«Alle» elsker Nato. Det gjør ikke Rødt

– Det kan være vanskelig å være mot Nato i en tid preget av krigsstemning i Europa. Men det føles først og fremst viktig, sier Marie Sneve Martinussen, når Dagsavisen snakker med henne i forbindelse med at det i disse dager er ti år siden hun ble valgt til nestleder i Rødt.

Martinussen syns selv hun har vært med på en «eventyrlig utvikling» disse årene etter 2012. Rødts stortingsgruppe har vokst fra en til åtte, og har i månedene etter siste stortingsvalg markert seg som et både godt synlig og hørbart opposisjonsparti på venstresiden. Mye har forandret seg for Rødt. Men ikke motstanden mot Nato. Den ligger fast.

Fikk kjeft

Det gjør den på tross av at Ukraina-krigen har ført til historisk stor oppslutning om Nato både i Norge og i Europa, og i en tid der våre naboland Finland og Sverige i øyeblikket gjør alt for å bli alliansens nye medlemmer. I SV er man delt i spørsmålet, men partiet gikk med på å sende våpen til Ukraina, og har åpnet for en intern debatt om Norges Nato-medlemskap fram til neste landsmøte. I Rødt har man ingen slike planer. Der har ledelsen tvert imot fått kjeft fra sentrale partimedlemmer fordi de har sagt at Rødt ikke vil melde Norge ut av Nato nå, før det nasjonale forsvaret har blitt styrket. Martinussen og et stort flertall i Rødts landsstyre støtter denne linjen, men er klar på at hun ikke vil at Norge skal bli i Nato. Der Nato framstiller seg selv som en forsvarsallianse, ser Martinussen en militærallianse som i perioder har drevet angrepskrig.

– Rødt er et antiimperialistisk parti som ikke ønsker angrepskrig, og det ønsker vi ikke uansett hvem som starter den angrepskrigen, sier Martinussen, og minner om Natos tidligere engasjement i kriger i Irak, Afghanistan og Libya.

– Spesielt i krigs- og krisetider er det viktig å ha en åpen debatt om disse prinsippspørsmålene. Det er i krise du trenger prinsippene dine mest. Vi skal ikke være en nasjon som er med på en angrepskrig. Det å forklare et slikt fredsstandpunkt i en krigstid, det mener jeg er spesielt viktig nå, sier Martinussen, og tenker særlig på at Stortinget snart skal ta stilling til en tilleggsavtale med USA om forsvarssamarbeid. Avtalen vil gi USA bruksrett i fredstid til basene på Sola, Evenes, Rygge og Ramsund.

– Den mest konkrete saken for Norge nå, er denne baseavtalen som skal behandles i Stortinget. Der mener Rødt og flere andre at Norge er i ferd med å bryte en bestemmelse vi har hatt etter 2. verdenskrig, om at fremmede militærmakter ikke skal ha base på norsk jord i fredstid. Dette har vært en viktig del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som vi nå kan være i ferd med å bryte. Å ha en åpen og kritisk debatt om noe så viktig som landets sikkerhet, er så viktig, mener hun.

Dagsavisen viser til meningsmålingen i vinter, som slo fast at et flertall av Rødts egne velgere er for et norsk Nato-medlemskap.

– Vi diskuterer sikkerhetspolitikk i Rødt også. Gjør man ikke det, blir det mer religiøse besvergelser enn politiske standpunkter. Støtten til Nato er større i Norge nå enn noensinne, da vil jeg anta at dette også gjelder en del av Rødts medlemmer. Men jeg har ikke møtt noen i Rødt som er for norsk Nato-medlemskap, sier Martinussen.

[ Huitfeldt om Erdogans Nato-nei ]

Håp om ny vår

Dagsavisen møter nestleder Martinussen på hennes kontor i Rødts fløy i Stortinget, som de overtok etter Høyre etter siste stortingsvalg.

– Jeg sitter på Heidi Nordby Lundes kontor! Hun hadde lagt igjen en Høyre-plakat til meg som en hilsen, forteller Martinussen med et smil. Et valgresultat på 4,7 prosent sendte Rødt over den magiske sperregrensen for aller første gang, og ga altså en uttelling på åtte representanter og tilgang til en egen liten fløy i Stortinget. Men starten på Marie Sneve Martinussen og Rødts «eventyrlige utvikling» i 2012 var ikke all verden.

– Da jeg ble nestleder i 2012, hadde vi et håp om fornyelse og en ny vår for vår bevegelse. Det håpet ble ganske hardt knust under det påfølgende stortingsvalget i 2013. Da fikk vi det dårligste resultatet noensinne, med 1,1 prosent, forteller Martinussen.

– Men vi holdt likevel fast på planen vår, om å gjøre Rødt til en folkebevegelse, med kampen mot Forskjells-Norge som en av de aller viktigste sakene. Siden det valget har vi hatt sammenhengende vekst på meningsmålingene. Vi har firedoblet oppslutningen, vi har åttedoblet antall stortingsrepresentanter, og vi har tidoblet antall medlemmer. Det mener jeg er et bevis på at vi hadde rett: Vi er en bevegelse som trengs i Norge, sier Martinussen.

Etter valget vokste Rødt enda mer på meningsmålingene, og på en måling i begynnelsen av februar ble Rødt landets tredje største parti, med hele 10,3 prosent på februarmålingen fra Opinion. Hadde dette blitt valgresultatet, ville Rødt gått fra 8 til 18 stortingsrepresentanter.

– Dette er en historisk dag for Rødt, og det er kanskje sånn det føles å vinne et OL-gull, sa partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse, og glade Rødt-folk spiste kake.

Så kom krigen.

[ Ordkrig om Nato ]

Bråket rundt Steigan

Etter Russlands invasjon av Ukraina snudde stemningen i norsk politikk. «Alle» norske partier slo ring om det norske Nato-medlemskapet og var enige om å sende våpen til Ukraina, men ikke Rødt. I ukene etter krigsutbruddet begynte Rødt å falle på meningsmålingene. Så kom bråket rundt nettstedet Steigan.no, som blir kritisert for gjengivelse av russisk propaganda og konspirasjonsteorier, og det ble rettet et søkelys på koblinger mellom medlemmer i Rødt og Steigan.no.

– Jeg syns dette er et noe fortegnet bilde. Vi er ett av de få partiene som har gått fram etter valget. Siden jul har vi ligget rundt seks prosent hele tida, sier Martinussen til Dagsavisen. Hun er usikker på i hvor stor grad Steigan-debatten har skadet Rødt, men hun er samtidig svært tydelig på hvor Rødt står:

– Rødt er ikke for sensur. Folk må få skrive hva de vil på internett. Men Steigan.no er jo et politisk prosjekt, som må tåle politisk kritikk. På samme måte som jeg kritiserer Resett for å være idioter, så må vi også kunne kritisere Steigan, sier Martinussen.

– Folk i Rødt er ellers de fremste kritikerne av Steigan.no. De ser den utbredte rasismen, hvor skadelig disse korona-konspirasjonsteoriene er, og sist, men ikke minst: Steigan har videreformidlet russisk propaganda.

Pål Steigan, som er ansvarlige redaktør for Steigan. no, sier i en kommentar til Dagsavisen at nettstedet ikke er et prosjekt, men en uavhengig nettavis.

– Vi har ingenting imot kritikk fra noen, ei heller fra Rødts ledelse. Men det de gjør er ikke å kritisere. De dokumenterer ikke en eneste påstand. De prøver å kneble oss ved å tvinge medlemmer til ikke å støtte oss. Det er angrep på den frie pressa! sier Steigan, som blankt avviser alle anklager om rasisme på nettstedet, og at han sprer russisk propaganda og korona-konspirasjonsteorier.

– Rødts ledelse angriper oss fordi vi er den fremste opposisjonsavisa i Norge og at vi tar hull på de rådende fortellingene, sier Steigan til Dagsavisen.

[ Styreleder i Steigan.no trekker seg fra landsstyret i Rødt ]

Russiske venner

Samtidig mener Martinussen, som selv er vokst opp i det norsk-russiske grenselandskapet Sør-Varanger, at Norge selv i denne sanksjonstida bør støtte og samarbeide med russere. Da hun var aktiv i Natur og Ungdom, hadde hun god kontakt med russiske ungdommer over grensa, og hun har selv flere russiske venner.

– Det er veldig viktig å skille mellom de man vil ramme, og de man vil støtte. Vi skal støtte den russiske fredsbevegelsen, vi skal støtte den russiske opposisjonen, vi skal støtte de russiske dissidentene, vi skal støtte uavhengige journalister. Men så skal vi ramme det autoritære regimet. Den nyansen vet jeg mange som deltar i Barentssamarbeidet i nord kjenner godt. Men Sør-Varanger kommune har jo selvsagt brutt samarbeidet med sine tidligere russiske vennskapskommuner. Det er helt riktig, og der må man ha et beinhardt skille mellom det som er regimet, og det som er den folkelige opposisjonen i Russland. De er svake i utgangspunktet, og nå kan de få 15 år i fengsel for å si ordet «krig». Jeg vet at mine regimekritiske venner i Russland har det helt grusomt nå.

Nato-vennlig tidsånd

Rødt, derimot, har det ikke så verst, på tross av at de har falt på meningsmålingene og slett ikke er i takt med den Nato-vennlige tidsånden.

– Jeg mener vi har veldig gode muligheter for å markere oss og vokse. Da jeg starta som nestleder i Rødt, hadde vi 1,1 prosent i stortingsvalget. Nå har vi ligget rundt seks prosent hver eneste måned hittil i år. 2022 har hittil vært det beste året Rødt noensinne har hatt.

– Så det er ikke synd på dere?

– Nei, ikke i det hele tatt! Mange er opptatt av klasseforskjellene i Norge, og de har ikke blitt borte selv om det er krig i Ukraina. De vet at Rødt tar kampen mot Forskjells-Norge. Det tror jeg er grunnen til at vi fortsatt ligger på 6 prosent – selv om vi er mot Nato, sier Martinussen, og legger til:

– Det er mange som har det vanskelig for tida. Folk i Ukraina, de ukrainske flyktningene, de russiske opposisjonelle. Det er ikke Rødt som har det «vanskelig for tida».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen