Verden

Pollenspredende insekter forsvinner i raskt tempo – det er dårlig nytt for menneskeheten

Insekter kan være irriterende plagsomme. Men hvis vi ikke tar bedre vare på verdens bitte små skapninger, kan vi faktisk havne i virkelig trøbbel.

Ødeleggelser av natur og leveområder, samt den omfattende bruken plantevernmidler er de viktigste årsakene til at bier og andre insekter og arter som bestøver blomster, forsvinner i et faretruende tempo.

Endringer i arealbruk til mono-avlinger – der samme vekster dyrkes år etter år – utvidet beite for husdyr og utbredt bruk av kjemisk gjødsel har også bidratt til at insektgrunnlaget kollapser. Det viser en global indeks som ser på årsaker og effekter.

Klimaendringene kommer på toppen med sine utfordringer.

Det er alvorlig

Det betyr krise, og ikke bare for insektene selv. Disse pollinatorene har en svært viktig rolle – både for samspillet i naturen og for matproduksjonen.

Både bier, sommerfugler, veps, biller, fluer, flaggermus og kolibrier sprer pollen. De er avgjørende for reproduksjonen av over tre fjerdedeler av matvekster og blomstrende planter, deriblant kaffe, raps og de fleste av fruktvekstene våre. For mennesker over hele kloden vil færre pollenspredere kunne medføre alvorlige konsekvenser.

– Det som nå skjer med pollinatorene kan få store konsekvenser for menneskeheten, sier Lynn Dicks. Hun er professor ved Cambridge Department of Zoology og hovedforfatter av en studie i Nature Ecology & Evolution.

– Disse små skapningene spiller en sentral rolle i verdens økosystemer, systemer som både mennesker og andre dyr er avhengige av for ernæring.

– Hvis de forsvinner, kan vi virkelig få store problemer, understreker hun.

Norge med egen plan

Nedgangen i antall nyttige insekter er satt på dagsorden av det internasjonale naturpanelet. I Norge har regjeringen laget en egen nasjonal pollinatorstrategi.

Hovedmålet her er å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystemer. Miljødirektoratet skal følge opp strategien og gir også vanlige folk en rekke tips om hva vi kan gjøre for å sikre gode levevilkår for de bestøvende insektene våre.

En tredobling

De siste 50 årene har verden fått en tredobling av pollinatoravhengig matproduksjon. Verdien er anslått til nesten 600 milliarder dollar, opplyses det i en FN-rapport fra 2016, som Dicks var bidragsyter til.

Et forskerteam på 20 personer jobbet sammen med representanter for urfolk over hele verden. Målet var å få en oppdatert oversikt over status på pollinatorene og vurdere konsekvensene av tilbakegangen.

Forskerne så store regionale variasjoner i både årsaker og virkninger.

Saken fortsetter under videoen

Massedød

Massedød på grunn av sykdom og kollapser av kolonier i industrielle bikuber og andre «styrte pollinatorer» ble vurdert som en høy risiko i Nord-Amerika. Der spiller pollinatorene nøkkelrolle i produksjon av blant annet epler og mandler.

I Afrika, Asia, Stillehavsområdet og Latin-Amerika, der fattige befolkninger på landsbygda er avhengige av viltvoksende mat, utgjør nedgangen i bestøvende insekter på ville planter og frukt en alvorlig risiko.

Latin-Amerika ser ut til å være regionen med mest å tape.

Insektbestøvede avlinger som cashewnøtter, soyabønner, kaffe og kakao, er avgjørende for regionens matforsyning og internasjonal handel.

Flere urbefolkninger er også sterkt avhengig av pollinerte planter, med noen bestøvere som kolibrier som dessuten er svært viktig for deres kultur og historie.

– Det er fortsatt svært mye vi ikke vet om konsekvensene av nedgangen av pollinatorer, sier medforfatter Tom Breeze, som er forsker i økologisk økonomi ved University of Reading.

Gjør jobben for hånd

I Kina og India er man stadig mer avhengige av frukt- og grønnsakavlinger som trenger pollinatorer. Der betyr tapet av insekter at mennesker noen ganger må gjøre jobben selv – for hånd.

– Vi er midt i en krise med artsutryddelse, men for mange mennesker blir det for abstrakt, sier Dicks.

Forskeren er imidlertid bekymret for at insektdøden kan være et forvarsel på masseutryddelse.

Saken fortsetter under videoen

Klimaendringer spiller også inn

Studien tar også for seg effektene av klimaendringer, og fastslår at også klima har konsekvenser for pollinatorene.

Noen arter av kolibrier i Latin-Amerika kan bare samle nektar i skyggen – som følge av de stadig hyppigere hetebølgene. Det gjør det vanskeligere for dem å overleve, fastslår studien. Når fuglene samler nektar, bidrar de også til bestøvning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen