Teknologiekspert om «Smittestopp»-appen: – Små sjanser for å lykkes

Saken er oppdatert. 

– Personlig mener jeg at hvis vi skal få hverdagen og friheten tilbake, må flest mulig laste ned denne appen, sa statsminister Erna Solberg da appen «Smittestopp» ble lansert 16. april.

Nøyaktig to måneder senere, 16. juni, var appen deaktivert og alle personopplysninger slettet. Det som av helseminister Bent Høie (H) ble referert til som «et viktig verktøy i vår beredskap til å håndtere koronapandemien», var plutselig fjernet fra verktøykassa.

Mandag denne uka ble det klart at appen skrotes for godt og at regjeringen vil utvikle en ny. 

– Norge tok sjansen ved å være tidlig ute med å forsøke å etablere en smitteapp. Dessverre lyktes vi ikke med det arbeidet. Det har vi lært av. Og nå går vi videre, sa helseminister Bent Høie (H) på mandagens koronapressekonferanse.

Saken fortsetter under bildet. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (midten), helsedirektør Bjørn Guldvog (t.v.) og ass. direktør i Folkehelseinstituttet Gun Peggy Knudsen (t.h.) på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen mandag. Foto: Vidar Ruud/NTB

Les også: Mæland: Veldig provoserende å høre at kriminelle misbruker støtteordninger

På verdensbunnen

Før den ble stengt ned av Datatilsynet 16. juni, hadde «Smittestopp» blitt kraftig kritisert fra flere hold.

EUs personvernråd (EDPB) mente appen brøt med det viktige personvernprinsippet om dataminimering – som betyr at du ikke skal samle inn flere personopplysninger enn nødvendig. Amnesty International rangerte den på bunn i verden sammen med apper fra personvernverstinger som Kuwait og Bahrain. 

Til slutt bestemte Stortinget at appen måtte endres for bedre å ivareta personvernet.

Saken fortsetter under bildet. 

 «Smittestopp» ble lansert i april, men tatt ned igjen kort tid etter. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Ifølge Folkehelseinstituttet kostet det rundt 40 millioner kroner å utvikle appen, som ble lastet ned av 1,5 millioner nordmenn.

Direktør Olav Lysne i SimulaMet, som deltok i dette utviklingsarbeidet, ga appen små sjanser til å overleve da Dagsavisen pratet med ham før nyheten kom om at «Smittestopp» skrotes.

Ifølge Lysne hadde regjeringen tre valg: Gå for smittesporingsverktøyet utviklet av Google og Apple, gjøre ingenting eller restarte en versjon av «Smittestopp» som er justert etter Stortingets vedtak.

– Men det tror jeg blir for vanskelig når motstanden har vært såpass stor, sa Lysne da. 

Mandag kom fasiten: regjeringen vil utvikle en ny app basert på den tekniske løsningen til de to teknologigigantene.

– Vi trenger enda flere virkemidler for å stoppe spredningen av koronaviruset. Regjeringen har derfor besluttet at det skal lages en ny app basert på det internasjonale rammeverket fra Google og Apple. Denne appen er kun for smittesporing, den lagrer ikke data sentralt og er derfor mindre inngripende i personvernet enn Smittestopp var, sa Høie på pressekonferansen.

Utviklingen av den nye appen skal nå legges ut på anbud. FHI anslår at det vil ta åtte uker før den er klar.

– Målet er at appen skal være klar innen utgangen av året, men vi skal bruke tiden som trengs for å sikre god informasjonssikkerhet og god ivaretakelse av personvernet, sier Høie.

Les også: Amnesty mener norsk korona-app er blant de verste i verden

«Lessons learned»

Simula rådet selv regjeringen til å legge bort «Smittestopp» og heller gå for Google/Apple-løsningen. Tiden og pengene som er lagt i å utvikle «Smittestopp» har likevel ikke vært bortkastet, mener Lysne.

– Det som er igjen av dette prosjektet er «lessons learned». Vi er et av få land i verden som har samlet inn denne typen data om befolkningen. Selv om dataene nå er borte, fikk vi nyttig informasjon om hvordan en slik app fungerer, sier han.

Saken fortsetter under bildet. 

Olav Lysne har ledet utviklingen av «Smittestopp». Bildet er tatt i en annen sammenheng. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Den norskutviklede appen benyttet seg av såkalte lokasjonsdata fra GPS som ble lagret sentralt og deretter slettet etter 30 dager. Målet var å kartlegge folks bevegelsesmønster for å sjekke om koronarestriksjonene fungerte, samt å varsle personer som hadde oppholdt seg i nærheten av en koronasmittet.

– GPS-data er tungt problematisk. Det vi nå vet, er at GPS er nødvendig for å samle inn informasjon om hvordan nedstengingen fungerer på befolkningsnivå. Men det er blitt så tungt kritisert at jeg tenker det er vanskelig for myndighetene å gjennomføre. Selv ikke i en situasjon der folk dør, er dette ukontroversielt, sier Lysne.

I likhet med «Smittestopp», benytter Google og Apple seg av bluetooth-teknologi i sitt smittesporingssystem, kalt «Google and Apple Exposure Notification» (ENS). Bluetooth-funksjonen fungerer slik at den fanger opp når to telefoner har vært i nærheten av hverandre.

Forskjellen er at ENS-løsningen verken avslører hvor telefonen befinner seg, og heller ikke lagrer eller deler denne informasjonen med noen andre.

En slik løsning var det ikke mulig å få til i «Smittestopp»-appen, ifølge Lysne i SimulaMet.

– Vi hadde ikke teknologien som trengtes til å lage en app som lot være å samle inn data som deretter ble lagret sentralt. Google og Apple kan gå direkte inn i operativsystemene på telefonen og legge inn endringer der, og det har vist seg å fungere ganske godt. Det hadde ikke vi muligheten til, sier Lysne.

Les også: E-helseloven får ikke flertall på Stortinget

Fryktet storstilt overvåkning 

En som har ytret seg svært kritisk til appen som nå er skrotet, er teknologidirektør Trond Arve Wasskog i selskapet Bekk.

Wasskog var én av over 50 norske eksperter som allerede i mai signerte et opprop hvor de ba Folkehelseinstituttet gå bort fra strategien om å samle inn store mengder data og lagre det i en sentral database, skriver NRK Beta.

Frykten var at dette kunne føre til storstilt overvåkning av samfunnet. I stedet burde Norge dra nytte av ENS-systemet til Google og Apple, mente ekspertene.

ENS ble lansert 10. april, knapt én måned etter at «Smittestopp» ble unnfanget, påpekte Wasskog da Dagsavisen pratet med ham forrige uke.

– Slik vi ser det, var det på dette tidspunktet ganske tydelig at det var små sjanser for å lykkes med «Smittestopp»-appen. Det var vi klare på fra starten, og det var mange som advarte mot konsekvensene av å gå videre med den, sier Wasskog.

Wasskog viser til at flere land både i og utenfor Europa for lengst har begynt å ta i bruk ENS i sitt smittesporingssystem. Norge kan med fordel dra nytte av disse erfaringene, mener Wasskog.

– Vi har vært opptatt av å finne en personvern-vennlig måte å drive smittesporing på, og dette er per definisjon en personvern-vennlig løsning, sier han.

Les også: Slik har apper som TikTok har gjort oss mer ufri: – Henter ut informasjon om oss, og får mer makt (+)

Brukerne må se nytten

Wasskog forteller at det for enhver ny app er utfordrende å skaffe seg mange nok brukere. For få nedlastninger var en viktig grunn til at «Smittestopp» ble en flopp, tror han.

– En nøkkel er å få folk til å se nytten av appen. I dette tilfellet må man vise at den virker og er effektiv, og dokumentere at den stopper smittespredning. Med «Smittestopp» var det såpass mange som advarte mot den i en tidlig fase, at jeg tror folk ble usikre.

Lysne i Simula vedgår at «Smittestopp» hadde problematiske sider ved seg, men understreker samtidig at det her var snakk om nybrottsarbeid.

Til kritikken fra Wasskog svarer Lysne at ENS-løsningen ikke var tilgjengelig for app-utviklere før i mai, og påpeker at Simula anbefalte regjeringen å gå bort fra «Smittestopp» da de første testene fra England viste at denne fungerte.

– Rent teknisk tenker jeg at det å få utviklet et system som ingen har erfaring med i løpet av fem uker, og få 1,5 millioner nedlastninger uten vesentlige driftsproblemer, er en prestasjon. Men det er ikke det som blir historien til «Smittestopp». Og det lever vi godt med, sier han.

Les også: «Man bør dessverre heller være paranoid enn naiv på nettet»

Etterlyser digitale verktøy 

En som virkelig har sett frem til å få digital drahjelp i smittesporingsarbeidet, er Oslos helsebyråd Robert Steen (Ap).

–  Jeg vet at Tyskland har stor suksess med sin app, så jeg undrer meg på hvorfor vi fremdeles ikke har den på plass, sa Steen til NTB forrige helg.

Siden da har smittetallene i hovedstaden fortsatt å øke og mandag forrige uke ble det innført nye restriksjoner for å forsøke å holde smittespredningen i sjakk.

Smittesporingsarbeidet er enormt ressurskrevende, forteller Steen.

– Når smittetallene nå øker, begynner trykket på smittesporingskapasiteten vår å kjennes ubehagelig, sier helsebyråden til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet. 

Helsebyråd Robert Steen etterlyser en smittesporingsapp som kan avlaste kommunen. Her er han ved en teststasjon for studenter ved Universitetet i Oslo. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Ifølge Steen må mange av kommunens sykepleiere og hjelpepleiere dedikere all sin tid til dette arbeidet. Som eksempel på hvor omfattende det er, trekker han fram koronautbruddene i sommer etter en rekke fester i bydel Vestre Aker. Ved et tilfelle ble 50 festdeltakere smittet, og 250 nærkontakter måtte spores opp. Til denne jobben trengtes det 50-60 personer, anslår Steen.

– Vi hadde 310 smittede i Oslo i forrige uke. Da kan du tenke deg hva slags trøkk smittesporerne utsettes for, sier Steen.

Les også: Utsetter løfter om skolemat og kollektivpriser: Slik blir Oslo i 2021    

– Kun et supplement 

Hvorvidt helsebyråden får ønsket sitt oppfylt, er imidlertid usikkert, skal vi tro Lysne i SimulaMet. Han tror ikke ENS-verktøyet til Google og Apple vil være like nyttig som «Smittestopp» kunne blitt.

– «Smittestopp» var et godt supplement til kommunene fordi den i løpet av en halvtime ga informasjon om hvem som kunne være smittet. Det er et aspekt Google/Apple-versjonen ikke kan følge opp. Den varsler personer som har vært i nærheten av en smittet, men kommunene får ikke denne informasjonen. Så den vil ikke avlaste smittesporerne, sier Lysne.

Heller ikke Wasskog tror Google/Apple-teknologien vil erstatte manuell smittesporing med det første. Men det ville heller ikke «Smittestopp» gjort, mener han.

– Denne teknologien er kun et supplement. Den kan kanskje brukes til å spore opp enda flere nærkontakter, men jeg tror man trenger utbredt testing og tradisjonell smittesporing i tillegg, sier Wasskog og tilføyer:

– Så kommunene kunne sikkert med fordel fått de millionene i stedet.

Assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI understreket på mandagens pressekonferanse at det også er noen utfordringer med Google/Apple-løsningen, skriver NTB.

Saken fortsetter under bildet. 

Gun Peggy Knudsen i FHI. Foto: Vidar Ruud/NTB

Blant annet risikerer man å få en relativt stor andel av falske positiver og falske negativer, altså at folk blir varslet om at de har vært nær koronasmittede uten å ha vært det, eller at de ikke blir varslet, selv om de har vært det.

– Derfor er det viktig å fortsette med manuell smittesporing og viktig at informasjonen i varselet tar høyde for usikkerheten, sier Knudsen.

Helsebyråd Steen har imidlertid ikke gitt opp håpet.

– Jeg tenker fortsatt at teknologien både kan avlaste og kvalitetsheve smittesporing selv om den på kort sikt kanskje ikke kan eliminere alle manuelle oppgaver. Her gjelder det å bygge beredskap, sier han.

Les også: Her har minst en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave? (+)

FAKTA OM «SMITTESTOPP»

* Folkehelseinstituttet lanserte appen 16. april med Trondheim, Tromsø og Drammen som testkommuner.

* Et av formålene med appen var at helsemyndighetene raskt og automatisk kan varsle personer som kan ha vært utsatt for smitte fra koronavirus.

* I tillegg kan appen gi data om hvordan befolkningen beveger seg. Den vil også gjøre det lettere å vurdere hvordan smitteverntiltakene virker.

* Etter lanseringen er appen lastet ned av 1.600.000 personer i Norge. I midten av juni var antall aktive brukere under 600.000.

* En ekspertgruppe konkluderte 20. mai med at sikkerhet og personvern ikke er godt nok ivaretatt i appen. De anbefalte blant annet å fjerne all data man ikke trenger for å drive med kontaktsporing.

* 15. juni: Folkehelseinstituttet sletter alle data fra appen etter å ha fått varsel om midlertidig forbud mot datainnsamling i Smittestopp fra Datatilsynet.

* 16. juni ble regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om å dele appen i to, én del for smittesporing og én for å innhente kunnskap, og at det skal være to ulike samtykker for delene.

* 7. juli fikk Folkehelseinstituttet midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger i Smittestopp. Datatilsynet mente appens nytteverdi ikke er dokumentert.