Den daværende Fylkesmannen i Oslo og Akershus konstaterte «stor svikt i tømmerutinene» i 2014.
Tre år senere, i 2017, ble bare om lag én av fire av de over 52.000 kommunale kummene, slukene og andre såkalte sandfangene i Oslo og Akershus, tømt.
I fire av disse 20 kommunene ble ikke ett eneste sandfang tømt dette året. I fem kommuner ble langt færre enn hvert tiende sandfang tømt. I bare tre kommuner ble over halvparten av sandfangene tømt.
Dette går fram av informasjon Dagsavisen har fått fra klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Et sandfang er en fellesbetegnelse for alle sluk, kummer og rister i gater og på veier, og dreneringskummer ved bygg.
Formålet med sandfangene er både å ta unna overflatevann i gatene og fjerne mer eller mindre forurenset grus, sand og jord som har blandet seg med vannet.
[ Krisen i Oslofjorden fra vondt til verre ]
Tiltak i tiltaksplan
Nå er kommunenes oppfølging av disse sandfangene blitt høyaktuell igjen, i og med regjeringens miljøplan for Oslofjorden, «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv», som ble lagt fram i mars.
Ett av de 63 tiltakene som foreslås for å bedre den dårlige miljøtilstanden til Oslofjorden, er «etablering av rutiner for tømming av sandfang for å redusere utslippene av forurenset overvann til fjorden.»
Dette blir nå en oppgave for det nyetablerte Oslofjordrådet, som omfatter blant annet kommunene rundt Oslofjorden.
[ Ingen bønn for bøndene hvis Oslofjorden skal reddes ]
Stanser miljøgifter
Hvis sandfangene ikke tømmes jevnlig, kan grus, sand og jord komme inn i rørsystemene, som så kan tette seg. Mangelfull tømming kan også resultere i oversvømmelser og at farlige stoffer passerer sandfanget uten å bli stanset av det.
Disse farlige stoffene kan omfatte mange ulike miljøgifter, viser analyser av innholdet i sandfang i Bergen. I dem ble det blant annet funnet kvikksølv, arsen, kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, tinn og PCB.
Norsk institutt for vannforskning har tidligere konstatert at slike miljøgifter ender opp i Indre Oslofjord, etter avrenning fra «tette flater», ikke minst fra veiene.
[ Søppelfyllingen Oslofjorden ]
Advarer mot kvikksølv
At miljøgifter fortsatt ender opp der, er dårlig nytt for en fjord som allerede er under et voldsomt press, fordi miljøgiftene blir akkumulert både i fisk og skalldyr og andre vannlevende organismer. Det får konsekvenser også for oss mennesker, noe som blant annet framgår av det langvarige kostholdsrådet om at gravide og små barn bør unngå å spise torsk fisket i Indre Oslofjord. Begrunnelsen for det er at kvikksølvinnholdet i torsken kan være over anbefalt nivå.
Mattilsynet advarer også mot å spise blåskjell fra Oslos indre havneområde på grunn av forhøyede verdier av giftstoffet PAH, også kalt tjærestoffer.
[ Åpner pengesekkene for å redde miljøet ]
Kommuner fikk pålegg
I 2016, to år etter at det var blitt konstatert «stor svikt i tømmerutinene», fikk Oslo og kommunene i Akershus pålegg fra Fylkesmannen om å registrere og sikre forsvarlig tømming av sandfang langs de kommunale veiene. Det skulle skje innen juni 2018.
«Undersøkelser viser at sandfang kan gi en fjerning av enkelte miljøgifter med nærmere 50 prosent, dersom forholdene er gunstige med hensyn til hydraulisk belastning og når sandfangene tømmes når de skal. Dette viser et betydelig potensial for å minske miljøgifter til vannmiljø som i dag blir lite utnyttet», ble det påpekt fra Fylkesmannen.
På tampen av 2018 fikk åtte kommuner i Buskerud fylke et tilsvarende pålegg om å registrere og sikre tømming av sine sandfang innen to år, av fylkesmannen der.
Den siste av disse kommunene meldte tilbake i mai i år, til det som nå heter Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Statsforvalteren har ikke nøyd seg med det. I mai ble både Viken fylkeskommune og Statens vegvesen bedt om å informere om sine rutiner for tømming av sandfang langs fylkeskommunale og statlige veier, med svarfrist mot slutten av juni.
[ Fjerner plast i barnehager ]
Håper og tror
– Hvordan er kommunenes oppfølging av sandfangene nå?
– Vi er av den oppfatning at våre pålegg har ført til at kommunene har fått registrert sandfangene og utarbeidet tømmerutiner, svarer seniorrådgiver Lise Økland i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
– Vi håper og tror at kommunene med dette har blitt mer bevisste på at sandfangene er viktige for å begrense uheldig forurensning til vassdrag og sjø og at effekten avhenger av gode rutiner for tømming, fortsetter Økland.
– Det er viktig med en god oppfølging framover for å redusere tilførselen av miljøgifter og også mikroplast til vassdrag og sjø.
– Hvordan er oppfølgingen av sandfangene i Viken fylkeskommune og hos Statens vegvesen?
– Vi oppfatter at Statens vegvesen og Viken fylkeskommune har gode rutiner vedrørende sandfang, men presiserer i tilbakemeldingen til fylkeskommunen at også hensynet til sårbare vannforekomster som mottar vannet fra sandfangene, må tas med i det videre arbeidet med prioriteringer og rutiner for tømming.
[ Lever opp til sitt dårlige rykte ]
– Identifisere og kartlegge
– Bare om lag hvert fjerde av de over 52.000 kommunale sandfangene i Oslo og Akershus ble tømt i 2017. Hvor mange burde ha blitt tømt?
– Vi har ingen konkrete tall for dette, men våre pålegg til kommunene for noen år siden var basert på kjennskap til at ikke alle hadde tilstrekkelig oversikt over sandfangene og rutiner som sikret regelmessig tømming av disse, svarer Økland.
– Hvor ofte bør sandfang tømmes?
– Det er ikke mulig å fastsette et generelt krav til tømmefrekvens fordi dette ikke vil være likt for alle sandfang. Oppfyllingen av sand avhenger av en rekke faktorer som plassering i terrenget, omfanget av gatestrøingen og tilførsler fra områder utenfor veien, samt trafikkbelastningen, svarer Økland.
– Ideelt sett bør et sandfang tømmes når omtrent halvparten av lagringsvolumet er oppfylt, anbefaler hun.
– Vi har i våre pålegg også vist til at det kan være hensiktsmessig å identifisere og kartlegge utsatte områder hvor det er behov for hyppige tømminger. Dette gjelder spesielt by- og tettstedsområder med forurenset overvann til sårbare vannforekomster og hvor sandfangene fylles hurtig opp, tilføyer hun.
– Dette vil være et viktig bidrag i arbeidet med å nå målene for miljøtilstand og vannkvalitet som er fastsatt gjennom vannforskriften og regionale vannforvaltningsplaner. Alle sektorer må ta sin del av ansvaret og begrense forurensning fra egen virksomhet.

[ Pelletsforurensere kan gå fri ]
Sedimenteres og lagres
Det er flere lokale anlegg som tar imot innholdet fra sandfangene i Oslo og Viken.
– Massene kommer på sugebil. Sand fra sandfang kan inneholde tungmetaller, olje, PAH, PFAS og lignende, forteller miljø- og kvalitetsleder Hanna Cecilia Lytomt i ØRAS, Øvre Romerike Avfallsselskap.
Esval Miljøpark er et av de andre mottakene.
– Massene vi mottar kan inneholde sporstoffer fra bildekk og PAH-forbindelser fra eksos, opplyser daglig leder Ronny Langset.
– Den forurensningen som eventuelt måtte være i sandfangmassene, vil renses gjennom vårt sigevannsrenseanlegg, fortsetter han.
Det innebærer at sandfangmassene først sedimenteres i en dam, før det som ikke synker til bunnen der, blir ført videre til en ny dam hvor sedimenteringen fortsetter.
– Det sedimenterte faststoffet deponeres i ordinært deponi for forurensede masser, forteller Langset.
En lignende prosess skjer ved Øvre Romerike Avfallsselskap.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!