Tørke i Sør-Norge fører til krevende forhold for norske bier

Av Peder Skjelten/NTB-NPK

Det har vært lite nedbør i store deler av Sør-Norge i 2022. Det har ført til kraftig tørke, noe som har gjort det krevende for både bønder og dyr. Våren en viktig tid for biene, og tørke øker faren for at de flyr en vanskelig tid i møte.

Morten Bull er birøkter og har vært leder i lokallag og fylkeslag i Norges Birøkterlag gjennom flere år. Han forteller at biene begynner å hente nektar og pollen fra selje i april, men at det når løvetanntrekket begynner i mai, at det kan bli krevende for biene.

– Løvetanna har en rot som bare går 10–15 centimeter ned i bakken, og med tørken vi har hatt, er det lite fukt der nede. Det gjør at planten blomstrer og gir pollen, men ikke nektar. Nektar gir karbohydrater og er muskelbensin for insektene. Uten den kan de ikke fly. Får de pollen, men ikke nektar, går det ganske fort i stå, og de må fôres, sier Bull til Nynorsk pressekontor (NPK).

[ Pollenspredende insekter forsvinner i raskt tempo – det er dårlig nytt for menneskeheten ]

Hinder utvikling av vinterbier

Skulle tørken fortsette gjennom sommeren, frykter Bull at det vil få konsekvenser for neste års bifolk.

– 15. juni begynner bringebærtrekket. Da er det enorme mengder med blomster av villbringebær som gir sommerhonning. Så er sommertrekket over. Da er det pause fram til lyngen starter å blomstre fra midten av juli.

Biene får pollen og nektar fra lyng, og slik blir vinterbier utviklet. Vinterbiene er bier født fra juli til september og kan ha store reserver med opplagsnæring av fett og protein i bakkroppen. Deres oppgave er å holde bikuben varm gjennom vinteren og legge forholdene til rette for at dronningbien kan begynne å legge egg omkring mars. Gjennom vinteren er det rundt 15.000 bier i en bikube, mot 60.000 om sommeren.

Bull frykter at lite nedbør i perioden framover vil føre til at det ikke blir lyngtrekk til å utvikle vinterbiene.

– Da vil bifolket havne i en vanskelig situasjon. Sommerbier fødes fra våren til slutten av juni og er ikke skapt til å leve gjennom den lange vinteren. De kommer til å dø i løpet av høsten. Når det ikke har vært et skikkelig lyngtrekk eller annen blomstring på sensommeren, blir det heller ikke utviklet et stort antall vinterbier. Da vil birøkterne miste mange bifolk fordi det rett og slett ikke er bier igjen i kuben.

[ Utrydningstruede pingviner drept av honningbier ]

Forskyver blomstringen

Pollineringsøkolog Helene Müller Haugan ved Universitetet i Bergen forteller at det har vært en bedre sesong for biene på Vestlandet.

– På Vestlandet har det ikke vært så tørt, og vi hadde en god varmeperiode, som er positivt. Det skaper aktivitet hos biene, sier hun.

Problematikken er om biene og blomstene starter sesongen på forskjellig tidspunkt i framtiden. Allerede nå har epletrærne i Hardanger startet sesongen to uker tidligere enn før.

– Epletrærne har kun en blomstringsperiode på ti dager. Om ikke biene forskyver oppstarten av sin periode like mye, kan det bli kritisk. Da stemmer ikke sesongene til biene og blomstene overens. Blomstene får ikke pollinert seg og biene får ikke næring, sier hun.

[ De var de siste av sin art. Dyrene som nå er borte for alltid (+) ]

Flere utrydningstruede arter i Norge

For noen år siden kom det en studie fra Tyskland som førte til sjokk i forskermiljøet. Studien viste at 70 prosent av insektene i et tysk naturreservat hadde forsvunnet i løpet av 25 år.

– Vi visste det sto dårlig til, men ikke at det var så dårlig! I Norge har det også gått nedover med biene, sier Müller Haugan til NPK.

Det er 210 villbiearter i Norge, hvorav om lag en tredel er utrydningstruet og 12 arter ikke er blitt observert på flere år. For få dager siden ble det observert en ny villbieart i Norge, som trolig har kommet nordover grunnet klimaendringene.

Nedgangen i tallet på bieartene skyldes klimaendringer og endringer i landbruket, opplyser Müller Haugan. Kornåkrene blir større og større, noe som gjør at kantsonene, som er biehabitater, blir færre.

– En kornåker tilbyr ikke mat for biene. Det fører til at de må fly lengre for å finne næring, noe som ikke er like lett for alle bier, sier hun.

I tillegg er visse sprøytemidler og gjengroing av kulturlandskaper viktige faktorer, forteller Müller Haugan.

Saken fortsetter under videoen

Er optimist – om man iverksetter tiltak

Hun sier hovedproblemet er at om en bieart dør, vil sannsynligheten for at en annen art tar over bli mindre og mindre. Og da er vi på randen av en kollaps i økosystemet.

Hun er likevel optimistisk, dersom det blir gjort tiltak framover som kan hindre at nettopp det skjer.

– Vi kan la veikantene stå og la det være villblomster i hager og i jordbruket, sier hun og legger til:

– Jeg tror dugnaden vil gjøre godt. Samtidig må det større politiske tiltak til, for eksempel når det gjelder sprøytemiddel og kantslåing.

[ Mange storbyer risikerer vannmangel ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen