Forrige fredag skrev Dagsavisen om planer for en høyhastighetsbane Oslofjorden rundt og fra Oslo til Stockholm/København.
Kostnaden for førstnevnte høyhastighetsbane er beregnet til 96 milliarder kroner. Lignende baner til Stockholm og København kan bli mer enn dobbelt så dyre.
Les også: - Oslo nærmer seg "hjerteinfarkt"
– Opp til 50 prosent
Det avskrekker likevel ikke Den nordiske investeringsbank (NIB), som eksisterer takket være en avtale mellom Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge. Siden 2005 har også Estland, Latvia og Litauen vært medlemmer av banken.
– NIB finansierer prosjekter som forbedrer produktivitet og er til nytte for miljøet i de nordiske og baltiske landene. Så lenge en høyhastighetsbane bidrar til å oppfylle dette mandatet, gitt av de nordiske og baltiske eierlandene, kan NIB vurdere å gi langsiktige lån som dekker opptil 50 prosent av prosjektkostnadene, sier Arild Moen i NIBs kommunikasjonsavdeling, til Dagsavisen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Allerede lån til jernbane
Alf S. Johansen er prosjektkoordinator for EU-prosjektet TENTacle, som står bak de nye høyhastighetsplanene. Han tror det er helt nødvendig med private konsortier for å få realisert ambisjonene om vesentlig raskere tog.
– Vi ser at det politiske systemet ikke klarer å fatte vedtak om så store og lønnsomme investeringer, uttalte Johansen til Dagsavisen fredag.
Han har tro på at målsettingen om private konsortier kan bli virkelighet.
– Flere aktuelle investorer i Norden og fra utlandet synes at dette høres interessant ut, om trygge rammebetingelser kan skapes, opplyser Johansen.
Som Dagsavisen har skrevet tidligere, er Kina blant disse mulige framtidige investorene.
– Også private og offentlige pensjonsfond burde vurdere å investere i nordisk infrastruktur, mener Johansen.
I Sverige har seks partier nå blitt enige om å utrede muligheten til å la de sju pensjonsfondene Ap-fonderna, få investere i høyhastighetsbaner. Dette er ikke tillatt i dag, skriver sverigesnatur.org. Svenske stambaner for høyhastighetstog er beregnet å koste 205 milliarder svenske kroner, men så langt har det ikke blitt enighet om hvor pengene skal komme ifra.
For NIB er investeringer i jernbane på ingen måte noe nytt. De seneste årene har banken blant annet bidratt til:
* SJs kjøp av høyhastighetstoget SJ-3000 (ved et lån på 55 millioner euro).
* Bygging av jernbanelinje i Latvia (50 millioner euro).
* Bygging av flytoglinje i Finland (52 millioner euro).
* Bygging av jernbanelinje i Litauen (50 millioner euro).
– NIB tilbyr lån på konkurransedyktige markedsvilkår til kunder i både privat og offentlig sektor. Mulige prosjekter for finansiering vurderes ut fra et perspektiv om bærekraftig vekst, forteller Moen.
Når det gjelder miljøaspektet ved NIBs virksomhet, så låner banken blant annet ut til prosjekter som leder til:
* Redusert forurensning.
* Ressurseffektivitet.
* Utvikling av ren teknologi.
* Reduksjon av klimaendringer.
Les også: I dialog med Kina om lyntog
Investeringer i Japan
Heller ikke Storebrand er ukjent med investeringer i jernbane. Porteføljen omfatter mer enn et titall selskaper som enten opererer høyhastighetsbaner eller leverer løsninger til drift og utbygging av slike baner. Mest penger er investert i Central Japan Railway (170 millioner kroner) og East Japan Railway, (130 millioner kroner) i lyntogenes hjemland.
– Flere av disse selskapene klassifiserer vi som løsningsselskaper, det vil si selskaper som bidrar med løsninger på verdens bærekraftsutfordringer, sier Bård Bringedal, investeringsdirektør i Storebrand Asset Management.
– Utbygging av lavkarbon transportløsninger, inkludert høyhastighetsbaner, er et av flere bidrag til å for eksempel oppnå målsettinger i Paris-avtalen.
– Kan det bli aktuelt for Storebrand å engasjere seg i utbyggingen av nye høyhastighetsbaner i Norge eller våre naboland?
– Ja, det kan være aktuelt på sikt å investere i utbygningsprosjekter av høyhastighetsbaner i Norge eller våre naboland, og da strukturert som infrastrukturinvesteringer, svarer Bringedal.
– Vi har i dag mandater til å gjøre gjeldsinvesteringer i slike prosjekter, og evaluerer hvordan vi kan strukturere egenkapitalinvesteringer i infrastruktur. En mulig løsning er å investere i eksterne fondsprodukter, hos forvaltere som spesialiserer seg på infrastrukturinvesteringer, og dermed få eksponering mot en bred portefølje av infrastrukturprosjekter. Vi kan også investere direkte i enkeltprosjekter.
Les også: Her er jernbanereform-millionærene
