Slik ødelegger turgåere naturen

– Et sterkt ønske fra vår side er at sporløs ferdsel blir den nye standarden for all ferdsel i naturen, sier naturoppsyn Gry G. Liljefors i Statens naturoppsyn (SNO).

[ Regjeringen sår tvil om antallet rovdyr ]

Alt skal hjem igjen

Men hva er så sporløs ferdsel? Organisasjonen Norsk Friluftsliv definerer det slik:

«Regelen om sporløs ferdsel handler om at naturen skal være like fin når vi forlater den, som da vi kom.»

Og for å oppnå dette:

«En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen.»

– Sporløs ferdsel har blitt et viktig kjennetegn på erfarne turfolk, forteller Liljefors.

– Forhåpentligvis vil dette smitte over på også dem som er mer ferske på tur.

– Når bevisstheten og kunnskapen om natur og økologiske prosesser øker, vil sporløs ferdsel sannsynligvis følge etter som en naturlig konsekvens, håper Liljefors.

[ Turistene stormer ut i naturen ]

Naturkriminalitet

Bilder tatt av SNO i forbindelse med oppsyn og tilsyn i naturreservater og nasjonalparker fram til og med i år, viser at vi fortsatt er et godt stykke unna før alle forholder seg til det sporløs ferdsel innebærer.

Bildene avdekker at turgåere setter til dels langvarige spor etter seg ved hjelp av kniver, økser, sager, spiker, maling, rå makt og slikkende flammer.

– Mange verneforskrifter sier at skade eller ødeleggelse på vegetasjon eller berggrunn er forbudt, påpeker Liljefors.

– Skader som er begått på trær eller berggrunn i verneområder, kan derfor anses som natur- eller miljøkriminalitet, siden det er i strid med reglene for området.

– Vi tar bilder dels for å dokumentere eventuelle lovbrudd som skal følges opp med en reaksjon, dels i samband med rapportering til forvaltningsmyndigheten for et verneområde, og dels for å dokumentere naturtilstanden i et område, forklarer Liljefors.

SNO tar også bilder av vegetasjon, hytter, gapahuker, bruer, gjerder, rester etter camping og slitasje på stier, for å dokumentere både gradvise og plutselige forandringer i verneområdene.

– Denne dokumentasjonen brukes som grunnlag for å iverksette tiltak for å opprettholde hensikten bak vernet av områder, forteller Liljefors.

– Slike tiltak kan for eksempel være å bekjempe fremmede arter som truer stedegne arter, steinsette stier for at områder med mye slitasje etter ferdsel bedre skal tåle belastningen, eller for å dokumentere behov for økt oppsyn i et område.

[ Naturperle bæsjes ned ]

Skader og forandringer

– Hva er det verste ved måten folk ferdes i naturen på?

– Noen av hovedutfordringene vi ser knyttet til ferdsel i for eksempel bynære naturreservat, er at en tar levende og døde trær til ved eller gapahukbygging, svarer Liljefors.

– Og at det blir liggende søppel igjen eller at det blir brent bål direkte på fjellet, fortsetter hun.

– Enkeltvis er kanskje ikke hendelsene å anse som så dramatiske, men vi må huske på at det er den samlede belastningen av alle disse små inngrepene som kan føre til store skader og forandringer i lokale økosystemer.

– Mange tenker kanskje ikke over det, men døde greiner er selve livsgrunnlaget for mange ulike organismer i et skogøkosystem. Om vi fjerner døde greiner fra et område, risikerer vi å fjerne disse organismene også.

Skader på fjell og steiner etter griller og bål, forsvinner derimot ikke så lett.

– Etter år med nye brennmerker kan et område være omfattende skadet i lang tid framover, påpeker Liljefors.

Det skal heller ikke store mengder med søppel til fra hver enkelt turgåer før kvaliteten på et verneområde kan bli vesentlig redusert.

– Om en liten plastbit blir liggende igjen hver dag, blir det etter hvert veldig mye plastikk, advarer Liljefors.

– I naturlige økosystemer henger allting sammen ved hjelp av intrikate systemer og prosesser, og når vi verner et område ønsker vi å beskytte disse systemene og prosessene mot mest mulig menneskelig påvirkning, forklarer hun.

[ Instaturismen øker hurtig ]

Ny gebyrordning

I juni 2019 opplyste Solberg-regjeringen at den hadde «vedtatt regler om bruk av overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven».

«Et overtredelsesgebyr betyr at forvaltningen kan pålegge en person eller et foretak å betale et pengebeløp til det offentlige på grunn av et lovbrudd», forklares det i en pressemelding i den anledning.

Nå har Dagsavisen spurt hvor mange det er som fått overtredelsesgebyr i de snart to og et halvt årene som har gått siden da. Vi har fått følgende svar fra Miljødirektoratet:

«Det har ikke blitt ilagt et overtredelsesgebyr ennå. For å ilegge et overtredelsesgebyr kreves det en forskrift. Denne forskriften har vært på høring, med frist 1. oktober.

Det er først når denne er på plass, sannsynligvis en gang etter nyttår, at man kan ilegge et overtredelsesgebyr etter brudd på forurensningsloven.»

[ Stammekrigen: Hvor mye er et tre egentlig verdt? ]

– Mer effektiv reaksjon

Overtredelsesgebyr er et virkemiddel det kan bli aktuelt å ta i bruk for SNO, bekrefter Liljefors.

– Det kan være aktuelt at det blir etablert en ordning med at SNO kan ilegge overtredelsesgebyr, sier hun.

– Har SNO savnet muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr?

– Ja. Vi tror bruk av overtredelsesgebyr i de rette sakene, kan innebære en mer effektiv reaksjon enn straff i form av bøtelegging, og samlet sett bidra til å sikre etterlevelsen av regelverket, svarer Liljefors.

– Overtredelsesgebyr kan brukes både overfor personer og foretak, og vil primært være et alternativ til bøtestraff ved de mindre alvorlige lovbruddene. Et slikt gebyr kan også være aktuelt ved overtredelser som hver for seg ikke er alvorlige nok for anmeldelse, men der den samlede effekten av overtredelsene kan utgjøre et problem.

Maksimalt overtredelsesgebyr for personer er to ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som tilsvarer 212.798 kroner.

For foretak er maksgebyret seks ganger grunnbeløpet, noe som tilsvarer 638.394 kroner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen