– Det er som om å pirke borti et sår hver gang

– Det er som å pirke borti et sår hver gang, når denne saken kommer opp. Enhver ny rettsrunde er en påkjenning for de etterlatte og berørte, og flere kommer til å skjerme seg helt for mediedekningen av denne rettssaken. Noen overlater det til oss å følge med og informere dem underveis, sier Lisbeth Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

Fra onsdag og i tre dager framover vil hun sammen med flere andre etterlatte være på plass i Oslo tingrett for å følge 22. juli-terroristen Anders Behring Breiviks rettssak. Det skjer på link fra Telemark fengsel i Skien, der Breivik soner sin forvaringsdom på 21 år. Etter å ha sonet minstetiden på 10 år, kunne han i fjor sommer for første gang kreve prøveløslatelse.

[ Derfor vil vi være ekstra varsomme med dekningen av Breivik ]

Mistet datteren

Lisbeth Røyneland mistet sin 18 år gamle datter Synne på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011, og rettssaken i Skien starter samme dag som Synne kunne fylt 29 år. Røyneland føler seg trygg på at ikke Breivik slipper ut nå. Han kan likevel fortsette å begjære løslatelse jevnlig i årene som kommer, slik at det i teorien kan bli en rettsrunde så ofte som annethvert år.

– Vi er også blitt klar over dette og er forberedt på at det kan bli flere nye rettsrunder de neste årene. Det får vi ikke gjort noe med, selv om enhver omtale av ham er en belastning for de berørte. Hvis det blir så ofte, er det faktisk også opp til media, hvor mye oppmerksomhet han skal få, sier Røyneland til Dagsavisen.

Kan benytte sin rett

Dette er nok en milepæl i 22. juli-saken. Fra nå av har altså Breivik rett til jevnlig å begjære seg prøveløslatt, ifølge statsadvokat Hulda Karlsdottir, som fører saken for påtalemakten i rettssaken i Telemark fengsel. Det er hennes jobb å sørge for at Breivik ikke slipper ut nå. Hun mener det er umulig å si eksakt hvor ofte Breivik i teorien kommer til kunne kreve prøveløslatelse.

– Begjæringen kan settes fram etter 1 år fra forrige dom, og deretter tar det en viss tid å behandle begjæringen og beramme saken for retten. Det er også ankeadgang for begge parter, som eventuelt vil medføre ytterligere saksbehandlingstid. Ut fra dette kan man anslå 1,5 til 2 år mellom hver rettskraftige dom, men det er kun antakelser, skriver Karlsdottir i en e-post til Dagsavisen. Hun understreker at Breivik, som alle forvaringsdømte, har denne retten til å begjære seg prøveløslatt.

– En prøveløslatelse kan tidligst skje når minstetiden for forvaringen er utløpt, og for Breiviks vedkommende utløp minstetiden på 10 år i juni 2021, skriver hun.

– Regelen er at den domfelte ikke på nytt kan begjære seg prøveløslatt før ett år etter at en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig. Breivik kan med det velge å benytte sin rett til å begjære seg prøveløslatt fortløpende gjennom soningen av forvaringsdommen på 21 år, hvor eneste skranke er at han må vente ett år fra forrige rettskraftige dom før han kan begjære seg løslatt på nytt.

[ Samleside om 22. juli ]

Et paradoks

Lisbeth Røyneland syns generelt at det er et paradoks at det samme systemet som Breivik ville ødelegge med sine terrorhandlinger, nå er det som beskytter ham og hans rettigheter.

– Det er tydelig at han er en person som higer etter oppmerksomhet. Skulle man gitt ham særordninger på dette området, ville også det skapt en talerstol for ham. Da ville antakelig oppmerksomheten rundt ham bli enda større. Vi må bare kjempe oss gjennom uka som kommer, sier Røyneland.

– Det har jo vist seg, både i hovedrettssaken, ankesaken og den saken som gikk på hans soningsforhold, at rettssystemet har fungert. Rettssystemet vårt fungerer også i møte med det mest brutale, mener Røyneland.

[ Statsadvokaten mener Breivik er for farlig til å slippes ut ]

– Stor belastning

På forhånd har Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli uttalt at de ikke vil kommentere rettssaken underveis de neste dagene, med mindre noe helt oppsiktsvekkende kommer fram. Men de har slått det fast i en melding til pressen: «Vi har vært forberedt på en ny rettsrunde. Utover det ønsker ikke vi å kommentere terroristen og detaljer rundt selve saken. Vi vil oppfordre til at det blir minst mulig fokus på terroristen og hans budskap. Enhver omtale av denne saken generelt og terroristen spesielt, er en stor belastning for etterlatte, overlevende og berørte etter terrorhandlingene 22/7».

Heller ikke AUF-ledelsen ønsker å kommentere rettssaken i Telemark fengsel, men AUFs pressekontakt Sandra Edith Kalland Tenud sier til Dagsavisen at organisasjonen stiller seg bak uttalelsene til Støttegruppen 22. juli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om terrorangrepene

• Fredag 22. juli 2011 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Rundt to timer senere startet skytemassakren på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Åtte personer ble drept i bombeeksplosjonen. Rundt 30 ble såret. Senere ble 69 personer drept på ungdomspartiet AUFs sommerleir på Utøya. Rundt 60 ble såret.
• Anders Behring Breivik ble pågrepet på Utøya samme kveld. Han ble i august 2012 dømt til 21 års forvaring for terrorhandlingene.
• Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.
• Domfelte kan på sin side begjære seg prøveløslatt så fort minstetiden er utløpt. Deretter først ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Kilde: NTB

---