Kolberg håper fortsatt på forsoning med Jagland, men tror ikke det vil skje

– Snakker du med Jagland i det hele tatt?

– Nei, ingenting.

– Har du et håp om at det en gang blir en forsoning mellom dere?

Martin Kolberg stirrer tomt foran seg. Sekundene tikker. Øynene blir blanke, og demningen er i ferd med å briste. Han henter seg til slutt inn og sier:

– Det hadde vært å håpe, men jeg tror det blir veldig vanskelig.

Dagsavisen intervjuet Ap-veteranen etter lanseringen av selvbiografien «Tillitsmannen», som er skrevet av Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen. Under lanseringen gjorde Kolberg det klart at boka berører mange vonde kapitler i hans politiske liv, men at målet har vært å kaste lys over Aps nære historie og fortelle om hva som har drevet ham i alle disse årene. Svaret ifølge ham selv på det siste, handler om oppveksten i det norske proletariatet, at han vokste opp i et samfunn der det var forskjell på folk.

– Boka er skrevet i kjærlighet og takknemlighet til Det norske Arbeiderparti, sa en følelsesladet Kolberg under lanseringen.

[ Martin Kolberg - et gresk drama på norsk  ]

Vond avslutning

Boka starter med den dramatiske avslutningen på hans politiske karriere. 4. oktober 2017 våknet Kolberg på et hotellrom i Oslo av at telefonen ringte. Det var partisekretær Kjersti Stenseng.

«Han rekker verken å puste eller stusse før hun slipper bomben: Kolberg er vraket. Han, som bare kan noen enkle fraser på engelsk, skal fra nå av være Aps fjerde medlem i utenrikskomiteen. Den tidligere komitélederen, sekretariatslederen, partisekretæren, parlamentariske nestlederen og statssekretæren skal sette seg på aller bakerste benk.»

Kolberg hadde gitt klar beskjed om at han ville fortsette som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det var der han ville avslutte sitt politiske virke på Stortinget. Han hadde mye ugjort. Såret og sint, troppet Kolberg opp på Jonas Gahr Støres kontor samme dag som han fikk beskjeden om vrakingen. Han satte øynene i Støre og sa:

«At du skulle gjøre det samme – det hadde jeg aldri trodd, Jonas.»

Han sa det med klar henvisning til hva som hadde skjedd mellom ham og Jagland 20 år tidligere. Ifølge Kolberg fikk han aldri noen ordentlig forklaring fra Støre på hvorfor det skjedde.

– Hvordan var det å gå på jobb etter dette?

– Det ble vanskelig.

Kolberg tar en pause før han fortsetter:

– Kona ga en karakteristikk av det da hun holdt tale på min 70-årsdag på Stortinget. Hun hadde ett ønske, og det var at jeg skulle begynne å glede meg til å gå på Stortinget igjen. Det er nerven i det spørsmålet.

Han sier at det kanskje høres arrogant ut han ble så skuffet over å bli plassert i utenrikskomiteen.

– Men jeg følte meg overflødig. Jeg hadde ikke noe reelt å bite i, det var ikke mitt felt. Dessuten gikk mye på engelsk, som jeg ikke kan. Det var en utfordring, og det ble for meg veldig vanskelig.

Kolberg forteller at han virkelig var sint over at han ble satt på sidelinja.

– Politikken er heldigvis full av følelser. Jeg ble sint fordi jeg ikke fikk en ordentlig forklaring. Det hadde jeg fortjent.

– Siden dette plaget deg sånn, hvorfor gikk du ikke selv til Støre og krevde en forklaring?

– Det er vanskelig å forklare for leserne. Det faller seg ikke å gjøre sånn når du får en sånn beskjed.

Dagsavisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra Støre, men overfor NRK har statsministeren gitt følgende kommentar til Kolbergs beskrivelser:

– Det å sette sammen en ny stortingsgruppe etter et stortingsvalg er en krevende kabal. Der må det tas flere hensyn, og da er det alltid noen som er skuffet. Det har jeg forståelse for.

Bruddet med barndomsvennen

Kolberg understreker at han støtter helhjertet opp om Støre som statsminister. For Ap-veteranen er det bruddet med Jagland som er det vondeste å snakke om.

– Det mest følsomme er det som står om meg og Thorbjørn. Det handler om et vennskap fra barnsbein av.

I boka skildres det nære vennskapet, som startet i tidlige barneår.

«Thorbjørn og Martin var ikke brødre. Men det var ikke langt unna. Besteforeldrene deres hadde jobbet sammen som forskalingssnekkere. Mødrene deres trillet turer sammen med Martin, Thorbjørn og Thorbjørns tvillingbror Helge i vognene da guttene var babyer. Allerede som tenåringer hadde de tre guttene hatt planen klar: Når de ble voksne, skulle Helge ta seg av lokalpolitikken, Thorbjørn skulle ta seg av rikspolitikken, og Martin skulle ta seg av organisasjonen. Slik hadde det også blitt. »

Kolberg og Jagland samarbeidet daglig i politikken gjennom 25 år. Men forholdet skar seg. Kolberg har ikke gitt sin versjon av hva som skjedde – før nå.

I boka forteller han om hva som ble sagt på en biltur hjem til Lier en kveld i 1995. På denne tida var Jagland partileder, mens Kolberg var sekretariatsleder. Samme kveld hadde daværende statsminister Gro Harlem Brundtland gitt Kolberg beskjed om at hun ville ha ham som stabssjef på Statsministerens kontor. Dette hadde hun også formidlet til Jagland. Ifølge Kolberg var Jagland snurt og sur under bilturen. I boka er det gjengitt hva som skal ha blitt sagt mellom dem, ifølge Kolberg:

«Dette var veldig overraskende», sier Kolberg.

«Jeg tror ikke det er så veldig overraskende», svarer Jagland.

«Hva mener du nå?»

«Dette har du planlagt lenge.»

«Nei! Nei! Det har jeg ikke.»

I boka står det at i Jaglands øyne hadde Kolberg sviktet ham, vært illojal og gått over til den andre siden. Kolberg selv kunne ikke forstå hvorfor partilederen kunne tenke på statsministeren som «den andre siden». Ifølge Kolberg brøt Jagland kontakten med ham tvert etter denne bilturen.

På tirsdagens pressekonferanse gjentok Kolberg at han fortsatt ikke kan forstå at Jagland mente han byttet side da han gikk til Gro Harlem Brundtland.

– Jeg forstår det ikke. Det var en avtale mellom Gro og Thorbjørn at jeg gikk til Statsministerens kontor.

Jagland selv har gitt en annen versjon av bruddet i sin selvbiografi. Ifølge ham var det Kolberg som tok initiativ til bruddet. I sin bok skriver Jagland at Kolberg sa følgende under den nevnte bilturen:

«Jeg tror det er lurt at vi to nå skiller lag. Vi har fulgt hverandre hele livet. Det er som regel klokt at slikt på et eller annet tidspunkt tar slutt.»

Da Jagland tok over som statsminister etter Brundtland i 1996, fikk ikke Kolberg fortsette som stabssjef. Han ble i stedet utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet.

[ Jagland: – Andre mennesker har jo til de grader vært kritisk mot meg  ]

Oppgjøret med Giske

I boka forteller Kolberg også i detalj om hvordan han opplevde valgnederlaget i 2017. På landsstyremøtet noen dager etter det elendige resultatet, tok Kolberg et oppgjør med Trond Giske. Han hadde merket seg at Giske hadde tatt rollen som partiets valgkampsjef og nå ville han ansvarliggjøre ham. Kolberg mente at Giske hadde fraskrevet seg alt ansvar for at det gikk som det gikk. Og dette ga han klart uttrykk for fra talerstolen i Folkets Hus:

«Hør her. Du var ansvarlig for valgkampen. Du var hard på den linja vi kjørte. Så kommer resultatet, og du sier det var feil med den strategien vi hadde – og at du ikke hadde ansvaret. Det finnes bare ett ord for det. Og det ordet er ansvarsfraskrivelse.»

Kolberg var sint på Giske, men også på eget parti som han mente hadde inngått for mange forlik med Høyre-regjeringen og plassert seg for langt inn mot sentrum i norsk politikk da partiet var i opposisjon.

– Ledelsen mente det ikke var krise, men en europeisk trend. Jeg mente det var krise.

På spørsmål om han ikke er redd for at partiet igjen har lagt seg for langt inn mot sentrum når det endte med at SV trakk seg fra sonderingene, svarer han:

– Nei, men når vi kommer fram til julaften neste år, må vi kunne si til hverandre at det er en sentrum-venstre-regjering vi har og ikke en sentrumsregjering. Vi må ha fått på plass et stabilt parlamentarisk samarbeid med SV, og vi må ha tettet hullene som Høyre-regjeringen har skapt over for dem som sitter nederst ved bordet.

Dagsavisen har kontaktet Trond Giske for en kommentar, men ikke fått svar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen