Innenriks

Etterlyser mer bruk av oppskriftene som kan få verden på rett kjøl

Bruk av standarder kan få avgjørende betydning for om verden når FNs 17 bærekraftsmål innen 2030. Men da må flere ta dem i bruk, påpeker Standard Norge.

Bislett Games, her representert ved Karsten Warholm, blir trukket fram som ett eksempel på vellykket bruk av standarder som understøtter FNs bærekraftsmål, av Norsk Standard.

«En standard er en felles oppskrift på hvordan noe skal lages eller gjennomføres».

Det forklarer non-profit-organisasjonen Standard Norge, som utvikler og selger standarder, på sine nettsider.

– Vi opplever at det er større interesse for en del standarder internasjonalt enn det er i Norge, sier Marit Sæter, som er kommunikasjonsdirektør i Standard Norge.

– Hvorfor er det slik?

– En del virksomheter kjenner nok ikke til at det finnes standarder som kan hjelpe dem i bærekraftsarbeidet, svarer Sæter.

– Det finnes standarder som understøtter samtlige av FNs 17 bærekraftsmål.

Ny handlingsplan

FNs bærekraftsmål er «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030». De omfatter 169 delmål i tillegg til de 17 hovedmålene, og «skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn», ifølge FN-sambandet.

Bærekraftsmålene omhandler alt fra utdanning og likestilling til ren energi og ansvarlig forbruk og produksjon.

I vår la Solberg-regjeringen fram sin handlingsplan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene. Begrepet «standarder» benyttes hele 19 ganger i denne planen, i forbindelse med blant annet plastavfall, pasientoppfølging, skatteunndragelser, arbeidsliv og finansmarkedet.

For det finnes standarder for absolutt alt. Hele samfunnet er bygget på dem, konstaterer Standard Norge, som alene utvikler om lag 1.200 nye standarder i året.

– Over 90 prosent av disse er utviklet som felles internasjonale standarder, forteller Sæter.

– Det var egentlig ikke så vanskelig å oppnå dette, sier Stein Hoen om endringene i mer bærekraftig retning for Bislett Games.

– Ikke så vanskelig

– Har du et eksempel på hva som kan oppnås for bærekraften ved bruk av standarder?

– Oslo Bislett Games er sertifisert etter standarden for klimaregnskap. De har redusert reisebudsjettet til utøverne med nesten 40 prosent, klimagassutslippet med 39 prosent og kildesorteringsgraden har gått opp med over 50 prosent, svarer Sæter.

Stevnedirektør for Bislett Games, Steinar Hoen, forteller at disse resultatene er blitt oppnådd årlig i årene etter at de dreide sin virksomhet i mer bærekraftig retning, høsten 2016.

– Vi tok en 100 prosent gjennomgang av alt, og det var egentlig ikke så vanskelig å oppnå dette, forteller Hoen.

Et viktig grep var å samkjøre det årlige friidrettsstevnet i Oslo med et lignende stevne i Stockholm, til én og samme langhelg.

– Utøverne trengte derfor ikke lenger å fly fra sine hjemland til Oslo og senere til Stockholm, to ulike helger. I stedet kjøpte de enveisbillett til Oslo, og så kjørte vi alle med tog til Stockholm, før de reiste hjem med fly derfra etter stevnet der, forteller Hoen.

Mens utøverne var i Oslo, ble de fraktet til trening og konkurransene med elbiler, elbusser og trikk, noe som også ga en solid miljøgevinst.

Mer brukt i Tyskland

– Standarder angir beste praksis og de beste metodene å gjøre ting på, fortsetter Marit Sæter i Standard Norge.

– De er utviklet av de fremste ekspertene, og er basert på kunnskap og erfaring fra ulike bedrifter og organisasjoner verden over. I tillegg gjør bruk av standarder det lettere å dokumentere en virksomhets miljøarbeid.

– I en verden der vi alle må omstille oss for å få til en bærekraftig utvikling og nå FNs bærekraftsmål, er standarder velprøvde og effektive verktøy for å komme i gang, komme videre eller komme i mål med arbeidet, påpeker Sæter.

– Hvorfor har ikke norske bedriftsledere fått med seg dette?

– Det er mange virksomheter i Norge som bruker standarder, men i en del andre land er bruken enda større enn i Norge. Vi ser at land som tradisjonelt har en internasjonalt rettet industri, bruker standarder mer, svarer Sæter.

– I Tyskland ser vi blant annet at den internasjonale standarden for energiledelse, ISO 50001, har fått langt større utbredelse enn i Norge, fortsetter hun.

– Tyskerne har hatt en «Energiwende» («energiomstilling», journ. anmrk.) og stort fokus på å effektivisere energibruken sin på grunn av høye energikostnader.

Oppfylles FNs bærekraftsmål er det meste gjort for å få en langt bedre verden for alle.

Koronastandarder

Det er i tråd med ett av de 169 delmålene til FN, som handler om nettopp energieffektivisering.

– Energiledelse bidrar til energieffektivisering gjennom å identifisere og sikre gjennomføring av energisparetiltak, forklarer Sæter.

– I Norge har vi hatt relativt rimelig energi, men nå som strømprisene har gått betydelig opp, tror vi at denne standarden vil få større utbredelse her til lands.

På andre områder har mange i løpet av koronapandemien fått øyene opp for at standarder kan være viktige. Da Standard Norge åpnet for fri nedlasting av 58 internasjonale standarder om smittevern, risikovurdering og kontinuitetsledelse, ble de lastet ned 30.000 ganger.

– Dette synliggjør viktigheten og verdien av internasjonal standardisering. Nasjonalt ville vi ikke kunne levert standarder for smittevern dersom vi ikke var del av et felles internasjonalt standardiseringsregime, påpeker Sæter.

Internasjonale markeder

– Er det krevende å etterleve standarder som bidrar til økt bærekraft?

– Det er helt avhengig av hvor systematisk virksomheten allerede jobber med miljø og bærekraft, hvor klare mål man har satt seg og hvor godt dette er forankret i virksomhetens ledelse og blant alle ansatte, svarer Sæter.

– Hvem kan bruke disse standardene?

– Standarder kan brukes av alle små og store private og offentlige virksomheter og organisasjoner, og også av kommunene.

– Tradisjonelt er det store, internasjonale selskaper som har brukt dem, fordi de må forholde seg til standarder for å kunne konkurrere om kunder og oppdrag. For eksempel er det slik at enkelte store norske eksportbedrifter abonnerer på mange av standardene vi utvikler. Uten standarder ville det ikke vært mulig for norske virksomheter å operere i internasjonale markeder, fortsetter Sæter.

Det finnes standarder for det meste, også for håndtering av plastavfall.

Vellykket for halvparten

– Dere selger jo slike standarder. Kan høye priser forklare fortsatt manglende bruk av standarder?

– Standardene selges via vårt salgsselskap. Prisene på standarder varierer fra en hundrelapp til noen tusen kroner, avhengig av omfang, svarer Sæter.

– Standard Norge er en non-profit-organisasjon. Det betyr at målet vårt ikke er økonomisk gevinst, men at all royalty fra salg av standarder går tilbake til utviklingen av nye standarder og forbedring av eksisterende standarder, tilføyer hun.

Halvparten av virksomhetene som har tatt i bruk standarder, sier at det har redusert deres negative miljøpåvirkning, går det fram av en studie fra 2018.

Studien omfatter 1.179 virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Den ble gjennomført av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research og med støtte fra Nordic Innovation.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen