Innenriks

Slik har unge opplevd smitteverntiltakene

Barn og unges sårbarhet har vært et stort tema under pandemien, men de unge har i liten grad blitt spurt og tatt med på råd. Nå har UNICEF samlet inn 532 norske ungdommers meninger i en rapport.

Smitteverntiltakene har gått hardt utover barn og unges hverdag med stengte skoler, ensomhet og forbud mot å delta på fritidsaktiviteter.

UNICEF mener det har vært for mye snakk om hvordan barn og unge har det, uten å involvere dem. Nå er rapporten fra 532 norske ungdommer klar. Ungdommer i alderen 13–19 år fra hele landet, har fått muligheten til å svare anonymt via Messenger gjennom plattformen U-Report. Tirsdag denne uken ble rapporten overlevert til statsminister Erna Solberg av 9.-klassinger fra Sofienberg skole i Oslo, som selv har svart på spørsmålene i rapporten.

Les også: Reportasjen – «I år skulle det bli enda fetere. Russ 2020. Hør bare hvordan det klinger» (+) 

– Vi oppfordrer statsministeren til å lese hver enkelt tilbakemelding, for her er det mye klokt, sterkt og viktig! skriver generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge, i en pressemelding.

52,9 prosent av de unge svarer i undersøkelsen at myndighetene ikke har tatt nok hensyn til barn og unge når de har iverksatt tiltak:

«De åpner opp for eksempel drikkeforbud på barer, som vil øke smitten i befolkningen. Gjør at det tar lengre tid før fritidsaktiviteter åpner. Større sjans for at skoler osv. må stenge ned igjen. Unges fysiske og psykiske helse er viktigere enn at voksne mennesker skal få drikke på byen.» (Jente, 18). 

Artikkelen fortsetter under bildet

I rapporten svarer 79 prosent at de opplevde at sine fritidsaktiviteter ble stengt ned. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

– Det er godt dokumentert at regjeringens koronatiltak har grepet sterkt inn i barn og unges liv. Fagfolk har ropt varsku. Likevel har de unge selv ikke blitt tatt med inn i ekspertgrupper og beslutningsfora. Det er bekymringsfullt, skriver Camilla Viken.

Rapporten viser store variasjoner i hvordan ungdom har hatt det. De unge har stor forståelse for at smitteverntiltak er nødvendig, og mange roser tiltakene.

Les også: Ungdommer reagerer på mobbekartlegging: – Man må faktiske snakke med barna, ikke ha et skjema (+)

Artikkelen fortsetter under bildet

Mener ungdom kommer i andre rekke

Mange unge har ikke snakket med lærere eller helsepersonell om bekymringene sine. Illustrasjon: UNICEF. 

I rapporten svarer mange av ungdommene at smitteverntiltakene har gått hardt utover deres psykiske helse, på spørsmål om hva som har vært dårlig.

«At de ikke var oppmerksomme på de som sliter psykisk og mentalt (...) Vi så jo stor pågang på ulike psykiske hjelpetelefoner. De burde ha engasjert flere til å ta kontakt med dem som sliter» (Jente 17) 

«Måten regjeringen prioriterer setter ungdom i andre rekke. Vi må̊ «ta ansvar» og holde oss hjemme. Det sosiale er så innmari viktig som ungdom for sosial utvikling og å finne ut hvem man er. Å bli frarøvet dette er grovt. Vi blir ensomme, psykisk slitne og lei på samme måte som alle andre.» (Hen, 16).

Svarene er hentet fra 16. oktober til 08. desember, og 63 prosent svarer de har hatt mindre kontakt med venner. Over 61 prosent sier de har vært redde for å bli smittet, samtidig som 40 prosent svarer at de ikke hadde mulighet til å snakke med helsesykepleier på skolen om viruset.

Les også: Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden

Saken fortsetter under videoen 

Har et særlig behov for sosial kontakt

Direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF, Kristin Oudmayer mener det er viktig å forstå at barn og unge har et særlig behov for sosialt samvær.

– Ungdom er i en fase av livet der mange utvikler seg gjennom bekreftelse og i samspill med andre. Den muligheten er blitt veldig begrensa under pandemien. Mange føler seg ensomme, og det fører til at de får mye mer tid til å tenke over ting som er vanskelig og kjenne etter. De får ikke den samme muligheten til avlede seg fra disse tankene, sier Oudmayer til Dagsavisen. 

I rapporten peker hun i likhet med generalsekretær Camilla Viken på at barn og unge ikke blir representert i utvalg og ekspertgrupper.

– Det er barn og unge som sitter med erfaringene og er best på å beskrive hvordan de har det. Kanskje kan de ha gode  forslag til hvordan man kan få til noe fritidsaktivitet samtidig som smittevernhensynene ivaretas. Ofte ser de muligheter som voksne ikke nødvendigvis ser. Å være representert betyr ikke at det nødvendigvis alltid blir sånn som de ønsker seg, men det er viktig at de får opplevelsen av at det de mener og erfarer betyr noe.

– Har dere noen tanker om hvordan barn og unge skal bli representert i alle utvalg og ekspertgrupper?

– Det er blitt stadig mer vanlig at representanter fra ulike grupper får være med i beslutningsprosesser som angår dem. Dette er noe også barn har rett til. Vi mener ikke at barn og unge skal sitte med daglig innflytelse over rådene og kommunikasjonen, men de må være representert, sier Kristin Oudmayer.

Les også: Sex eller smittevern?

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange barn og unge fulgte med på Erna Solbergs pressekonferanser for barn i mars og april da skolene stengte. I rapporten svarer noen av ungdommene at de har satt pris på pressekonferansene og tilgangen på informasjon. Foto: Erik Johansen / NTB.

Trekker frem ekspertgruppa 

Kristin Oudmayer trekker frem regjeringens ekspertgruppe for konsekvenser av smitteverntiltakene for barnehager og skoler. Der sitter det ingen representanter for barn og unge, og det burde det, mener Kristin Oudmayer.

Lederen av ekspertgruppa, direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen er helt enig med UNICEF om at barn og unge bør være representert, men peker på at de i arbeidet med sine to rapporter kun hadde én uke til rådighet.

– Vi har forsøkt å involvere barn og unge med den tiden vi hadde til rådighet. Vi hadde involvering fra interesseorganisasjoner, herunder Elevorganisasjonen, i arbeidet med begge rapportene. I arbeidet med den siste rapporten ble alle interesseorganisasjoner invitert til to møter og de fikk muligheten til å komme med skriftlige innspill. Barneombudet og Fylkesmannen har også spilt inn til ekspertgruppen, og jeg vil si at ekspertgruppen i stor grad har vektlagt hensynet til barn og unge, sier Nilssen.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

Mangler plass i friminuttene

– I rapporten kommer det frem at det har vært vanskelig å ivareta smitteverntiltakene på skolen. Kan du si litt mer om det?

– Både i rapporten og fra andre ungdommer og lærere fortelles det at det er en stor utfordring at elevene har fått et begrensa areal på skolen. Kantiner, bibliotek og grupperom er mange steder blitt stengt under pandemien. Elevene blir mer passive og har lite følelse av bevegelsesfrihet. Flere ungdommer påpeker at de får skylda for å spre smitte og blir beskyldt for å ikke ta hensyn. Samtidig legges det ikke til rette for at de skal kunne holde avstand. Det er et stort paradoks, og et brudd på arbeidsmiljøloven deres. Det skal være tilstrekkelig lagt til rette for at de skal kunne begrense smitten, og samtidig føle seg trygge, sier Kristin Oudmayer.

Les også: Lærerne om tiden med hjemmeskole: Tre av fire mener de ikke har fulgt opp sårbare barn godt nok

Artikkelen fortsetter under bildet 

Utvalgte russ fra Asker fikk møte kongefamilien under årets nasjonaldagsfeiring. En annerledes feiring, med god avstand. Mange av ungdommene i rapporten var russ i år. Foto: Lise Åserud / NTB

Ulikt syn på hjemmeskole 

En del unge synes hjemmeskole har vært stressende og demotiverende. De har følt på et stort press om å takle like stort pensum, like mye lekser, få like gode karakterer og greie eksamen, ifølge rapporten.

Ungdommen mener regjeringen burde vurdert andre alternativer enn å stenge skolene. 28,2 prosent sier de ikke fikk hjelp med skolearbeidet, mens 14,6 prosent forteller om manglende hjelpemidler for å ha en tilstrekkelig skolehverdag.

Men noen unge opplevde også hjemmeskole som mindre stressende og fikk ro rundt skolearbeidet. Andre skaffet seg nye hobbyer og noen fikk nye venner.

En jente på 16 beskriver det slik:

«Jeg trivdes egentlig veldig godt med å sitte og jobbe alene. Det synes jeg ikke at mediene la god nok vekt på. Selvfølgelig er det viktig å fokusere på majoriteten, men det har vært godt å ikke ha distraksjoner. Det er mye man kan lære av hjemmeskoleperioden, som at det har vært mer ro og mer tid til å fullføre prosjekter.»

Les også: Barnevernsjef frykter nedstengte skoler (+) 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.