Opphever stansen i tvangsreturer til Afghanistan: – Kan ikke forsvares av noen

– I Norge ser jeg at mange tenker på småfuglene og gir mat til dem når de har det vanskelig om vinteren. Å sende noen til Afghanistan hvor det er 20 millioner sultne mennesker som ikke har mat, vann eller varme, kan ikke forsvares av noen, sier Mustafa Davodi.

Torsdag ble det klart at Utlendingsnemnda (UNE) gjenopptar behandlingen av Afghanistan-saker. UNE opphever også suspensjonen i utreiseplikten for afghanere som har fått avslag om å bli i Norge. Denne midlertidige bestemmelsen ble innført i juli i fjor etter kaoset som oppsto da de internasjonale styrkene hadde begynt å trekke seg ut av det krigsherjede landet.

Forstår ikke begrunnelsen

Returstansen ble senere forlenget til å gjelde ut januar i år. Nå oppheves bestemmelsen, og fra 1. mars åpnes det igjen for at afghanere i Norge kan sendes ut av landet. I begrunnelsen skriver UNE at situasjonen i Afghanistan ikke lenger er like uforutsigbar. UNE understreker riktignok at opphevingen av returstansen ikke betyr at de mener det er trygt for alle med avslag å returnere til Afghanistan, men at det er «forsvarlig å gjøre individuelle vurderinger ut fra omstendighetene i hver enkelt sak».

Davodi, som i lang tid har kjempet for å overbevise norske myndigheter om at han har et reelt beskyttelsesbehov, skjønner ikke at UNE har landet på at situasjonen i Afghanistan har bedret seg.

– Jeg forstår ikke at UNE kan si at Afghanistan er tryggere nå enn før. Vi ser hvem Afghanistan styres av. Taliban sier og gjør som de vil. Før var de ikke like sterke, nå er Taliban over alt. Det er helt kaos i Afghanistan nå. Ingen er fri, sier Davodi.

[ – Datteren min lurer på hvorfor jeg ikke kommer og henter henne i barnehagen når andre pappaer gjør det  ]

Har levd i skjul

Dagsavisen skrev om Davodi i november. Han kom til Norge i 2015. 31-åringen har aldri bodd i det krigsherjede landet. Foreldrene flyktet fra Afghanistan til Iran før han ble født. I 2017 konkluderte UNE med at han ikke står i fare for å bli forfulgt eller utsatt for overgrep i Afghanistan. Siden har han levd i skjul.

Den viktigste grunnen til at han har valgt å leve i skjul i Norge, er at han har en liten datter. Davodi er gift med afghansk kvinne, som kom til Norge som kvoteflyktning noen år før ham. Davodi mener norske myndigheter ikke har skjønt hvor farlig det er for ham å bli sendt til Afghanistan. Han fortalte om alvorlige konflikter, trusler og vold som hans afghanske familie har opplevd både i Iran og Afghanistan. Han viste også fram arrene på kroppen og bilder av familiemedlemmer som har blitt utsatt for grov vold.

Davodi har det siste året brukt masse tid på å samle enda mer dokumentasjon for å bevise at han har et reelt beskyttelsesbehov. Han har fått god hjelp av venner og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som har sendt en omgjøringsbegjæring til UNE.

Sterkt uenig

NOAS mener det er positivt at utlendingsmyndighetene nå skal vurdere sakene på nytt, men organisasjonen er sterkt uenig i at suspensjonen av utreiseplikten oppheves allerede 1. mars.

– UNE skriver at de mener situasjonen i Afghanistan ikke lenger er like uforutsigbar. Det er en påstand vi er sterkt uenig i. Situasjonen er fortsatt så ustabil at man burde forlenget suspensjonen. Både statsministeren og utenriksministeren sier jo også at vi nå må vente og se hvordan situasjonen utvikler seg. Vi mener denne usikkerheten tilsier at man skal være ekstremt varsom med å sende folk tilbake, sier Pål Nesse, generalsekretær i NOAS.

Han viser til at FNs høykommissær for flyktninger i fjor anmodet alle land om å stanse returer til Afghanistan.

– Den anbefalingen har de ikke endret på. Når Jonas Gahr Støre nettopp var i FN og diskuterte Afghanistan, fremstår det umusikalsk at vi her hjemme ikke følger FNs anbefaling, sier generalsekretæren.

Han mener norske myndigheter nå skaper en unødvendig frykt blant afghanerne som oppholder seg i Norge.

– Dette øker frykten for at noen kan bli tvangsreturnert. Noen kan oppleve det så sterkt at de nå forsøker å komme seg til et annet europeisk land. Vi mener myndighetene burde forlenget fristen betraktelig mens man behandler sakene på nytt, sier Nesse.

[ Krigens uuthaldelege letthet  ]

– Overrasket og skuffet

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, er i likhet med Nesse uenig i konklusjonen til UNE.

– Vi er overrasket og skuffet over at UNE fatter denne beslutningen nå, og vi forstår ikke hvilke vurderinger av forholdene i landet som ligger til grunn. Situasjonen i Afghanistan er fortsatt svært usikker og uavklart, som følge av den politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjonen i landet. I tillegg står landet overfor en humanitær krise, sier Kjølseth.

Hun viser til at det er store og uavklarte spørsmål knyttet til rettssystemet og sikkerhetssektoren og at det har kommet rapporter om «utenomrettslige henrettelser og alvorlige menneskerettighetsbrudd».

– Det skulle vært interessant å vite om Norge har diskutert retur av asylsøkere med Taliban mens de var i Oslo og om de har fått i stand en avtale om med Taliban om mottak av returnerte asylsøkere, sier Kjølseth.

Dagsavisen har kontaktet Utenriksdepartementet (UD) og spurt om dette ble diskutert. UD avviser at tematikken ble tatt opp i samtalene. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har også uttalt at det ikke er noen sammenheng mellom UNEs beslutning om å gjenoppta behandlingen av søknader om beskyttelse og samtalene med Taliban.

– Det er utlendingsmyndighetene som avgjør om en asylsøker har rett til beskyttelse i Norge. UDI og UNE gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak, i tråd med gjeldende regelverk og våre internasjonale forpliktelser, sa Mehl til NTB på torsdag.

– Vi vet litt mer

Dagsavisen har kontaktet UNE og spurt om de kan utdype hvorfor de har landet på at situasjonen i Afghanistan ikke er like uforutsigbar som tidligere. Ingvild Solberg, fungerende avdelingsleder i UNE, har svart i en e-post som kommunikasjonsavdelingen har sendt.

– Vi vet litt mer nå enn tidligere, blant annet er det politiske bildet avklart. Og det foreligger allerede enkelte rapporter fra blant annet Det europeiske asylstøttekontoret (EUAA) og andre europeiske land. Vi vil fortsatt trenge å innhente mer informasjon, men bildet er litt klarere og vi kom derfor til at det var riktig å gjenoppta saksbehandlingen, skriver Solberg.

På spørsmål om hva som var avgjørende for at de nå opphever suspensjonen av utreiseplikten, svarer Solberg:

– Når vi nå har besluttet å gjenoppta saksbehandlingen, så er det fordi vi vet litt mer nå enn vi gjorde i september.

Dagsavisen har også spurt om hvor lang tid UNE kommer til å bruke på å gjennomgå de rundt 100 sakene fra afghanske borgere som er omfattet av den nåværende suspensjonen.

– Det kan vi ikke si noe konkret om i dag. Nå må vi først gå nærmere inn i de sakene vi har og se hva de inneholder, svarer Solberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen