Innenriks

Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Hvor mye natur har vi egentlig igjen? Det kan et nasjonalt arealregnskap komme til å gi oss svaret på.

Bilde 1 av 3

– For å kunne følgje utviklinga i naturen er det blant anna viktig å ha oversikt over den samla nedbygginga og andre arealendringar, påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Eg har derfor gitt eit oppdrag til Miljødirektoratet om å lage ei oversikt over gjeldande arealstatistikk for naturmangfald, og gi tilråding om korleis det kan etablerast eit arealrekneskap for klima og naturmangfald. Oppdraget skal etter planen ferdigstillast i år, opplyser han.

Leste du denne? Ber dronning Sonja om hjelp til å løse hyttestrid (+)

Derfor forsvinner natur

I en rapport som Rambøll laget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet tidligere i år, forklares arealregnskap på denne måten:

«Et mulig verktøy som kan gjøre det tydeligere for kommunene hvor mye arealer de legger opp til at skal utbygges i årene fremover, samt skape en bevissthet om hvor mye dyrkbar jord eller områder med naturmangfold som blir borte.»

Med tanke på den markante befolkningsveksten i Norge, synes Rotevatns initiativ å være fornuftig. I 1980 var det drøyt 4 millioner innbyggere her til lands. Nå er vi om lag 5,4 millioner. Før 2050 vil det trolig være over 6 millioner av oss, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

For å kunne hanskes med denne vedvarende befolkningsveksten, er det et konstant behov for nye arealer. Bare i løpet av de siste ti årene er det gitt tillatelse til bygging av over 300.000 boliger i Norge. Når vi blir flere blir det også behov for flere barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, kjøpesentre… Ja, det meste.

Velstandsutviklingen har dessuten ført til at veldig mange tar seg råd til et hjem nummer to i form av villa-lignende hytter på fjellet eller ved kysten. Det er nå nær 440.000 hytter og fritidsboliger landet rundt. De nær 6.500 som ble bygd i fjor, var i gjennomsnitt på 96,2 kvadratmeter hver, igjen ifølge SSB.

Alle disse tomtene må komme fra et sted, på samme måte som alle kvadratkilometerne som må til for å bygge nye veier, mer jernbane og større flyplasser.

Det har naturen fått svi for, sammen med det lille vi har av jordbruksarealer. Bare i fjor ble 3.600 dekar med matjord bygget ned, kunne Nationen fortelle i juni. Det er det samme som 3,6 millioner kvadratmeter.

OSLO, NORGE 20201001. 
Sveinung Rotevatn, leder av Venstres programkomité presenterer førsteutkastet til stortingsvalgprogram for 2021-2025.
Foto: Berit Roald / NTB

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Berit Roald/NTB

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

Verner for lite natur

Politikerne har så langt respondert på nedbyggingen av Norge med mer eller mindre villig vern av natur, for det er ikke gjort i en håndvending. Se bare på den omfattende innsatsen som er lagt for dagen for å få opprettet en nasjonalpark i Østmarka nær Oslo. Østmarkas venner jublet i 2013 over at byrådet i Oslo ønsket en slik nasjonalpark. Den er fortsatt ikke realisert og det kan ennå ta år før den blir virkelighet.

Les også denne: Østmarka kan bli turistmagnet (+)

Samtidig er politikerne på etterskudd når det gjelder hvor mye natur som totalt sett skal vernes her til lands, i henhold til både stortingsvedtak (som for eksempel 10 prosent av den produktive skogen) og internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til (som for eksempel 10 prosent av kyst- og havområdene).

Per dags dato er det 3.117 norske verneområder. De er fordelt på 40 nasjonalparker, 195 landskapsvernområder, 2.414 naturreservat, seks marine verneområder og 462 steder med «annet vern», ifølge Miljødirektoratet. Det er også sju nasjonalparker på Svalbard.

Dette er likevel på ingen måte nok for mange arter og naturtyper. Nyeste utgave av Norsk rødliste for arter omfatter 2.355 truede arter. Om lag halvparten av dem bor i skogen. I Norsk rødliste for naturtyper vurderes 74 naturtyper som truet. De truede naturtypene er å finne blant annet i skog-, fjell- og våtmarksområder. Både jordbruk, skogbruk og veiutbygging nevnes som årsaker til at de er truet.

Les også: – Naturen har en for svak stemme

– Det viktigste verktøyet

Det er dermed flere gode grunner til å få på plass et norsk arealregnskap for å få «oversikt over den samla nedbygginga og andre arealendringar», for å bruke Rotevatns ord.

I miljøorganisasjonen Sabima hilses muligheten for det hjertelig velkommen.

– Vi har hatt et møte med Miljødirektoratet om deres arbeid, og det er veldig positivt at Rotevatn har satt i gang dette, sier Christian Steel, som er generalsekretær i Sabima.

– Arealregnskap er kanskje det viktigste verktøyet for å sikre at en ikke bygger ned leveområder for arter og natur det er lite igjen av. Sabima mener det er essensielt at dette arealregnskapet blir på kommunenivå, siden kommunene faktisk har et hovedansvar for hvor det kan bygges og ikke, understreker Steel og viser til plan- og bygningloven.

– Et arealregnskap bør gi hver kommune en oversikt over alle naturtypene sine, hvilken tilstand de har, hvor mye det er igjen av dem samt endringer i tilstand og størrelse siste år, eller over en periode på fire år, anbefaler han.

Det kan gjøre kommunene bedre i stand til å ta hensyn til naturen når de bygger, mener Sabima.

– Arealregnskap vil på sikt også innebære at staten kan innføre presise tiltak dersom en ser at enkelte kommuner ikke ivaretar naturen på en god måte, slik staten gjør i dag med kommunenes finansøkonomi.

Oslo  20190506.
Christian Steel, generalsekretær i SABIMA under
lanseringen av tilstandsrapporten
om klodens naturmangfold mandag.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Ønsker arealnøytralitet

For å stanse tap av naturmangfold har Sabima lenge argumentert for at Norge må bli arealnøytralt. Det innebærer gjenbruk og fortetting av allerede utbygde arealer framfor å bygge ut mer natur. Klok av skade tar Steel det likevel ikke for gitt at oppdraget som Miljødirektoratet har fått av Rotevatn, vil ende på best mulige måte for naturen.

– Vi har anbefalt arealnøytralitet og arealregnskap i mange år. Også det grundige forskningsprosjektet EVAPLAN anbefalte arealregnskap som løsningen for å få oversikt over sum-effektene av bit-for-bit nedbyggingen av norsk natur, påpeker Steel.

EVAPLAN var en evaluering av plan- og bygningsloven i 2008.

– Riksrevisjonen etterlyste det samme allerede i 2007, fortsetter Steel.

– Vi har også internasjonale forpliktelser og nasjonalt lovverk som tilsier at vi skulle tatt tak i arealforvaltningen for lenge siden, men slike utredningsoppdrag fra departement til direktorat fører ofte til beskrivelse av nye utredningsbehov og lite handling.

Anbefaler uttesting

Som Steel er inne på, er ikke arealregnskap er ny tanke. Noen kommuner har da også tatt dette i bruk i kommuneplanene sine, mens andre vurderer å gjøre det samme. Bakgrunnen for at Rambøll utarbeidet en rapport om denne praksisen tidligere i år, var stortingsmeldingen «Berekraftige byar og sterke distrikt», hvor befolkningsutvikling, regionale ulikheter og klima- og miljøvennlig arealbruk trekkes fram som de store utfordringene i dag og i tiden som kommer.

Rambøll konkluderer med at «det neste steget for KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) er å initiere en pilot, hvor et forslag til arealregnskap utvikles og testes ut i noen kommuner.»

Steel er enig.

– Vi trenger nå snarest en pilot på arealregnskap.

– Vi i Sabima har selv tatt initiativ til å utvikle en slik pilot sammen med Viken fylkeskommune, KS, Nordre Follo kommune og NINA (Norsk institutt for naturforskning), men vi savner staten.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nytt hjelpemiddel

Kommunal- og moderniseringsdepartementet innser at det er behov for «gode verktøy», og viser til SSB.

I juni publiserte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med SSB, den første versjonen av det som omtales som «arealprofiler». Her kan man finne ut hvordan det ligger an med alt fra nye bygg i strandsonen til nedbygging av dyrket mark i hver enkelt kommune, ved å sjekke i alt 24 «indikatorer».

I høst skal det gjennomføres en brukertest av første versjon av arealprofiler.

Resultatene tas med i den videre utviklingen av hjelpemiddelet. Den nevnte Rambøll-rapporten er også en del av grunnlaget for det videre arbeidet, får Dagsavisen opplyst.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen