Generalsekretær i Dysleksi Norge: – Mange barn er gode til å skjule vanskene sine

– Internasjonalt er 8.september FNs «Literacy Day», sier Solem og understreker at på denne dagen feires alle de tre spesifikke lærevanskene: dysleksi, dyskalkuli og SSV, såkalt spesifikke språkvansker.
 
– I Norge er dysleksiens dag i stor grad en lokal dag. Vi har mange lokallag og pleier å ha trivelige folk på stand som deler ut informasjon, men 2020 ble jo litt annerledes enn forventet, sier Solem.
 
Solem mener Norge har kommet langt i et inkluderende syn på spesifikke lærevansker. Likevel mener hun det er viktig å nå ut med informasjon, særlig til barn og unge.
 
– Barn som opplever spesifikke lærevansker føler seg ofte dumme. Det er de ikke. Vi prøver å fortelle at dette handler om noe annet. Det er veldig viktig å gi barn og unge oppfølging sier Solem og understreker:
 
– Det er ikke sånn at vi maler et stakkarslig bilde av mennesker med spesifikke lærevansker, tvert imot. Det er ikke sånn at de ikke kan lære, de trenger rett og slett litt tilrettelegging og støtte for å få vist sitt potensiale.

Les også: Kommentar: Et barn eller et problem?

Ifølge Dysleksi Norges hjemmesider har over én million nordmenn generelt svake ferdigheter i lesing og matte. Av disse er det noen som har vedvarende vansker på tross av at de har fått normal opplæring og har normale evner. Det er dette man gjerne kaller spesifikke lærevansker.

– Det er forskjell på å lese dårlig og å ha dysleksi, og det er forskjell på å slite i matte og ha dyskalkuli, sier Solem.

– Man tror at opptil fem prosent av befolkningen har dysleksi og fem prosent har dyskalkuli. I tillegg er det opptil fem prosent som har spesifikke språkvansker, sier Solem som påpeker at mange kan ha både lese-og skrivevansker og mattevansker, så man regner med at omtrent ti prosent av befolkningen i Norge har en eller flere typer spesifikke lærevansker.

Caroline Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge. Foto: Privat/ Dysleksi Norge

Mer forståelse

Økt oppmerksomhet rundt lærevansker har vært et gode ifølge Solem. Hun tror også de siste års teknologiske utvikling har gjort at det er enklere å tilrettelegge for de som sliter:

– Jeg tror teknologi og digitalisering har åpnet muligheter for tilrettelegging i skolen, det har blitt bedre de siste årene. Men, vi hører dessverre for mange historier. Det er mennesker som går gjennom videregående skole uten å bli utredet den dag i dag, sier Solem.

– Det har nok også blitt mer forståelse. Det er færre barn i dag som får beskjed om at de er dumme, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Solem og påpeker at det er mulig å oppdage og utrede disse vanskene allerede i andre-og tredjeklasse på barneskolen.
 
– Mange barn er gode til å skjule vanskene sine, de fanges rett og slett ikke opp fordi de jobber så mye, sier Solem.

Les også: En pappas frykt ved skolestart

Ulik grad av tilrettelegging

Norske universiteter og høyskoler har ulik grad av tilrettelegging for de som sliter med ulike former for spesifikke lærevansker, men i følge Solem er det mange som velger å ta høyere utdanning.
 
– Heldigvis er det mange som studerer. Det er gledelig. Det er viktig å få frem at det å ha ulike spesifikke lærevansker ikke har noe å si for om man er akademisk anlagt eller ikke. Det er ikke dysleksien som avgjør hvor man skal gå videre, sier Solem.
 
Det er også store variasjoner av tilrettelegging i det norske arbeidslivet, mener Solem.
– Det er jo ikke sånn problemene er borte fordi man er ferdig på skolen, sier Solem som tror arbeidsgivere kan tjene mye å legge til rette for arbeidstakere med spesifikke lærevansker.

Fakta dysleksi og spesifikke lærevansker:

Av Norges befolkning har:

* Ca. 5 % spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi. (Noen forskere oppgir oppmot 10 %).
* Ca. 5 % har spesifikke matematikkvansker, kalt dyskalkuli.
* Ca. 5 % har spesifikke språkvansker, kalt SSV.
* Anslagene på hvor mange som har spesifikke lærevansker varierer mye. Årsaken til det er blant annet at den enkelte forskningsstudie har ulike kriterier for å benytte diagnosetermene. De fleste anslår omtrent 5 % på hver av vanskene.

* Det er også trolig minst 10 % som har flere av vanskene. Vi vet f.eks. at så mange som 50 % av de som har dysleksi også har dyskalkuli.

Kilde: Dysleksi Norge

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.