Norge ga 40,1 milliarder i bistand i fjor – Syria fikk mest

Beløpet på 40, 1 milliarder er også det høyeste i absolutte tall noensinne, og en økning på 600 millioner fra 2020.

Norad forvaltet den største andelen av bistanden, 50 prosent og 20 milliarder, mens UD i Oslo forvaltet 32 prosent og 13 milliarder i 2021. Resten av bistandsmidlene forvaltes av ambassadene i utviklingsland og Klima- og miljødepartementet.

Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram og Flyktninghjelpen var blant «vinnerne» i fordelingen av norske bistandspenger. Flyktninghjelpen er den norske organisasjonen som mottok mest støtte med vel 1,1 milliarder kroner.

Norsk helsebistand til utviklingsland var rekordhøy i 2021, hovedsakelig på grunn av koronapandemien. Til sammen ga Norge 7,9 milliarder kroner til helsebistand i 2021.

– Korona, krig og klimaendringer. Store globale kriser preger oss alle, men vi må ikke miste av syne de som fortsatt sliter mest med konsekvensene av pandemien, samtidig som de rammes ekstra hardt av økte priser på mat og energi, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Bistand til verdens fattigste er viktigere enn på mange år, understreker han.

Krigen i Ukraina vil anslagsvis dra den globale veksten i 2022 ned med rundt ett prosentpoeng, mens pandemisjokket på nesten 6 prosent var det største tilbakeslaget siden annen verdenskrig, ifølge Norads økonomieksperter.

– Den store forskjellen mellom rike og fattige land ligger i evnen til å hente seg tilbake. Verdens rike land vil så å si ha hentet inn det tapte i løpet av neste år. Lavinntektslandene har derimot ikke utsikter til å hente inn det tapte i overskuelig framtid, sier Solhjell.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen