Innenriks

Reagerer på ny fellingstillatelse av bjørn: – Terskelen burde ligge høyt

Nylig ble det gitt skadefellingstillatelse for en bjørn i et naturreservat. – Det er dessverre ikke særlig spesielt, konstaterer WWF Verdens naturfond.

– Til tross for at naturreservat er den strengeste formen for områdevern vi har i Norge, finnes det ikke noe nasjonalt forbud mot å jakte i norske naturreservater, forteller Marte Conradi, seniorrådgiver, naturmangfold og rovdyr.

– Lav terskel

Denne gang ble det innvilget skadefellingstillatelse i Færdesmyra naturreservat i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Ifølge Miljødirektoratet er naturvernreservater områder «som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.»

Av forskriften om fredning av Færdesmyra naturreservat går det fram at «ville pattedyr og fugler med bo og reir skal være fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art». Men det står også at det er gjort unntak for «jakt på rype, hare, rødrev og villmink etter vanlige regler.»

­– Nå er alminnelig jakt noe annet enn skadefelling, men når terskelen for å skyte ut dyr allerede ligger så lavt som dette, er det ikke overraskende at det åpnes for felling av dyr på skadefelling inne i reservatet, mener Conradi.

– Ikke i konflikt

Tillatelsen til å felle en bjørn «innenfor et avgrenset område» i Færdesmyra naturreservat, ble gitt av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det har Statsforvalteren anledning til ved å gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene.

«En eventuell felling i det avgrensede området vurderes å ikke påvirke verneverdiene eller være i konflikt med de øvrige vernebestemmelsene i «Forskrift om Færdesmyra naturreservat», skriver Statsforvalteren i skadefellingstillatelsen datert 1. juli.

Det tok ikke Statsforvalteren lang tid å lande på konklusjonen om at skadefellingstillatelse kunne gis. En midlertidig skadefellingstillatelse forelå fire timer og åtte minutter etter at Statsforvalteren hadde mottatt en telefon fra det lokale beitelaget, på ettermiddagen 30. juni.

Bakgrunnen for at Statsforhandleren reagerte raskt, var funn av to sauer som var dokumentert drept av bjørn i nærheten av Færdesmyra naturreservat. Det siste av disse sauekadavrene «ble dokumentert» samme dag.

Totalt er det sluppet ut rundt 900 sau og lam i området som heter Spurveneset, og som er et «viktig beiteområde for rein og flere sauebesetninger.»

– Skal være absolutt siste utvei

«I 2019 ble det dokumentert 28 sauekadaver tatt av bjørn, men mange kadaver fra området ble ikke vurdert, slik at vi antar at skadeomfanget var større», skriver Statsforvalteren også. Potensialet for «videre skader» vurderes som stort.

Marte Conradi WWF, reagerer på at bare to drepte sauer var nok til å gi skadefellingstillatelse denne gangen.

– WWF er ikke prinsipielle motstandere av jakt, og vi har også forståelse for at rovdyr som gjør skade på beitedyr kan måtte skytes ut, påpeker Conradi først.

– Dette skal imidlertid være absolutt siste utvei, og ikke være etablert som forvaltningspraksis. I dette tilfellet er det to sau som er bekreftet tatt av bjørn, den siste for fem dager siden, og fellingstillatelsen er gitt i et naturreservat.

– Det skal også være seks årlige ynglinger av bjørn i Troms og Finnmark, og ved siste kartlegging var det 2,5 ynglinger i området, så man ligger langt under det nasjonale bestandsmålet for bjørn. Alt dette tilsier at terskelen burde ligge høyt for å åpne for skadefelling av bjørn, understreker Conradi.

– Åpner for felling

– Som utgangspunkt er alle de store rovdyrene i Norge fredet i hele landet, påpeker Iris Rita Hallen, seksjonsleder vilt og motorferdsel hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Så har vi et lovverk som åpner opp for jakt og felling i gitte områder, fortsetter hun.

– Kan de store rovdyrene felles i alle slags typer verneområder?

– Hvert enkelt verneområde har sin egen forskrift og eget verneformål. Det kan gis felling i verneområder dersom regelverket åpner opp for det og andre samfunnsinteresser og dyrevelferd tilsier et behov, skadeskutt bjørn for eksempel, svarer Hallen.

– I den «moderne» versjonen av forskriften til flere nasjonalparker/verneområder står det konkret om jakt og eventuell skadefelling av rovvilt. Generelt forholder de fleste verneområder seg til gjeldende nasjonalt regelverk når det gjelder skadefelling.

– Dialog med bøndene

– Det tok bare drøyt fire timer fra dere fikk telefon til skadefellingstillatelse ble gitt. Hva slags vurderinger gjøres i en slik situasjon?

– I denne situasjonen ligger vurdering av bjørnebestanden, og da med spesielt fokus på bestanden i Sør-Varanger/Pasvik. Dessuten vurdering av beitebruken i området, skadepotensialet og mulige andre tiltak for å avverge situasjonen. Konklusjonene av disse vurderingene går fram av vedtaket, svarer Hallen.

– Hvordan kan en avgjørelse om skadefelling fattes så hurtig?

– Vi har erfaring fra det samme området tidligere og har en tett dialog med bøndene i forkant av hver beitesesong. I tillegg har vi i år hatt flere bjørneobservasjoner like ved beiteområdet, slik at vi har gjort mange av de nødvendige vurderingene i forkant for å kunne yte den beste beredskapen.

– Så hurtig som mulig

– Er det andre som konsulteres eller er det kun den som har opplevd at sau er blitt tatt, som får komme til orde før dere avgjør en søknad om skadefelling?

– Vi mottar søknad fra den/de som opplever tap av sau hvor de legger fram sin sak. Dette gjøres skriftlig, men gjerne i tillegg til dialog per telefon. Vi har tett dialog med SNO (Statens naturoppsyn) som gjør de nødvendige feltoppgavene for å kvalitetssikre og dokumentere situasjonen. Når SNO kan bekrefte at situasjonen er slik bøndene beskriver det, gjør vi en faglig vurdering så raskt som mulig, svarer Hallen.

– Det er viktig at en eventuell skadefelling kan bli iverksatt så hurtig som mulig hvis det er aktuelt, både for å begrense skaden på beitedyr og sikre at det er skadevolderen som blir felt.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!

Mer fra Dagsavisen