Hvem: Martin Eggen (43).
Hva: Naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
Hvorfor: Enorm interesse for innrapportering av fugleobservasjoner.
[ Alle fugler er blitt norske ]
Daglig blir det innrapportert nesten 4.400 observasjoner av fugler til artsobservasjoner.no, viser statistikk som strekker seg nær 13 år tilbake i tid. Hvem er alle disse som er så opptatt av fuglenes ve og vel?
– Mange er våre medlemmer, og vi minner dem stadig på betydningen av å bidra til databasen. Man kan rapportere mange ulike artsgrupper, men bidraget fra fugleinteresserte er desidert størst. 82,86 prosent av alt som er rapportert er fugler. Alt i alt er dette en stor folkedugnad som bedrer kunnskapen om naturen vår på en veldig konkret måte.
Hva sier innrapporteringen deg om folks interesse for fugler?
– Interessen for fugler er stor i befolkningen, og den er økende. Fugler er over alt, også i byer og tettsteder. De gir kontakt med landskapet for de forteller mye om naturtypene og annet naturmangfold. Interesserer du deg for fugler trenger du ikke lese en rapport. Du ser endringene i fuglefaunaen når nærskogen forsvinner, eller når jordet oversvømmes på våren. Du kan følge med når fuglene kommer og når de drar. Å rapportere det du ser slik at kommune og forvaltning kan nyttiggjøre seg av dine observasjoner, gir hobbyen en enda større verdi.
Hvilke arter er det viktig å rapportere om?
– Observasjoner av vanlige arter er av stor verdi. Med raske klimaendringer og store endringer i arealbruken kan arter som er tallrike i dag, være fåtallige om 20 år. Mange verdifulle fugleområder har blitt ødelagt hvert år. Ofte har det skjedd mot bedre vitende, for eksempel når kommuner velger å gruslegge elvedeltaer. Andre ganger har få og unøyaktige fugleobservasjoner vært en medvirkende årsak til dette. Så å rapportere på artsobservasjoner er blant det viktigste du kan gjøre, og mange av våre medlemmer rapporterer hver gang de har vært ute.
[ Fuglearter utryddes 1000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning ]
Det er blitt innrapportert over 20 millioner fugleobservasjoner siden mai 2013. Hva kan dere lese ut av dem?
– Med daglig input av rykende ferske data kan man med enkle søk finne troverdig informasjon om fuglenes utbredelse, opptreden og trender over tid. Ved å sammenstille disse dataene får vi konkret kunnskap om for eksempel når fuglene kommer om våren og om verdien av enkeltområder. For mer fåtallige arter som svarthalespove, åkerrikse og hettemåke kan informasjonen ofte gi et godt bilde av bestand og forekomst. Samtidig ser vi, naturlig nok, at det er flest rapporter fra tettbygde strøk. Store deler av norsk natur er fortsatt dårlig kartlagt, også for fugler. Så de fuglene du ser på akkurat din tur kan være av uvurderlig verdi.
Artsdatabanken la nylig fram sine foreløpige vurderinger til den kommende utgaven av Norsk rødliste for arter. Her blir 14 nye fuglearter rødlistet, mens situasjonen for 21 fuglearter som allerede har plass i rødlista, er blitt forverret. NOAH for dyrs rettigheter konstaterer at også «vanlige» arter som gråspurv og gråmåke, nå er rødlistet og vil ha sterkere vern. Hvordan reagerer dere i NOF på den nye rødlista?
– Over hele verden er det de vanlige artene som går tilbake i antall, mye knyttet til arealbeslag til intensivt jord- og skogbruk. Dette skjer også i Norge. 40 prosent av fuglene i jordbrukslandskapet er tapt de siste 20 årene. Det foregår også en naturkrise i Norge, og vi mister store områder med verdifull natur hvert år. Det kan være elvedeltaer, strandsone, gammel skog, myrer og våtmarker. Det er kun gjennom å stoppe denne naturnedbyggingen, samtidig som vi restaurerer natur, at vi kan snu utviklingen. Natur må også sikres bedre vilkår i arealene vi høster. Vi får ikke det grønne skiftet dersom det ikke inkluderer å bedre forholdene for naturmangfoldet. Med storstilte nye planer for utnyttelse av havnaturen med blant annet havbruk, vindkraft og taretråling, kan det se ut til at mange glemmer at klima- og naturkrisa må løses samtidig og at bærekraft innebærer et pluss- eller nullregnskap for naturen.
[ Norsk natur kjemper for livet ]
Hva sier dagens situasjon deg om innsatsen for å redde fugler og dyr?
– I motsetning til hva mange tror har naturvernet kommet kort i Norge. I Norge har vi sviktet totalt på marint vern, og det er altfor mye lavproduktive arealer, som fjellområder, i norsk vern. Vi trenger omfattende vern av arealer i lavlandet og av våtmarker. For å verne slike produktive områder må det settes av penger, noe det ikke har vært vilje til. Selv verneområdene våre har liten beskyttelse, for eksempel er det lov med jakt i mange nasjonalparker og naturreservat. Selv ikke verneområder klarer man å beskytte mot inngrep fra veier og dispensasjoner. Man er kommet kort i å definere hva bærekraft består i, selv om det ofte brukes som et honnørord. Vi har sluttet oss til FNs bærekraftsmål, men ikke klart å implementere dem. At vi sviktet på samtlige av målene for naturmangfold vi etter Biomangfoldkonvensjonen skulle oppnå innen 2020, forteller mye.
Hva er din favorittfugl?
– Det er taksvala, som jeg forbinder med fjellsetre og varme sommerdager i kulturlandskapet. Den bygger et skålformet reir opp under takskjegget på bondegårder og setre. Jeg har alltid hatt et nært forhold til jordbrukets kulturlandskap og symbiosen mellom menneskelig aktivitet og naturmangfold. Med riktig jordbrukspolitikk og riktig forbruk kan vi skaffe mat på lokale ressurser, der vi utnytter de lokale forutsetningene og naturmangfoldet i Norge.
[ Tusenvis av dyr dør på veiene hvert år ]
Vi har også noen faste spørsmål, så over til dem. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bøkene til Amalie Skram og Carl Frode Tiller har nok gjort mest inntrykk. Kanskje er det noe med determinismen i bøkene, den uunngåelige skjebnen som venter, tross gode hensikter. Man kan jo raskt overføre tematikken til dagens debatt om klima- og naturkrisa, der det ser ut til å mangle en dypere innsikt i det omfattende paradigmeskiftet som må til. Heldigvis er virkeligheten mer kompleks enn bøkene, og mye gir grunn til håp. Kjell Askildsen og André Bjerke er også favorittforfattere. Johan Bojers «Den siste viking», lagt til mine nærområder i Lofoten, gjorde også inntrykk. Fortsatt lever planene om å skrive en satirisk, drømmende roman inspirert av boka. Min bok, «Den siste riking», skal handle om hvordan folk langs kysten tar tilbake makta over egne fiskeressurser og forvalter disse klokt. Slik blir det kanskje ikke så mange rikinger av, men det kan blir et reelt grønt skifte.
Hva gjør deg lykkelig?
– Engasjement fra folk og troen på forandringer. Innsikten om at det de foretar seg betyr noe, både det negative fotavtrykket og alle positive tingene de kan bidra med. Og naturen. For meg er god psykisk helse sterkt sammenfallende med alt det vakre man ser i naturen, for eksempel en gjeng med måker som rir på bølgene. Å bare være til i naturen og oppleve alt det spennende som skjer der er helt nødvendig daglig avkobling fra miljøkampen. Stadig flere bruker naturen til en slik avkobling, selvsagt ekstra mange det siste koronaåret. Da er det viktig å huske på at naturen først og fremst er levesteder for andre dyr- og fugler og ikke en lekeplass for mennesker.
Hvem var din barndomshelt?
– Mine helter er foreldrene og besteforeldrene mine, som har gitt sin kjærlighet og sitt engasjement videre til meg. Mye av 80-tallets populærkultur og deres frontfigurer har også betydd mye for meg, det er ikke til å stikke under stol. Skrikende heavymetalgitarer gir og gir, og det opprørske i mye musikk er viktig den dag i dag. På miljøfronten er Steinar Lem mitt forbilde. Hans ord om «det lille livet», altså mangfoldet av knapt synlig naturmangfold som omgir oss, har inspirert meg og gitt meg en forståelse av at det store ligger i det små.
[ Krisen i Oslofjorden fra vondt til verre ]
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ut hele tiden, jeg er tross alt blant klodens rikeste. Hyppige restaurant- og kafébesøk for meg og familien min, og støtte til lokale nisjebutikker er inkludert i mitt luksusforbruk. Selvsagt har dette også med naturvern og forbruksmønster å gjøre, og jeg vurderer det slik at dette er forbruk med nokså lavt økologisk fotavtrykk sammenlignet med annet forbruk.
[ Ber for naturen i asfaltjungelen ]
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Særdeles mye. Det er viktig å være storforbruker av demokratiet, et uttrykk jeg for øvrig har fra Frederic Hauge.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Norges neste statsminister.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
