Samordna opptak: Hva kan jeg egentlig bli?

Grete Høibye er rådgiver ved Elvebakken videregående skole, og har gitt råd til mange elever de siste dagene. Med kort tid til frist er det mange som har hodene fulle av spørsmål.

– Poenggrensa er jo et evig aktuelt spørsmål. Også er det en del som lurer på studier i utlandet. Mange lurer også på om det finnes alternative veier til rettsvitenskap og til psykologi, for der har inntakskravene blitt veldig høye de siste årene, sier Høibye.

Psykologistudiet ved Universitet i Oslo hadde i fjor et snitt på 67,8 poeng, mens rettsvitenskap lå på 63,5 poeng, og var i tillegg et av Norges tre mest populære studier.

– Det er mye spørsmål som «hvis jeg har tatt realfag, men ikke vil drive med helse eller bli ingeniør, hva gjør jeg da?», eller «Jeg er glad i samfunnsfag, men hvis jeg studerer det, hva kan jeg egentlig bli?», sier Høibye.

Viktig å ikke velge for elevene

Ola Borten Moe (sp) er minister for forskning og høyere utdanning, og legger vekt på at du skal velge noe du har lyst til, men at det også er viktig å tenke på at det er bruk for det du utdanner deg som.

– Det er jo selvsagt viktig å velge noe du vil, samtidig vil jeg anbefale å sette seg inn i hva samfunnet trenger og som gir en trygg og god jobb, skriver Borten Moe i en e-post til Dagsavisen.

For mange elever er nok nettopp det en vanskelig prioritering, om de skal velge det de vil, eller det samfunn, foreldre og lærere forventer.

– Jeg tror fremdeles det er sånn at en del jenter syns det er riktig å ta realfag, men er usikre på om det er det de egentlig vil. Også tenker mange at det er kult med jenter i IT, men så var det kanskje ikke så veldig gøy med informasjonsteknologi likevel, sier Høibye.

[ Les også: Linn lindrer sorgen ]

Mange nye sjangser

Høibye sier det er mange som tror de bare skal studere en gang, og at det de velger nå er det de skal drive med hele livet.

– Jeg prøver å fortelle dem at mange endrer bransje flere ganger i løpet av livet. Det syns jeg er litt viktig. Vi jobber med å få elevene til å tenke plan b og c også, sier hun.

Mathilde Berg Johnsen (22) har akkurat fylt inn søknaden hos Samordna Opptak. Hun startet på et studium i musikkteater på Bårdar i fjor, men droppet ut i mars, da hun fant ut at det ikke var det hun ville bli likevel.

– Jeg vil gå sexologi, sier hun bestemt.

Men det er vanskeligere enn hun forventet.

– Da må jeg enten gå sexologiskolen i Oslo eller ta en utdannelse ved universitetet i Agder. Men sexologiskolen har ikke opptak i år, og i Agder må du ha en treårig utdannelse innen helse før du kan søke, sier Berg Johnsen oppgitt.

– Så det er ikke det du har søkt på?

– Nei, men jeg har søkt mye annet forskjellig. Det er litt sosialantropolog, det er kultur og religion, grunnskolelærer, ergoterapi, teologi, og bibliotek og informasjonsvitenskap, sier hun, og ler litt.

– Det er vanskelig å velge, for jeg har like mye og lite lyst til å gå på alle.

Friår og folkehøgskole

Det er ikke alle som skal rett inn på studier etter videregående. For mange venter et friår, eller to, før voksenlivet starter på alvor. Høibye sier mange spør hva de bør bruke friåret sitt til, hvordan de best kan fylle det med innhold.

– Vi nevner forsvaret og folkehøgskolen, og akkurat i år anbefaler vi sistnevnte litt ekstra, etter to år med pandemi og lite sosialt, sier hun.

Men for Berg Johnsen er det ikke noe alternativ å ikke studere til høsten

– Jeg har vært inne på tanken, men det kjipe er jo at da må jeg flytte, for jeg bor i en studentbolig. Jeg kunne så klart funnet meg et annet sted å bo, men jeg trives veldig godt her, og jeg vil bli i Oslo... Av en eller annen grunn er det ikke et alternativ å ikke studere, sier hun bestemt.

[ Les også: Hver tredje Le Pen-tilhenger regner med valgfusk ]

Årsenheter mot usikkerhet

Høibye sier årsenheter er noe de anbefaler mer og mer.

– Om du lurer på om du skal studere, men er usikker på hva du vil bli, kan du begynne med en årsenhet. Kanskje kan den brukes i graden din, og hvis ikke har du fått gjort noe fornuftig utav årer likevel, sier hun.

– Men er det noen studier du råder folk til IKKE å søke?

– Nei, det er det ikke. Men det er så klart en del spennende studier der jobbene ikke står og venter når du er ferdig, og det syns jeg det er viktig å nevne.. Da må man kanskje bygge cv og nettverk og da må de være bevisst på den delen og, sier hun.

[ Les også: –Når det begynner å komme mange soldater hjem i kiste, forstår folk også mer og mer resultatet av krigen. ]

Yrkene vi trenger i fremtida

Også er det det med hva som trengs i samfunnet og hvilke yrker vi kommer til å ha mest bruk for fremover. Ola Borten Moe sender oss noen tanker om nettopp det på mail.

– Alt innenfor helse vil det bli stort behov for fremover. Men vi trenger også mange flinke lærere, ingeniører og eksperter på IT-sikkerhet. Også i framtida skal Norge leve av å forvalte rike naturressurser, så her trenger vi dyktige folk innen alle disipliner, skriver han.

– Ikke minst så vet vi at vi kommer til å trenge mange dyktige fagfolk i hele landet fremover. Derfor er fagskolene et godt tips. Kravene til fagarbeidere øker, og fagskolene gir kompetanse for oppgaver som arbeidslivet trenger. Mange bedrifter sier de mangler folk med høyere yrkesfaglig utdanning, avslutter Borten Moe.

De tre siste årene har fagskolene også vært en del av Samordna opptak, og har dermed også søknadsfrist i dag, klokken 14:00. Mens høgskoler og universiteter sender ut svar på søknader først den 20.juli, sender fagskolene ut svar allerede den 20.mai. I fjor ble det satt ny søkerrekord, med hele 154 088 søkere til høyere utdanning. Nå gjenstår det å se om vi får ny rekord, også i år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen