Angriper offentlige anskaffelser: – Trenger tydeligere krav for å få fart på det grønne skiftet

I stedet er det et ensidig fokus på pris i offentlige anskaffelser som går på bekostning av både klimaet og miljøet, mener Kjell Larsen.

– Jeg var i Oslo i 2016 da klima- og miljøminister Vidar Helgesen og næringsminister Monica Mæland varslet at Norge skulle bruke offentlige anskaffelser i det grønne skiftet. Men kommunene har ikke fulgt opp dette, slår Larsen fast.

Han gikk i sommer av med pensjon fra jobben som bærekraftsdirektør i Pipelife, Norges største produsent og leverandør av rørsystemer i plast, etter 41 år i bedriften. Larsen viser til en rekke anbudsprosesser som Pipelife har deltatt i. Der har ikke bærekraft vært noe tema, får Dagsavisen opplyst.

– Jeg opplever at offentlig sektor er blitt sløve i måten de gjennomfører sine anskaffelser på, sier Larsen.

Nå er det derfor på tide med innskjerpinger i loven om offentlige anskaffelser, mener han.

– I dag innebærer ikke loven noe pålegg, bare en oppfordring om å stille klima- og miljøkrav. Men praksis viser at det vi ikke må gjøre, venter vi med eller utsetter vi.

Den nye Ap/Sp-regjeringen har varslet at de går inn for en mer aktiv stat i næringspolitikken og strengere klima- og kvalitetskrav i anbud og offentlige innkjøp, ifølge NTB.

[ – Myndighetene sprenger mitt karbonbudsjett ]

– 460 milliarder hvert år

Det offentlige anskaffer for over 460 milliarder kroner hvert år, påpekte daværende næringsminister Monica Mæland (H) under en konferanse om grønne offentlige anskaffelser i 2016.

– Brukt riktig kan de store summene som brukes på anskaffelser bidra til at vi klarer å løse store samfunnsutfordringer – som de klima- og miljømessige, fortsatte Mæland.

Da hadde Stortinget nettopp behandlet regjeringens forslag til en oppdatering av den eksisterende anskaffelsesloven.

Her heter det nå at både staten og kommunene «skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.»

«Der dette er relevant» holder altså ikke for Larsen, som også er opptatt av konsekvensene manglende oppfølging av loven har fått for utviklingen av næringslivet i grønn retning.

[ – Kan erstatte oljejobbene i Norge ]

Minimum 30 prosent

– Det ble, som riktig er, påpekt at det skulle ligge et innovasjonsrom for næringslivet i dette, for gjennom det å styrke norske bedrifter i en internasjonal konkurranse. Her skulle industrien kunne oppnå økt eksport tuftet på innovative smarte og bærekraftig produkter og løsninger, påpeker Larsen.

I forskriften til anskaffelsesloven er det også en annen formulering som ikke blir etterlevd i tilstrekkelig grad av kommunene, mener han: «Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.»

– Hvordan skal man finne en balanse mellom hensynet til klima og miljø og det å få mest mulig for pengene?

– Det er jo beskrevet i lov om offentlige anskaffelser, svarer Larsen.

– Miljø skal vektes minimum 30 prosent. Altså er det mest bærekraftige maks 70 prosent pris og minimum 30 prosent klima og miljø. Problemet så langt er at øverste myndighet ikke stiller krav om dette.

[ Vil ha grønn omstilling hos de små ]

– Har vært en suksess

Larsen mener det skjedde en endring til å i vektlegge pris mer i anskaffelser til offentlig sektor da den avtroppende regjeringen etablerte Nye Veier AS i 2015 «for å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier». I mars oppsummerte samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) erfaringene med selskapet så langt på blant annet følgende måte i en pressemelding:

«Nye Veier har vært en suksess. Med prosjektene de har i dag vil selskapet ha økt lønnsomheten med nesten 60 milliarder kroner.»

«For prosjektene selskapet allerede har bygd ut, er kostnadene redusert med 19 prosent.»

[ Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg ]

– Penger spart ble fokus

– Det var i første omgang anskaffelsene til veiprosjektene som fikk endret fokus, sier Larsen om konsekvensene av opprettelsen av Nye Veier.

– Vi ser jo nå i ettertid at det var økonomien, penger spart, som ble fokus.

Denne «nye» innkjøpspraksisen ble senere overført til andre prosjekter for fylker og kommuner, ifølge Larsen.

– Når så offentlig sektor ikke stilte krav til miljø og klima på produkter, ble det kun et forsterket prisfokus overfor vareprodusenter som Pipelife Norge AS, sier Larsen.

[ NHO anbefaler fornybar energi som koronahjelp ]

Lanserte handlingsplan

I april 2019 framla regjeringen en stortingsmelding om smartere innkjøp. Da ble det påpekt at «det er et stort potensial for å oppnå lavere transaksjonskostnader, bedre priser», men også at offentlige anskaffelser samtidig skal «bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen».

I oppfølgingen av stortingsmeldingen presenterte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i september «Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon». Planen har varighet fram til 2030.

«Offentlige oppdragsgivere skal i sine anskaffelser søke å fremme null- og lavutslippsløsninger og sirkulær økonomi, samt søke å unngå helse- og miljøfarlige stoffer», står det å lese der.

[ Åpner pengesekkene for å redde miljøet ]

– Rom til å vente

Det er ikke godt nok, mener Kjell Larsen.

– Skal «søke å fremme» gir fortsatt rom til å vente og se, påpeker han.

Et program for 2021–2030 kan dessuten oppfattes som at vi har god tid, innvender Larsen.

– Jeg mener det må stilles tydelige krav om at det ikke skal ta flere år før vi virkelig får fart på det grønne skiftet. Husk at alle har hatt disse «mulighetene» i fem år allerede.

Et par eksempler på at noen har benyttet seg av dem, har Larsen likevel.

– Vi skal berømme Asker og Ålesund kommune som har stilt krav ved anskaffelser av produkter, herunder fossilfrie plastrør, sier Larsen.

[ – Målet er 100 milliarder dollar årlig ]

Bedre og dårligere

Hva er så oppnådd på de fem årene siden Helgesen og Mæland fortalte om bakgrunnen for endringen av anskaffelsesloven? Det har Dagsavisen spurt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) om.

Divisjonsdirektør Dag Strømsnes viser til undersøkelser fra 2018 og 2020 der stat, kommuner og fylkeskommuner i økende grad svarer at de har en plan for å innrette anskaffelsespraksisen slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

– I tillegg indikerer svarene at virksomhetene i økende grad har styringsparametere for klima og miljø, at de i økende grad har rutiner for å vurdere miljøbelastningen, samt at miljø i økende grad er en del av kontraktsoppfølgingen, fortsetter han.

Men …

– Samtidig viser undersøkelsen at virksomhetene nå i mindre grad opplever at de har tilstrekkelig kompetanse innen klima og miljø. Dette kan komme som følge av større forventninger og tydeligere føringer om å ta hensyn til miljø i anskaffelser, og dermed et økt behov for kapasitet og kompetanse i virksomhetene, tilføyer Strømsnes.

[ – Det blir ikke engang behagelig å bo i rike Norge ]

– Vet dere i hvor stor grad hovedregelen om 30 prosent vektlegging av miljø blir etterlevd?

– DFØ arbeider systematisk med å legge til rette for måling innenfor flere ulike pilarer, svarer Strømsnes, og nevner blant annet omfanget av grønne innkjøp som en av disse «pilarene».

[ Etterlyser utvidet plastforbud ]

– Manglende implementering

DFØ henter også inn data om frivillig egenrapportering av miljøkrav i anskaffelser, påpeker han. Disse svarene viser at i 2020 ble det meldt om miljøkrav i:

• Om lag fire av ti anskaffelser vedrørende bygg og anlegg.
• Halvparten av anskaffelsene som gjaldt transportutstyr.
• Mer enn åtte av ti anskaffelser av mat.
• Drøyt fire av ti anskaffelser av transporttjenester.

Men har det at det stilles slike krav noen reell betydning, hvis det er prisen som blir det avgjørende, slik Kjell Larsen med lang erfaring fra Pipelife hevder?

– Vi vet fra ulike undersøkelser som er gjort at det fortsatt er manglende implementering og etterlevelse av miljøbestemmelsen i anskaffelsesregelverket, svarer Strømsnes.

– Må stille flere krav

DFØ henviser til Nærings- og fiskeridepartementet på spørsmål om deres erfaringer tilsier at anskaffelsesloven må styrkes i tråd med det Kjell Larsen tar til orde for.

Dagsavisen har derfor spurt departementet om man der er fornøyd med hvordan anskaffelsesloven fungerer i praksis, eller om departementet ser et behov for å endre den.

Avtroppende næringsminister Iselin Nybø (V) svarer slik i en e-post til Dagsavisen:

– Det offentlige har stort handlingsrom for å tilpasse kravene i innkjøpet. Der man bruker miljø som tildelingskriterium i anskaffelsesprosessen, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent. Men det betyr ikke at det offentlige ikke kan vekte miljø enda høyere, og heller ikke at resten av vektingen går på pris.

– Jeg mener at kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører må utnytte det handlingsrommet i større grad, for det offentlige har mye å gå på i å stille flere og strengere miljøkrav i sine innkjøp.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!