Politikk

Jagland: – Andre mennesker har jo til de grader vært kritisk mot meg

Thorbjørn Jagland er ikke overrasket over de kraftige reaksjonene på hans nye bok. Han erklærer seg dessuten «ikke skyldig» i karakterdrap på Jens Stoltenberg eller noen andre.

Thorbjørn Jagland. Politiker (Ap) og tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister.

– Andre mennesker har jo til de grader vært kritisk mot meg. Da mener jeg det er legitimt for meg å komme med min versjon. Jeg syns det blir feil å retusjere virkeligheten, sier Thorbjørn Jagland, og avviser med et smil at han har begått karakterdrap på noen i den nye boka si, selvbiografien «År i fred og ufred».

Han syns heller ikke at han har kommet med så mange negative karakteristikker av folk. Men skal vi tro enkelte anmeldere og kommentatorer i pressen, er boka først og fremst «pepret med personkarakteristikker og gammelt fiendskap» (VG).

Jagland skriver blant annet at tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen manglet «både politisk ansvar og personlig moral», at tidligere stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen fra Frp ikke akkurat var «den skarpeste kniven i skuffen», og at Jens Stoltenberg som statsminister begikk «det største utenrikspolitiske feiltrinn» etter 2. verdenskrig.

«Jagland mener selv han har skrevet en bok om sitt livslange engasjement mot våpenkappløpet. Andre vil mene at han snarere har slipt knivene før han hev seg over tastaturet», skriver kommentator Marie Simonsen i Dagbladet.

– Plager meg ikke

Jagland selv er ikke så overrasket over reaksjonene på boka, og ser ut til å ta dem helt med ro.

– De plager meg ikke, for jeg visste det ville bli sånn, fordi forhistorien er som den er. Hvis du skal skrive en selvbiografi, må du være åpen og ærlig, også i ditt eget følelsesliv. Den tid er forbi at du kan skyve ting vekk. Det ville jo være rart om jeg ikke hadde beskrevet Geir Lundestad, ettersom han har skrevet en hel bok om meg, sier Jagland, lett spøkefullt, og tenker på tidligere Nobel-sekretær Geir Lundestads åpenhjertige bok fra 2015, der enkelte mente Lundestad begikk et karakterdrap på Thorbjørn Jagland.

– Det ville jo også være rart om jeg ikke nevnte navnet Jens Stoltenberg, men bare skrev anonymt om NATO. Jeg syns det blir feil å retusjere virkeligheten, sier Jagland.

– En stille protest

Thorbjørn Jagland sitter her inne i forlaget Cappelen Damms lokaler og er omgitt av stabler med ferske eksemplarer av sin nye selvbiografi. Den er nummer to i rekken av Jaglands selvbiografier. Den tredje kommer seinere og skal handle om utenrikspolitikk, og da særlig Europa.

– Jeg hadde jo et godt utkikkspunkt til utviklingen i Europa i mine ti år som generalsekretær i Europarådet, sier Jagland, som mener han først og fremst har skrevet en utenrikspolitisk bok denne gangen også, om årene fra 2002 og fram til i dag.

Jens Stoltenberg får stadige stikk i boka, og gjøres altså blant annet ansvarlig for «det største utenrikspolitiske feiltrinn» etter 2. verdenskrig, nemlig Norges bidrag til bombingen av Libya i 2011. Dagsavisen skrev tirsdag at den tidligere Ap-lederen og Ap-statsministeren Jagland ble så opprørt over dette at han i protest stemte SV i stortingsvalget 2013.

– Når jeg stemte SV i 2013 var det av rene samvittighetsgrunner. Det var en stille protest. Både i 2017 og 2021 stemte jeg Arbeiderpartiet, selvfølgelig, forsikrer Jagland.

– Så SV-leder Audun Lysbakken kan ikke regne med deg framover?

Jagland trekker litt på smilebåndet.

– Nei, ikke slik det er nå. Jeg skriver i boka om internasjonalismen som jeg mener har forsvunnet som perspektiv i politikken. Den eneste kimen jeg kan se til et slikt internasjonalt engasjement, som sosialdemokratiet alltid hadde før, den ligger i Arbeiderpartiet.

– Min versjon

Det har også vakt reaksjoner at Jagland i boka forteller om at han reagerte sterkt på noe han opplevde som press fra daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om ikke å gi prisen til den nå avdøde kinesiske dissidenten i forkant av fredspristildelingen til Liu Xiaobo i 2010. Jagland var da leder i Nobelkomiteen.

Jagland kom med denne kritikken også i 2010, og både den gangen og nå avviser Jonas Gahr Støre at han har utøvet et slikt press mot Nobelkomiteen. Jagland står inne også for denne delen av boka.

Han er for øvrig spesielt fornøyd med kapitlet der han argumenterer for hvorfor han som leder av Nobelkomiteen syns det var riktig å gi fredsprisen til USAs daværende president Barack Obama i 2009, en tildeling som var omstridt.

– Flere mener du virker lite selvkritisk i boka. Er du enig i det?

– Det er så veldig mange som har vært kritisk til meg. Da syns jeg det er fair at jeg kommer med hvordan jeg ser tingene. Da min forrige bok kom ut fikk jeg høre at jeg nesten var for selvkritisk. På hvilket punkt skulle jeg vært selvkritisk, da?

– Men er det noe du selv angrer på, som du tenker kunne vært gjort annerledes?

– Det var jeg jo mye inne på i min første bok. Det var mange ting der som jeg trakk fram, som kunne vært håndtert annerledes. I denne boka har jeg vært mest opptatt av å beskrive de utenrikspolitiske vindene.

– Neste uke kommer Ap-veteran Martin Kolberg med sin bok. Hva tror du han vil si om deg der?

– Det har jeg ingen formening om.

– Er alle disse politiske selvbiografiene en slags konkurranse om ettermæle?

– Det er viktig at de som har vært sentrale aktører kommer fram med sitt. Ingen besitter sannheten aleine. Men til sammen, når du leser alt, så blir det lettere å danne seg et helhetlig bilde. Jeg påstår ikke å ha sannheten, men jeg kommer med mitt bilde. Så har andre sitt, sier Jagland, som har en imponerende CV: partileder, statsminister, utenriksminister, stortingspresident, leder av Nobelkomiteen, generalsekretær i Europarådet.

– Likevel er det som om du ikke er helt fornøyd i boka?

– Selvfølgelig, jeg kan ikke klage når jeg har fått gjøre alt dette her. Nei, jeg kan ikke klage!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Thorbjørn Jagland

  • Generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019.
  • Leder av Nobelkomiteen 2009–2015, deretter medlem i komiteen.
  • Stortingspresident 2005–2009.
  • Utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering 2000–2001.
  • Statsminister 1996–1997.
  • Stortingsrepresentant fra Buskerud 1993–2009.
  • Leder i Arbeiderpartiet 1992–2002.
  • Partisekretær i Arbeiderpartiet 1986–1992.
  • Leder i AUF 1977–1981.
  • Født 5. november 1950 i Drammen. Gift med Hanne Grotjord og har to sønner. Etter studier i sosialøkonomi har han viet hele yrkeslivet til politiske verv. (NTB)

---

Hanne  Mauno

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen