Av Steinar Schjetne
– Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap, heter det i terrordommen mot Anders Behring Breivik.
Der påpeker Oslo tingrett at han har uttrykt at han vil fortsette sin kamp bak murene, og at han mener vold er nødvendig for å nå sine politiske mål.
– Dette innebærer at tiltalte også etter soning av 21 års fengselsstraff vil være en svært farlig mann, konkluderte dommerne, med henvisning til rettspsykiaternes vurdering.
Ti år etter massedrapene 22. juli, idet minstetiden for forvaringsstraffen utløp, benyttet den terrordømte 42-åringen seg av retten til å begjære seg prøveløslatt.
Spørsmålet Telemark tingrett må besvare når begjæringen til Breivik skal behandles 18. januar, er hvorvidt mannen som drepte 77 mennesker, fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ekstra beskyttelse mot ham.
Domstolen har satt av fire dager til saken.
Kan kreve løslatelse
Anders Behring Breivik, som også har undertegnet begjæringen med Fjotolf Hansen, ble sommeren 2012 dømt til 21 års forvaring for terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet. Minstetiden ble satt til det maksimale av hva loven tillot, som var ti år da dommen ble avsagt.
Handlingene hans viser «hvilken ekstrem vold han har evne og vilje til å utøve», poengterer tingretten. «Tiltalte har videre uttalt at det vil komme flere terrorangrep, noe som også står i hans kompendium. Tanken på ekstrem vold og drap er åpenbart stimulerende for tiltalte.»
Han har sonet under full isolasjon i en spesialbygd avdeling, hvor han er den eneste innsatte, i Skien fengsel siden 9. september 2013.
Selv om Breivik har framholdt at han ikke lenger er militant, og at han avstår fra vold, har han ved nær sagt enhver anledning offentlig utført høyreekstreme hilsener og håndbevegelser. Han bekjente seg til nasjonalsosialismen, hevdet han sist han var i retten.
– Ikke til å stole på
Randi Rosenqvist, som er sikkerhetsansvarlig psykiater i fengselet og har skrevet flere risikovurderinger om ham, har ved flere anledninger advart mot å stole på Breivik. Hun vil ikke utdype nå hvordan hun vurderer Breivik, men bekrefter at hun skal vitne i retten.
– Jeg skal redegjøre for den psykologiske utviklingen Breivik har gjennomgått i den tiden han har sittet i forvaring, sier hun til NTB.
Forvaring er en straffeform som har åpen ende – forbeholdt de aller farligste forbryterne. I teorien kan en forvaringsdømt bli sittende inne resten av livet. Når maksimaltiden er utløpt, kan retten forlenge straffen et ubegrenset antall ganger hvis påtalemyndigheten ber om det og vilkårene er innfridd.
Tilsvarende har forvaringsdømte rett til å be om en ny, rettslig vurdering så fort minstetiden er ute.
Motsetter seg løslatelse
Statsadvokat Hulda Karlsdottir motsetter seg at Breivik prøveløslates og har tatt ut ny tiltale.
– Slik vi vurderer det, basert på materialet vi har fått fra Kriminalomsorgen, som har med ham å gjøre i det daglige, og en ny risikovurdering gjort av en psykiater, mener vi det fortsatt er fare for at Breivik skal begå ny, alvorlig kriminalitet, sa Karlsdottir til NTB da det ble klart at Breivik ville begjære seg prøveløslatt.
Hun har ikke besvart NTBs spørsmål om hvilke konkrete momenter vurderingene går på.
Breiviks forsvarer, advokat Øystein Storrvik, har tidligere bekreftet at Breivik vil bruke muligheten til å søke prøveløslatelse. Heller ikke han har gitt noen nyere kommentarer til NTB i forbindelse med at saken nå kommer for retten.
Rettsforhandlingene blir i sin helhet filmet av NTB, som skal gjøre bildene tilgjengelig for resten av Medie-Norge.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Fakta om terrorangrepene 22. juli 2011
* På ettermiddagen og kvelden 22. juli 2011 skjedde det en bombeeksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo, samt en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud.
* Åtte personer ble drept i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Rundt 30 ble såret.
* 69 personer ble drept i skytemassakren på Utøya, som fant sted på ungdomspartiet AUFs sommerleir. Rundt 60 ble såret.
* Den 950 kilo store bomben gjorde omfattende skader på flere av regjeringsbygningene.
Fakta om Anders Behring Breivik
* Født 13. februar 1979 i Oslo. Byttet i 2017 navn til Fjotolf Hansen
* Dømt for terrorangrep mot regjeringskvartalet i Oslo og under AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. 77 mennesker ble drept og et hundretall alvorlig skadd.
* Ble i august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år med en minstetid på 10 år for massedrap, for å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon og for terrorisme.
* Har siden pågripelsen sonet på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, først ved Ila fengsel i Bærum og siden 2013 i Skien fengsel.
* Stevnet i 2015 staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene, men tapte på alle punkter.
* Anket i 2017 saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, men ble også der avvist.
* Begjærer seg løslatt siden straffens minstetid er utløpt. Påtalemyndigheten motsetter seg løslatelse. Saken må derfor behandles av retten.
Fakta om forvaringsstraff
* Straffelovens paragraf 40 gir domstolene mulighet til å gi de aller farligste forbryterne en tidsubestemt straff.
* Forvaringsstraff kan idømmes når vanlig fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet.
* Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.
* Retten skal fastsette en tidsramme med en maksimumstid og en minstetid. Maksimumstiden kan ikke overstige 21 år.
* Domfelte kan på sin side begjære seg løslatt så fort minstetiden er utløpt og deretter inngi ny begjæring hvert femte år.
* Det er spesielt der personer står bak gjentatte tilfeller av alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap, at forvaring er aktuelt.
