Dommen i trygdeskandalen: – Her er det mye å rydde opp i for staten

– Jeg har nå snakket med klienten, som er veldig glad over endelig å være frifunnet og igjen sitte med et rent rulleblad. Dette har tatt ham mange år. Han har sonet en ugyldig fengselsstraff – det er tid han ikke vil få tilbake. Men både på egne og andres vegne, er han glad for at Høyesterett nå har ryddet opp og beklaget den uriktige dommen, skriver John Christian Elden i en e-post til Dagsavisen.

Han er forsvarer for mannen som fredag ble frikjent i Høyesterett. Dommen får stor betydning for resten av straffesakene i trygdeskandalen, som nå skal behandles på nytt. Pilotsaken gjaldt en mann i 60-årene som var i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger (AAP). I 2017 ble han dømt til 75 dagers fengsel for trygdebedrageri. Mannen oppholdt seg i utlandet uten at det var godkjent av Nav, både før og etter 2012, da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov. Både forsvarerne til mannen og setteriksadvokaten hadde lagt ned påstand om full frifinnelse.

Erstatningskrav

Mannen som ble uriktig domfelt, kommer til å kreve erstatning.

– Han regner nå med at Nav kommer etter og rydder opp i de trygdepengene de tok fra ham uten grunnlag, samt at de erstatter hans tap og uleilighet ved håndteringen, skriver Elden.

Forsvareren mener dommen får stor betydning for det videre opprydningsarbeidet.

– Dommen støtter det vi som forsvarere argumenterte med helt fra Nav-skandalen ble et tema, ved at regjeringens feil skjedde i 1994 og har rammet alle etter den tid. Her er det mye å rydde opp i for staten, både for dem som ble fratatt ytelser, men også dem som aldri søkte fordi de trodde på den norske stat sin påstand om at de ikke hadde rett på trygdeytelser. Det er nok en svært stor gruppe som nå vil kunne ha krav på å få sine trygdeytelser etterbetalt, skriver Elden.

Rune Halseth er leder for organisasjonen Nav-it, som jobber for alle som er berørt av trygdeskandalen. Halseth ble selv dømt for grovt trygdebedrageri og måtte sone fire måneder i fengsel.

– Mange er glade for at vi nå har fått satt en sluttstrek. Samtidig er det mange saker som skal ferdigbehandles, og vi lurer fortsatt på hvor lang tid det vil ta. Etter alt vi har opplevd, kan vi aldri være helt sikre på hva som blir utfallet, sier Halseth.

Han synes det er «hårreisende» at det har tatt så lang tid å få en endelig dom i saken, men er glad for at Høyesterett beklaget behandlingen de straffedømte har fått i domstolene.

– Ja, men det skulle da også bare mangle.

Han forteller at Nav-it vil sende ut en pressemelding neste uke når det gjelder erstatningskrav.

– Vi kommer til å foreslå et grunnbeløp som vi anbefaler at alle våre medlemmer bruker når de skal kreve erstatning, sier Halseth.

[ Dagsavisen følger: Trygdeskandalen ]

Prosessen

Det har nå gått ett år og åtte måneder siden trygdeskandalen ble offentlig kjent. Rettsprosessen har tatt tid fordi Høyesterett i fjor valgte å be om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen for å avklare sentrale spørsmål knyttet til den norske praksisen både før og etter 2012. Konklusjonen kom 5. mai, og den var knusende. Ifølge domstolen har det vært ulovlig å kreve at personer som mottar arbeidsavklaringspenger må søke Nav om tillatelse for å beholde trygdeytelsen når man oppholder seg i et annet EØS-land. Denne avklaringen er sentral, siden selve grunnlaget for å kreve tilbake ytelser og straffeforfølge trygdemottakere i mange saker handlet nettopp om mangel på forhåndsgodkjennelse. Domstolen gjorde det også klart at den norske praktiseringen av trygdelovgivningen har vært i strid med EØS-retten både før og etter 2012. Høyesterett har kommet til samme konklusjon.

– Høyesterett slo i dommen endelig fast at kravet til opphold i Norge for å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger har vært i strid med EØS-avtalen siden 1994, og således ulovlig. Dette betyr at flere titalls mennesker er ulovlig dømt, og at tusener har måttet betale tilbake penger de egentlig hadde krav på. Konklusjonen er dramatisk, men ikke overraskende, særlig etter Efta-domstolens uttalelse for noen uker siden, sier Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo.

[ Trygdeskandalen: Mener departementet har sluppet for billig unna ]

Erkjennelsen

Graver bemerket seg også at Høyesterett avsluttet med å si at det må «erkjennes at de rettsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen» av mannens sak, ikke fungerte godt nok når feilen i lovanvendelsen ikke ble fanget opp, heller ikke da Høyesterett behandlet denne saken i 2017.

– Dette er en karakteristikk som rammer både trygdeforvaltningen og hele rettsvesenet, ikke bare i denne saken, men i alle sakene som er berørt av skandalen. Nå må man aktivt se og finne slike saker fra før 2012. Det kan bli et stort, men nødvendig arbeid, sier Graver.

Regjeringen har så langt ikke gitt Nav instruks om å starte gravejobben etter saker fra perioden før 1. juni 2012, da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har uttalt til Dagsavisen at de ville avvente til Høyesterett hadde ferdigbehandlet pilotsaken.

– Med dommen fra Høyesterett har vi fått den endelige avklaringen som trengs for å bli ferdig med denne saken. Og viktigst: De straffedømte får nå satt et endelig punktum for sakene sine, sier Røe Isaksen.

Nav må nå gå gjennom saker helt tilbake til 1994.

– Vi kommer i dag til å sende et brev til Nav om å starte behandlingen av saker før 2012. Vi ber nå personer som mener de er berørt om å ta kontakt med Nav, sier Røe Isaksen.

På spørsmål om Nav vil få mer ressurser til dette arbeidet, svarer arbeids- og sosialministeren:

– Det er selvfølgelig naturlig å vurdere.

Advokat Olav Lægreid som er koordinator for rettshjelpsordningen for dem som er berørt av trygdeskandalen, mener dommen er grundig og tydelig på hovedproblemstillingene som har vært mest diskutert.

– Men dommen etterlater seg et stort spørsmål: Hvordan skal Nav praktisere vilkårene for aktivitetsplikt når det er fritt fram å bevege seg rundt i EØS-området? Dette er fortsatt en floke for Nav. Jeg antar at Stortinget må på banen og legge noen føringer for hvordan Nav skal legge dette opp.

Lægreid mener Nav nå står overfor «en formidabel oppgave» når de skal grave fram saker helt tilbake til 1994.

– Det kan handle om så mange som 150.000 saker om vi legger til grunn hvor mange saker Nav har gått gjennom etter 2012. Nav har bare digitale arkiver fra rundt 2011. De må altså inn i papirarkivene, som ligger rundt på forskjellige Nav-kontorer. Dette blir en logistisk utfordring. Det ville vært ressurssparende om alle som mener de er berørt, kan kontakte en advokat å få saken sin vurdert, sier han og legger til:

– Derfor må departementet nå utvide rettshjelpsordningen, slik at den gjelder alle saker fra 1994 og i tillegg gir fri rettshjelp til å undersøke om man bør kreve saken sin gjenopptatt.