Innenriks

Verner matfat for sjøfugler

Norge og 14 andre land har blitt enige om å opprette det hittil største verneområdet for sjøfugl nordøst i Atlanterhavet.

Lundefuglen er blant sjøfuglene som trenger flere verneområder, også til havs, ifølge Norsk Ornitologisk Forening.

– Dette er svært oppløftende og gledelig. Vi må ha mye mer av dette, kommenterer naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

Brukes av mange

Det nye verneområdet befinner seg i et område vest for Irland og sør-vest for Grønland og Island. Det har fått navnet «North Atlantic Current and Evlanov Sea Basin Marine Protected Area», og er på nær 600.000 kvadratkilometer.

Det tilsvarer et areal større enn Storbritannia og Tyskland til sammen.

– Sjøfugl reiser over store avstander, og området som nå vernes er i bruk av veldig mange av sjøfuglene som også hekker i Norge, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

– At vi nå får dette verneområdet på plass er en god nyhet for miljø, artsmangfold og natur i store deler av Europa, mener hun.

Det var under et møte i Portugal i starten av oktober at de 15 landene som omfattes av OSPAR-konvensjonen, ble enige om det nye verneområdet.

OSPAR-konvensjonen har til formål å beskytte det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet mot både forurensning (inkludert plast), tap av biologisk mangfold, konsekvensene av klimaendringene og forsuring av havet.

Foruten Norge og Portugal omfatter konvensjonen Sverige, Danmark, Finland, Island, Belgia, Frankrike, Luxembourg, Tyskland, Irland, Nederland, Spania, Sveits og Storbritannia. Også EU deltar i arbeidet med å ta vare på det nordøstlige Atlanterhavet.

46 mil på ei natt

Naturvernrådgiver Martin Eggen forklarer at verneområder er nødvendige fordi det har vært stor tilbakegang i bestanden av mange sjøfugler.

– Vi har vært flinke til å verne de største fuglefjellene våre, men dårlige til å verne områdene fuglene lever i når de ikke hekker, og områdene der fuglene henter mat, sier han.

– Hvor langt kan sjøfugl fly for å hente mat?

– De pelagiske sjøfuglene (som er å finne til havs, i motsetning til kystnære sjøfugler, journ. anmrk.) har en enorm rekkevidde. Lunden kan fly fem-ti mil for å hente mat. Vi har gode data fra i sommer på at krykkjer på Røst flyr 15 mil daglig for å finne mat, men det tyder på at de sliter med å finne mat.

– En havsvale som fløy fra Runde (på Sunnmøre, journ. anmrk.), matet natta etter en unge på Shetland, 46 mil unna.

Det nye verneområdet nordøst i Atlanterhavet er et viktig matfat både for sjøfugler som hekker i kystområdene der, men også for trekkfugler over store deler av kloden, ifølge OSPAR.

– Dårligere stilt

Det er viktig at de marine områdene med størst betydning for fugler og naturmangfold også i norske havområder nå blir identifisert og deretter vernet, påpeker Eggen.

Slike områder omtales med betegnelsen IBA – «Important Bird and Biodiversity Areas».

– Når det gjelder de kystnære områdene har vi kommet forholdsvis langt når det gjelder identifisering av marine IBA, forteller Eggen.

– Så å si alle sjøfuglkolonier av litt størrelse er identifisert og utpekt som IBA, og mange av de viktigste vinterområdene for ansamlinger av sjøfugl har også fått IBA-status.

– Pelagisk er vi langt dårligere stilt. Det er foreløpig ikke identifisert ett eneste rent pelagisk IBA i norske farvann.

– Det er behov for vern av slike områder langs hele kysten vår. Vi i Norsk Ornitologisk Forening er skeptisk til planer om både havvind og gruvedrift på havbunnen. Verneområdene for sjøfugler må komme først, og så får vi se hva som står igjen til andre formål etter det, mener han.

– Katastrofale følger

– Marine områder med store ansamlinger fugler fra kolonier langs hele kysten, er selvsagt ekstremt viktig, fortsetter Eggen.

– Et oljeutslipp eller forringelser av et slikt område, vil ikke bare gå ut over én fuglekoloni, men vil kunne få katastrofale følger for nasjonale bestander.

Det gjenstår mye arbeid før det blir mulig å få en full oversikt over hvor de pelagiske IBA-ene befinner seg, ifølge Eggen.

– Vi er helt i begynnelsen av kunnskapsinnhentingen, forteller han.

– Det er jo ikke så lenge siden vi fant ut at lunder fra sjøfuglkolonier sør til Runde samles i viktige områder i Barentshavet etter hekking.

– Vi har også en jobb å gjøre på Svalbard, ettersom IBA-ene der er i overkant store og uoversiktlige.

– Satellittmerking gjør at vi kan identifisere hvor ulike fugleforekomster på åpent hav har sine hekkeplasser.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!