Apper som TikTok har gjort oss mer ufri, mener forfatter. Slik kan vi ta makta tilbake.

Nylig truet president Donald Trump å blokkere bruk av appen TikTok i USA med påstander om at den utgjør en sikkerhetstrussel fordi den lagrer informasjon om amerikanske brukere for kinesiske myndigheter. At en tilsynelatende uskyldig app der ungdom deler videoer og bilder skulle være nok til å true et rikes sikkerhet oppleves som uvirkelig for mange. Hva med norske brukere, er deres aktivitet også en trussel for landet?

–  TikTok er en app som mange barn og ungdom elsker, fordi det er gøy. Men det er også mye alvor bak, fordi det handler om hvordan store selskaper bruker den typen apper til å hente ut informasjon om oss og få enda mer makt på områder som har betydning for våre liv, sier Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Plattform- og overvåkningsøkonomi

Hilde Nagell er statsviter og nylig ga hun ut boka «Digital revolusjon. Hvordan ta makten og friheten tilbake». Her skriver hun om all data vi legger igjen på nettet, og hvordan den brukes. Hovedbudskapet i er at internett, som på mange områder har gjort livene våre mye enklere, også har bidratt til å flytte makt til private teknologiselskaper. Og selvom hun hevder datainformasjon bør ses på som et kollektivt gode mener hun at nettet som i utgangspunktet var et stort demokratiseringsprosjekt, rett og slett har gjort oss mindre fri.
–  Det er ikke teknologien i seg selv som har skapt dette. Det er hvordan noen private selskaper og noen enkeltpersoner har tatt den i bruk. Det er gjort at vi har fått en reklamefinansiert forretningsmodell der tjenestene for oss er gratis, men vi betaler med våre brukerdata, sier Hilde Nagell og legger til:
– Det ligger stor makt i å kontrollere de digitale plattformene og sitte på så store mengder informasjon basert på våre brukerdata. Samtidig har vi lite innsyn i hva som egentlig styrer algoritmene.

Les også: – Du kan bruke samme metode for å overtale gisseltakere og å få unger til å skru av Playstation

Cookies

Når klikket du på en cookie sist? Informasjonskapsler er noe de fleste klikker «godta» på flere ganger om dagen.
–  Men, hva er det som skjer bak der, da? Jo, ikke bare er dette noe som gjør noen selskaper veldig rike, det skaper nye markeder som vi ikke ser, sier Hilde Nagell.

Det er dette som kalles plattformøkonomi, og som har gjort enkelte aktører – som Google, Amazon og Facebook så store og mektige.
–  Mange av de mest populære plattformene er reklamefinansierte, men de tjener også godt på at det  samles inn data som selges videre. Du ser at du kanskje skal kjøpe deg en kjole, og er oppmerksom nok til å se at plutselig får du masse reklame for akkurat den typen kjole. Men det du ikke ser er alle disse selskapene som henter inn de dataene og som kan bruke dem neste gang til å presentere noe helt annet for deg i en helt annen sammenheng, forklarer hun.

Google er rigget

Du tror kanskje at et googlesøk er nøytralt? Det er det ikke. Google skaper skiller når det gjelder kunnskap, og har også gitt oss en helt ny yrkesgruppe: «skyggearbeidere».
–  Googlesøket gir resultater ut fra hva du ellers har klikket på. Om en familie googler mye på politikk og faktaspørsmål og en annen familie googler kun på spill, så vil de får de fullstendig forskjellig informasjon, som igjen skaper skiller, sier Hilde Nagell.
– Det sitter altså folk og rigger googlesøkene manuelt?
–  Ja, det sitter fysiske mennesker og plotter inn og trykker og trykker for å få googlesøk opp. Denne typen arbeidskraft har blitt kalt «Ghost workers» eller skyggearbeidere. De er gjerne ansatt på korttidskontrakter og utfører arbeid som å sortere, merke og moderere innhold.

Les også: Tiktok går klar av kritisk søkelys i Norge: Ingen har vurdert sikkerheten

Vil ha myndighetene på banen

For å komme den kommersielle maktdominansen på nettet til livs mener Hilde Nagell at det offentlige bør påta seg å utvikle en nasjonal infrastruktur for deling av data. Og at vi som forbrukere bør stille krav til deling av personlig informasjon. Bare slik kan vi ta tilbake demokatisk kontroll og eierskap over slike data.

– Vi skal være litt forsiktige med å dele data med de store selskapene og antakelig burde vi stille mer krav når vi gjør det. Men vi bør også dele mer data til kollektive formål, som for eksempel å bidra til utbedring av helsetjenester, forskning eller bedre transport og så videre. Brukt riktig ligger det et enormt potensial i den verdien data kan ha, dersom den brukes til noe som gagner samfunnet og oss alle, sier Hilde Nagell.

Men å stole på myndighetene, er det alltid klokt? Et kjernebudskap i Nagells bok er at den nordiske modellen med høy tillit, små forskjeller, en digital befolkning og god dialog mellom partene i arbeidslivet gjør oss bedre rustet til å dele data og digitalisere på en måte som er demokratisk.
– Fagbevegelsen er viktigere enn på lenge, for å beskytte arbeidsforholdene i den digitale økonomien, men også for å kreve innsyn i algoritmer og mot overvåking på arbeidsplassen, sier Hilde Nagell.

Data-borgere

–  «Data-borger» er også et begrep jeg vil bruke- vi er vant til å være forbrukere av offentlige tjenester, men vi må også ta rollen som databorgere og kreve at teknologien og bruk av data gavner samfunnet og demokratiet, sier Hilde Nagell.

– Og du, til alle foreldre og andre som nå er bekymret: bør vi melde oss ut av sosiale medier a la TikTok?
–  For veldig mange er jo ikke det et valg det er så lett å ta alene, sier Hilde Nagell.
–  For et halvt års tid siden prøvde jeg å bruke WT.Social, en plattform lansert av en av gründerne til Wikipedia som et alternativ til Facebook. Men mine bekjente, foreldre på skolen, jobb-kollegaene, aller bruker Facebook. Jeg intervjuet tekno-sosiologen Zeynep Tufekci som mener vi må betrakte det som skjer med oppmerksomheten vår på skjerm som en felles utfordring, ikke som et valg hvert enkelt av oss skal være nødt til å ta. Det er miljøet vi møter, for eksempel på YouTube, det er noe galt med og som vi må endre.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Faktaboks:
* Tiktok er en app der brukere kan dele korte videoer.
* Appene passerte 2 milliarder nedlastinger i vår og har rundt 800 millioner aktive brukere.
* Tiktok eies av Byte Dance, et kinesisk selskap med hovedkontor i Beijing. Byte Dance ble grunnlagt i 2012 av Zhang Yiming.
* Byte Dance kjøpte opp det sosiale nettverket Musical.ly i 2017. Byte Dance hadde på dette tidspunktet allerede lansert Tiktok. Året etter ble alle kontoer på Musical.ly overført til Tiktok.
* Tiktok er ikke tilgjengelig i Kina. Der tilbyr Byte Dance i stedet søsterappen Douyin.
Kildre: NTB, BBC