– Staten selv er blant de dårligste til å anmelde miljøkriminalitet, sier partiets stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
Han slår i bordet med stortingsmeldingen om miljøkriminalitet, som regjeringen la fram i april i fjor, for å underbygge mangelen på nok handling fra myndighetenes side.
Les også: – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen?
Færre anmeldelser
Der kan vi blant annet lese følgende:
«I sin trusselvurdering for 2018 fremhever Økokrim at anmeldelsene fra forvaltningsmyndighetene er blitt færre de siste årene, og gir uttrykk for bekymring for en utvikling hvor forvaltningen ikke anmelder miljøkriminalitet.»
«På regionalt og lokalt nivå anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet. Basert på tilsynsresultater er det ikke grunn til å tro at dette har sammenheng med at det avdekkes få lovbrudd.»
«I perioden 2015-2019 er kun et fåtall saker om forurensing fra skip anmeldt til politiet.»
«En oversikt over anmeldelser fra Miljødirektoratet viser en tendens til færre anmeldelser på området forurensning, avfall og produktkontroll de siste årene.»
«Til tross for mange brudd på regelverket er det få saker på dette området som ender med anmeldelse. Miljødirektoratet anmelder typisk ikke mer enn et par saker i året», heter det om ulovlig forurensning fra landbaserte virksomheter.
Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Les også: Etterlyser mer penger fra staten for å sikre skredutsatte kommuner
– Kan true liv og helse
– Hvem er det du mener må anmelde mer?
– Det er spesielt Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet som bør bruke anmeldelser mer aktivt, svarer Haltbrekken.
– Det er et generelt problem at miljøkriminalitet sjelden anmeldes. Også du og jeg kan ta ansvar for å varsle når vi oppdager mulig miljøkriminalitet. Heldigvis finnes det unntak som Statens naturoppsyn, som gjør en stor og viktig jobb for å anmelde og avdekke miljøkriminalitet, fortsetter han.
– Hva er de verste formene for miljøkriminalitet, slik du ser det?
– Ulovlig forurensning er en av de verste formene for miljøkriminalitet. Det kan i verste fall true menneskers liv og helse. Det kan også gjøre uopprettelig skade på naturen vår. I tillegg er det både sørgelig og alvorlig at kriminelle kan oppnå høy egenvinning ved å ødelegge naturen som tilhører oss alle.
Les også: Drømmer om en nasjonalpark uten jakt
Mange saker henlegges
Selv om anmeldelsene av miljøkriminalitet er relativt få, klarer ikke politiet å håndtere dem godt nok, går det også fram av den nevnte stortingsmeldingen:
«Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres. Dette har negative konsekvenser for bevisbildet og øker risikoen for henleggelse. Hvis saken resulterer i dom, kan straffen også bli redusert på grunn av lang saksbehandlingstid.»
«Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten. I tillegg til at det strafferettslige beviskravet i mange saker ikke er oppfylt, henlegges saker på grunn av stor saksmengde, og at politiet i noen tilfeller mangler kompetanse og erfaring med miljøsaker», fortsetter stortingsmeldingen.
At slike henleggelser skjer jevnlig, bekreftet flere miljø- og dyrevernorganisasjoner til Dagsavisen nylig.
– Dette har vært et vanlig problem og førte over flere år til at både Mattilsynet og dyrevernsorganisasjoner unnlot å anmelde grov kriminalitet fordi det aldri ble etterforsket, kunne Live Kleveland, kommunikasjonsleder og jurist i Dyrevernalliansen, da fortelle.
Les også: – Det skurret for meg da jeg fant ut at jeg kunne jakte i nasjonalparken
Dette blir henlagt
Stortingsmeldingen byr på en rekke eksempler på politiets «henleggelsesiver»:
* Åtte av ni anmeldte brudd på plan- og bygningsloven i 2017, ble henlagt.
* 51 av 123 anmeldte brudd på naturmangfoldloven i 2018, ble henlagt.
* Fem av elleve anmeldte brudd på vassdragslovgivningen, som NVE er kjent med, ble henlagt, mens én fortsatt er under behandling.
* Alle anmeldelser for brudd på vannressursloven er siden 2009 henlagt.
* Av ti registrerte saker om ulovlig innførsel av fremmede dyr og planter seks blitt henlagt mens de fire siste fortsatt er under behandling.
* Rundt halvparten av anmeldelsene til Miljødirektoratet som gjelder ulovlig forurensning innen produkt- og kjemikalieområdet, blir henlagt.
Les også: Bent Høie forsikrer om trygg grunn for nytt sykehus på Gaustad
– Vil virke avskrekkende
– Hva er vitsen med å anmelde flere saker når så mange saker allerede blir henlagt?
– Vi må samtidig sørge for at politiet får mer kapasitet og kompetanse til å undersøke og avdekke miljøkriminalitet. Flere anmeldelser vil uansett virke avskrekkende og øke forståelsen av hvor alvorlig miljøkriminalitet kan være, svarer Haltbrekken.
– Kan generelt sett få anmeldelser, som i dag, føre til at flere tar sjansen til å begå slik kriminalitet?
– Absolutt, når kriminelle handlinger ikke får noen som helst konsekvenser, så vil det jo etter hvert så tvil om hvor alvorlige de er.
– Politidirektoratet har tidligere uttalt til Dagsavisen at saker som gjelder befolkningens «liv og helse» kommer først. Mener du at andre former for kriminalitet bør prioriteres ned for å kunne forfølge flere tilfeller av miljøkriminalitet?
– Jeg er helt enig i at liv og helse skal komme først, men problemet er at politiet ikke får nok ressurser til også å prioritere kamp mot miljøkriminalitet.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Mangler kompetanse
Det at miljøkriminalitet ikke har førsteprioritet i politiet, kommer også til uttrykk ved at det er svært få i politietaten som har spesialkompetanse på dette området. Bare om lag 220 politiansatte og ansatte i mange ulike tilsynsmyndigheter, har gjennomført studiene som tilbys innen miljøkrim- og fiskerikrimområdet ved Politihøgskolen siden 2009, kunne Dagsavisen opplyse tidlig i januar. Totalt omfatter politietaten om lag 18.000 årsverk.
«Økt kompetanse om miljøkriminalitet ville bidratt til å heve kvaliteten på behandlingen av miljøkriminalitetssakene», heter det i stortingsmeldingen om dette.
Regjeringen har store ambisjoner om å endre på dagens situasjon.
– Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da stortingsmeldingen ble framlagt.
– Mer penger på bordet
I fjor høst fulgte Stortinget opp med blant annet en skjerping av strafferammene for en rekke former for miljøkriminalitet, men slik SV vurderer det, er dette på ingen måte nok.
– Hvor mye mer penger vil SV bruke til å bekjempe miljøkriminalitet enn det regjeringen bruker?
– Vi foreslo fem millioner kroner ekstra til Økokrim i årets budsjett. Videre har vi bedt regjeringen komme tilbake med forslag til flere tiltak og mer penger for å bekjempe miljøkriminalitet. Skal kampen mot miljøkriminalitet prioriteres, må det mer penger på bordet, svarer Haltbrekken.
– Vi trenger økte bevilgninger til både politidistriktene, kommunene, tilsynsmyndighetene og Økokrim for å redusere miljøkriminaliteten over hele landet.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
