Innenriks

Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

Skoleunger pakkes sammen i nye skolegårder som er mye mindre enn anbefalt. – En like stor helsetrussel mot barn som dårlig inneklima i sin tid var, mener professor.

Bilde 1 av 2

Det må settes av 30 kvadratmeter med utearealer per elev når det skal bygges nytt i grunnskolen, mener forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Smertegrensen går ved 20 kvadratmeter per elev. Blir utearealene mindre enn det, blir resultatet lett asfaltørkener og lite plass til naturinnslag og variert topografi som er særlig viktig for lek og aktivitet, advarer forskerne.

Dette går fram av en rapport utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les også: – Kunnskapen om friluftsliv ser ut til å forvitre

Får en parkeringsplass

Tall som Dagsavisen har innhentet fra Utdanningsetaten i Oslo, viser at barn i hovedstaden blir avspist med utearealer som er langt mindre enn hva NMBU-forskernes smertegrense tilsier, når nye skoleprosjekter gjennomføres.

I de ni seneste prosjektene som omhandler barne- og ungdomsskoler, er det i gjennomsnitt satt av 13,3 kvadratmeter med utearealer per elev. Det tilsvarer omtrent parkeringsplassen for en personbil.

Dette er antallet kvadratmeter som hver elev får boltre seg på, ved de aktuelle skolene, ifølge Utdanningsetaten:

* Ruseløkka: 8,3.

* Slemdal: 9,8.

* Marienlyst: 10.

* Løren: 10,8.

* Uranienborg: 12,4.

* Nordseter: 15.

* Manglerud: 16.

* Årvoll: 18.

* Hasle: 19.

Dagsavisen får i tillegg opplyst at den nye skolen i Bjørvika planlegges med 8 kvadratmeter uteareal per elev.

Les også: Skal lære om jakt i barnehagen

– Plass til dobbeltsenga

Professor Kine Halvorsen Thorén ved NMBU, har vært hovedforfatter for rapporten Helsedirektoratet bestilte om utearealene, ikke bare i skoler, men også i barnehager. For nye barnehager anbefaler forskerne nå at det settes av 25 kvadratmeter med utearealer per barn.

Thorén bruker følgende bilde for å beskrive hva dette handler om:

– Hvis du ikke får plass til dobbeltsenga på soverommet, er soverommet for trangt. Sånn er det med utearealene til barn også. Det må settes av nok plass til det barna ønsker og trenger, understreker hun.

– Hvorfor mener du at små utearealer en like stor helsetrussel mot barn som dårlig inneklima var i sin tid?

– Barn tilbringer mange år i barnehagen og skolen, og barn har behov for lek. Fysisk aktivitet er viktig, også for den motoriske utviklingen. Samtidig vet vi at inaktivitet er et økende folkehelseproblem, svarer Thorén.

– Men hvor skal barna leke og være aktive hvis det ikke finnes gode og varierte utearealer? Likevel blir både skolegårder og utearealer i barnehager stadig mindre, fortsetter hun.

Thorén viser i den anledning til undersøkelser fra både Sverige og Oslo.

- Både skolebarn og barnehagebarn må sikres store nok utearealer, sier professor Kine Halvorsen Thorén ved NMBU, som nå har tatt initiativ til «Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager».

– Både skolebarn og barnehagebarn må sikres store nok utearealer, sier professor Kine Halvorsen Thorén ved NMBU, som nå har tatt initiativ til «Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager». Foto: Håkon Sparre

Koronautfordringer

Behovet for nok plass i skoler og barnehager har blitt aktualisert i og med koronapandemien. Myndighetenes krav om at det skal være minst én meter mellom hver person for å unngå smitte, har ført til store utfordringer ved en rekke skoler med små utearealer. Noen steder har elevene måttet veksle på når de har kunnet være ute.

Ikke bare Oslo, men også flere andre byer i Norge har skoler med trange skolegårder. Et eksempel på dette er Ny-Krohnborg skole i Bergen, hvor det kun er 7 kvadratmeter med utearealer per elev, ifølge Utdanningsnytt.

– Det trengs retningslinjer for utearealene i skoler og barnehager også med tanke på mulige framtidige pandemier, mener Thorén.

Slike retningslinjer, i form av en veileder, kan foreligge ved årsskiftet, samtidig som ny forskrift om miljø og helse i barnehager og skoler sannsynligvis trer i kraft. Det får Dagsavisen opplyst i Helsedirektoratet, som bestilte rapporten fra NMBU.

– Behov for oppdatering

Den forrige rapporten om skolers uteområder var fra 2003 og det var behov for en oppdatering, i følge Helsedirektoratet, som nå også ønsket å studere barnehager. Størrelsen på uteområdene er viktig fordi så mange barn tilbringer så mye tid hver dag i barnehagen og på skolen, opplyser Helsedirektoratet.

– Uteområdene er en viktig arena for blant annet lek, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Utearealene er i tillegg en del av læringsmiljøet på skolen, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

– Ifølge rapporten fra NMBU er også kvalitet på uteområdene viktig, og ikke bare størrelsen på arealene alene. For mange skoler er plassmangel en stor utfordring, og da blir det ekstra viktig å få kunnskap rundt utforming og bruk av utearealer, fortsetter han.

Nasjonal arbeidsgruppe

– Hvordan ser dere på anbefalingene om 30 kvadratmeter per barn i grunnskolen og 25 kvadratmeter per barn i barnehager?

– Helsedirektoratet er i en prosess for å vurdere anbefalingene fra NMBU. Vår vurdering av anbefalingene vil også ses i sammenheng med det pågående arbeidet vi gjør med revidering av veiledningen knyttet til miljørettet helsevern i barnehager og skoler, svarer Linhave.

Slik Thorén vurderer det, er det svært viktig at Helsedirektoratet kommer til den samme konklusjonen som NMBU-forskerne.

For å få størst mulig oppslutning om 30- og 25-kvadratmetersanbefalingen, har hun nå tatt initiativ til «Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager».

Den omfatter så langt Norske landskapsarkitekters forening, den landsomfattende organisasjonen Bad, Park og Idrett, Naturvernforbundet, konsulentfirmaet Lala og Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge.

Les også denne: Manglerud bad er blitt over en halv milliard kroner dyrere

Barn ønsker mer natur

Thorén understreker også at kvadratmeterne som stilles til rådighet utendørs ved nye skoleprosjekter, må fylles opp på best mulig måte.

– Natur og et variert terreng viser seg å være viktig for barna, forteller hun.

Dette underbygges av en ny landsomfattende undersøkelse gjennomført av Ipsos for Norsk Friluftsliv,  blant elever i grunnskolen og videregående skole.

Den viser at fire av ti skoleelever mener det er for lite natur i form av gress, trær, skog eller berg i sin skolegård.

Undersøkelsen ble gjennomført før koronautbruddet.

– Mange undersøkelser viser at barn er mer aktive der det er naturlig skog enn der det er bygd opp og tilrettelagt. De finner på mer fantasifulle leker, og det er mindre krangling og diskusjoner, sier Gunhild Bondevik Størseth, prosjektleder for Friluftsliv i skolen i Norsk Friluftsliv.

– Vi oppfordrer kommunene til å tilrettelegge for større uteområder og naturlige uteområder der det er mulig. Vi oppfordrer også lærerne til å bruke naturen så mye som mulig. Dersom det ikke er natur i skolegården kan de for eksempel lage en tilrettelagt møteplass i nærmeste skogområde. Der kan man holde undervisning i alle fag, fortsetter hun.

– Måtte ha revet bebyggelse

Dette er i tråd med hva Nina Ullestad, fagansvarlig arkitekt i avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten i Oslo kommune, tenker om utfordringene ved små skolegårder.

– Vi har jobbet i mange år med å lage best mulige utearealer for skoler både inne i byen og utover i bydelene. Nå er vi i ferd med å lage en ny veileder, hvor ett at fokusområdene er å få mer natur inn i alle skolegårder. Vi er også opptatt av at skolene må ta i bruk naturen, ved at elevene trekker ut og bruker naturen rundt seg på en mer aktiv måte enn i dag, forteller Ullestad.

– Hvorfor er skolegårdene i Oslo så små at dere må ta i bruk omkringliggende natur?

– Hvis vi skulle ha oppfylt anbefalingen om 30 kvadratmeter utearealer per skoleelev på for eksempel nye Ruseløkka skole, som ligger midt i byen, måtte vi ha kjøpt store arealer i direkte tilknytning til skolen og revet mye eksisterende bebyggelse. Med disse kravene hadde vi ikke fått bygd noen skoler i byen, svarer Ullestad.

– Det er også et økonomisk aspekt ved dette. Tre dekar med ekstra tomt i byen, vil innebære at vi mister flere hundre millioner kroner i inntekter i forbindelse med boligbygging, fortsetter hun.

– Utearealer på taket

– Bjørvika er jo en ny bydel. Hvorfor ble det ikke satt av bedre plass til en skole der, før byggingen av alle de andre byggene ble igangsatt?

– Med 30 kvadratmeter utearealer for hver elev i Bjørvika, ville det ikke blitt mye areal igjen til byutvikling, svarer Ullestad.

– Hvordan ser du på at dette fører til langt mindre utearealer enn det NMBU-forskerne mener er smertegrensen?

– Små utearealer kan kompenseres ved gode kvaliteter på utearealene. Ruseløkka skole er et eksempel på dette. Før var det en asfaltflate der. Nå endres hele strukturen slik at utearealene får høy kvalitet. Det planlegges også utearealer på taket. Det samme skal skje i Bjørvika. Der planlegges hele taket som uteområde for skolen og nærmiljøet, svarer Ullestad.

– Viser ikke koronapandemien at det ikke alltid er mulig å kompensere for små utearealer med god kvalitet på utformingen?

– Dette kan løses med litt færre elever på skolen samtidig, og dager med uteskole i parken, i skogen, i byen. Mye fysisk aktivitet kan også flyttes innendørs, svarer Ullestad.

Mer fra Dagsavisen