Prioriterer pris foran klima

«Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent», heter det i dag i forskriften til anskaffelsesloven, som offentlige innkjøpere må forholde seg til.

– Når det står «bør» i stedet for «må» eller «skal», handler kommunene deretter. Uten et miljøengasjement i kommunen blir da prisen ofte det utslagsgivende for hva som blir kjøpt inn, konstaterer Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer.

Hun representerer nærmere 300 trevarebedrifter med over 4.500 ansatte og en samlet omsetning på om lag 9,2 milliarder kroner.

Disse bedriftene har verksteder og fabrikker over hele landet, men opplever ofte med dagens regelverk, å gå tapende ut av anbudskonkurranser om nybygg og vedlikehold, ifølge Wibe. Det skjer fordi norske kommuner i stedet velger utenlandske materialer og produkter som kan være billigere.

[ Angriper offentlige anskaffelser ]

Pris er viktigst

Dette bekreftes av en spørreundersøkelse gjennomført av Norgesbarometeret, som på oppdrag fra Norske Trevarer, har spurt ordførere og rådmenn landet rundt, om hva som er viktig for dem ved innkjøp til oppgradering og vedlikehold av kommunale bygninger.

Alle de 152 som har svart, har kunnet krysse av for inntil tre av totalt ti alternativer. 56 prosent har valgt alternativet «lav anskaffelsespris».

Det er vesentlig flere enn dem som har krysset av for «lavt klimaavtrykk på produktet» (21 prosent), og «produktet bidrar til å redusere kommunens klimaavtrykk» (32 prosent).

Ordførerne og rådmennene er også blitt stilt følgende spørsmål:

«Bør det totale klimaavtrykket, inkludert utslipp knyttet til transport, på varer og tjenester man kjøper inn, telle mer positivt i anbudskonkurranser enn hva det gjør i dag?»

Hele 76 prosent svarer ja.

[ Etterlyser mer bruk av oppskriftene som kan få verden på rett kjøl ]

– Bør bli vektet høyere

– Det er gode nyheter at tre av fire ordførere og rådmenn svarer at de vil handle mer bærekraftig, sier Wibe.

– Problemet er at det ikke skjer i praksis.

– Bør formuleringen i forskriften til anskaffelsesloven endres, slik at den ikke bare blir mer forpliktende, men også slik at miljøandelen blir vektet høyere enn minimumet på 30 prosent?

– Når prisen skal vektes 70 prosent, slik det er i dag – dobbelt så høyt som vektingen av miljøet, skaper ikke det store endringer til fordel for miljøet. Miljøet bør derfor bli vektet stadig høyere etter hvert som vi nærmer oss 2030 (som blant annet er fristen FN har satt for å nå sine bærekraftsmål, journ. anmrk.). Det vil skape holdningsendringer i kommunene og også atferdsendringer hos kommunenes leverandører, svarer Wibe.

Samtidig understreker Wibe at kommunene har et stort behov for veiledning fra nasjonalt hold på hvordan de bør gå fram ved sine innkjøp.

– Det er en utfordring at kommunene ikke har kunnskap om regelverket og mangler kompetanse om hvordan innkjøpene bør skje.

[ Batterier skal bli mer bærekraftige ]

– Er på hælene

– Når så mange i undersøkelsen deres svarer at lav anskaffelsespris er viktig for dem, kan ikke det også handle om dårlig kommuneøkonomi, og at kommunene ikke har råd til å velge de mest miljø- og klimavennlige produktene?

– Har vi råd til å la være å kjøpe dem? Så enkelt er det. Vi er på hælene allerede når det gjelder klimaendringene, men kommunene kan spille en viktig rolle, også med tanke på å oppdra sine omgivelser, svarer Wibe.

Kommunesektoren bruker over 200 milliarder kroner hvert år på offentlige anskaffelser, ifølge Norske Trevarer, med henvisning til kommunesektorens organisasjon KS.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen