ærfugl tydeligvis kan overleve lenge med noen få hagl i kroppen, påpeker seniorforsker Sveinn Are Hanssen ved NINA.

– Generelt sett bør ikke avstanden være mer enn 30 meter, gjerne enda kortere, ved jakt på ærfugl. Ved lengre avstander risikerer du skadeskyting fordi for få hagl treffer og de som treffer ikke trenger dypt nok inn til vitale organer.

– Hvordan ser du på at 14 prosent av de røntgenfotograferte ærfuglene var skadeskutte?

– Ved all jakt forekommer skadeskyting. Det er ikke hyggelig, men en nødvendig konsekvens ved jakt, og det må vi akseptere, svarer Hanssen.

– Men alle seriøse jegere vil unngå skadeskyting i størst mulig grad, og stort sett er jegerne seriøse, tilføyer han.

Skutt med luftgevær

– I en av fuglene dere undersøkte ble det funnet en luftgeværkule…

– Det har ikke noe med jakt å gjøre, svarer Hanssen.

«Individet som ble skadeskutt med luftgevær er uansett knyttet til ulovlig aktivitet, og det er etter vårt syn usannsynlig at det er jegere som har brukt luftgevær for med hensikt å felle ærfugl», skriver NINA om dette i den nye rapporten.

Også i Miljødirektoratet reagerer man på den høye andelen skadeskutte ærfugler blant dem som er blitt røntgenfotografert.

– Vi synes dette tallet er høyt, og vi vil derfor oppfordre alle som jakter til å bruke ammunisjon som er egnet og være nøye med avstandsbedømmingen, sier seniorrådgiver Kai Børge Amdal.

– Er dette noe kommende jegere får opplæring i?

– Ja, det legges vekt både på å bedømme avstander, bruk av rett ammunisjon samt etikk og moral i jegerprøven, svarer Amdal.

Etter funnet av hundrevis av døde ærfugler i flere fylker tidlig i vår, lurer forskerne nå på om dette var en enkeltepisode, eller noe som vil gjenta seg neste vår. Foto: Per Espen Fjeld/Statens naturoppsyn.

Ikke flere funn i sommer

– Selvfølgelig vil det skje uhell nå og da, under jakt, men 14 prosent skadeskutte ærfugler var likevel høyere enn vi hadde sett for oss, fortsetter Amdal.

– Det kan likevel være slik at dette tallet ikke er representativt for hele bestanden, men at det har noe med spesielle utvalget av ærfugler som er blitt undersøkt, tilføyer han.

Også Sveinn Are Hanssen ved NINA holder muligheten åpen for at utvalget av røntgenfotograferte fugler ikke er representativt for hvor høy andel av ærfuglene som totalt sett blir skadeskutt. Kunnskapen om omfanget av skadeskyting er generelt sett begrenset.

– Hvordan er situasjonen for ærfuglene i Oslofjorden nå?

– Det er ikke funnet fugler som har sultet i hjel i løpet av sommeren, så det synes som om næringsgrunnlaget har tatt seg opp igjen, svarer Hanssen.

– Men vi vet jo ikke hva som vil skje til vinteren, med mattilførselen og ærfuglene, så dette må vi følge opp, tilføyer han.

Nye rapporter om situasjonen til ærfuglene skal etter planen være klare i desember i år og i desember neste år, får Dagsavisen opplyst.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.